Publisert 17. oktober 2024
|
Oppdatert 19. oktober 2024
Bilde
LITTERATUR SOM LUKSUS:– Jeg tror mange savner stillhet og tid til å tenke de lange tankene, sier Kristine Dingstad, forlagssjef i St. Olav forlag.
Biskop Erik Varden, forlagssjef Kristine Dingstad og p. Arne Dominique Fjeld ved St. Dominikus kloster i Oslo, hjelper oss å svare på pave Frans sin oppfordring om å lese mer litteratur.
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
Det er de troendes oppgave, og spesielt prestenes, å berøre hjertene til dagens mennesker slik at de er åpne for forkynnelsen av Herren Jesus. Det bidraget som litteraturen og poesien gir, er unikt og verdifullt, skrev pave Frans i et brev til prestestudenter i sommer.
«En god bok åpner sinnet, stimulerer hjertet og forbereder oss på livet». Oppfordringen til å lese litteratur retter pave Frans til alle som er involvert i pastoralt arbeid. Ja, egentlig til alle kristne.Les mer her.
I dag er det slett ikke alle som leser, og mange som egentlig elsker det, leser mindre enn de pleide. Selv forlagssjef i St. Olav Forlag Kristine Dingstad skulle ønske hun oftere satt med en bok enn med mobilen om kvelden.
– Kanskje vi kan hjelpe hverandre til å lese mer? sier hun.
– Når man er sliten, trenger man litt disiplin for å komme i gang, men når man har kommet inn i en bok er det ingenting som kan sammenlignes. Det er en grunn for at man sier at bøker «slukes».
– Men hvordan begynne? Eller hvordan begynne på nytt igjen?
P. Arne Fjelds, biskop Erik Varden og forlagssjef Kristine Dingstad sine lesetips til prestestudenter (og andre) finnes nederst i saken.
LESENDE MARIA: «The Virgin and Child» av William Dyce (1806-1864). Wikimedia.
Visdomstradisjon
Bilde
Skjønnlitteraturen overfører visdom fra et menneske til et annet på en måte som ingen andre sjangere gjør, sier Kristine Dingstad. Det gleder henne at vi har en pave som forstår litteraturens viktige rolle, også i en undervisningssammenheng.
– Vi burde bruke skjønnlitteratur i mye større grad overfor våre barn og unge, sier hun.
– Litteraturen lærer oss å forholde oss til oss selv og til andre mennesker på en måte som ikke en lærebok, katekese eller en preken kan.
Kristine vokste opp med lesende foreldre og ble foret litteratur gjennom hele oppveksten. Moren saumfarte loppemarkedene for å sørge for at de hadde god litteratur i bokhyllene. Som barn leste hun eventyr, fabler, dikt og rim og regler, men også Frøken Detektiv, Hardy-guttene, Bobsey-barna og Anne-Cath. Vestly.
– Hvis man ikke leste mye som barn, men vil begynne som voksen, tenker du at krim kan være en inngang til bøkenes verden?
– Jeg leser ikke krim selv, men det er påfallende mye god katolsk krim! G. K. Chestertons «Father Brown» er et eksempel på det.
Selv gikk Kristine fra barnebøkene til de store russiske og norske forfatterne. Som en smådeprimert og eksistensielt søkende 16 åring, fant hun rom for utforskertrangen hos Fjodor Dostojevskij, Lev Tolstoj og Sigrid Undset. Skjønnlitteraturen gjorde henne mindre ensom og ga henne noen å sparre med.
– Men det som kanskje gjorde aller mest inntrykk på meg som ung var Tarjei Vesaas. Det var noe med hans fokus på det lille, sårbare mennesket i den store verden som rørte meg dypt.
«Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde, og – om mulig – si et par fornuftige ord.»
Johann Wolfgang von Goethe
Investering for livet
Hun forteller at hun som ung søkte og fikk mye både emosjonell og intellektuell stimulanse fra bøkene. Litteraturen tilførte en ekstra dimensjon.
– Den hjalp meg å vokse opp rett og slett, på alle mulige måter.
– De store romanene lever med deg et helt liv, og det åpner seg stadig nye dybder som gjør de relevante på forskjellige måter i forskjellige perioder av livet.
– Spesielt romaner som «Kristin Lavransdatter» av Sigrid Undset gir veldig forskjellige leseropplevelser i forskjellige aldre.
LYDBØKER: Kristine Dingstad tror bøker trykket på papir gir oss enda mer enn lydbøker, men noen ganger kan lydbøker være en god introduksjon. «Septologien» av Jon Fosse er et eksempel på det.
Bilde
Underholdning på skjerm kan ikke sammenlignes
Mye lesing på jobb som forlagssjef og med distraksjoner som mobil, film og tv-serier, stjeles det mye fra lesetiden, forteller Kristine. Hun savner hvor mye hun leste i ungdomstiden. Til tross for at TV-serien har vært omtalt som «den nye romanen», tror ikke Kristine dette en gang kan sammenlignes.
– Når du leser, må du være mye mer kreativ og du må ta stilling til fortolkningen av historien selv, derfor vil litteratur alltid være mye mer stimulerende. I en film er mye mer av historien allerede gitt; det er kanskje derfor det oppleves mer avslappende.
Det er lettere å ta opp mobilen når man er sliten, enn å sette seg med en bok. Men de gangene hun gjør det, leser de første tunge sidene før hun komme inn i flyten, er det verdt det.
– Jeg tror mange savner stillhet og tid til å tenke de lange tankene.
Lesing var også tidtrøyte før, sier Kristine, og stiller spørsmål ved hva vi mister når vi tyr til andre ting for å fylle tiden.
– I brevet sier pave Frans at å lese litteratur gjør det lettere å sette seg inn i andres historie. Er det naivt å tenke at vi har mer tilgang på verden fordi vi har internett og smarttelefoner?
– Ja, absolutt. Nå har vi en titte-mentalitet. Vi er mer opptatt av å få vite siste nytt, og å dømme. Med en bok må du være tålmodig, du må virkelig puste og ikke bare rushe videre, sier Kristine.
– Det finnes ikke et dannet menneske som ikke har lest litteratur, og dannelse er viktig. Det handler om å være den beste versjonen av seg selv i denne verden. Jeg er bekymret for unge mennesker om ikke leser. Jeg tror det er vanskelig å forstå verden uten skjønnlitteraturen.
Kristine sier man ofte trenger en dose disiplin i begynnelsen, slik det er med alle ting det er verdt å lære seg, fra fotball til språk, men man må ikke legge fra seg boken før det oppleves lekende lett.
– Jeg tror de fleste vil bli overrasket over hvor gøy det er å lese.
Bilde
RUSSERNE: «Notes from the Underground» eller «Opptegnelser fra et kjellerdyp» regnes av mange for å være den første eksistensialistiske romanen.
– Så hva er dine lesetips til prestestudenter og andre som ønsker en inngang inn i litteraturens verden?
– Begynn med noe kort. Begynn med novellene til Gabriel Scott for eksempel, eller dikt!
– Dikt tar veldig lite tid. Man skal ikke rase gjennom et dikt, det er klart, man skal smake litt på det, men det er likevel så innmari overkommelig. Ha en diktsamling tilgjengelig, begynn på side 1.
Kristine trekker selvfølgelig også frem Sigrid Undset.
– Middelalderromanene er enestående, men jeg er også veldig glad i samtidsromanene. «Jenny» er en god inngang, forteller hun.
– Og unge katolikker må lese «Gymnadenia» og «Den brennende busk»!
Begge disse bøkene handler om Paul Selmers vei fra fritenkeriet mot katolisismen og blir sett på som en parallell til Undsets egen trosreise.
– De må leses ikke bare på grunn av det psykologiske dramaet, men også fordi de sier mye om Den katolske kirke i Norge på den tiden.
I år er dessuten året for å lese disse bøkene sier Kristine, siden det i år er hundre år siden Sigrid Undset konverterte til Den katolske kirke.
For prestestudenter vil Kristine spesielt anbefale «Opptegnelser fra et kjellerdyp» av Fjodor Dostojevskij.
– Det er en bok som virkelig rystet innvollene mine! Den handler om syndeskyld, angst og går virkelig inn på dypet av menneskelig elendighet. Den synes jeg alle som skal sitte i skriftestolen etter hvert, skulle lese.
Bilde
ET LIV MED BØKER: P. Arne Fjeld anbefaler å lese bøker sammen med andre. Foto: Ayla Heimly
Søken og dannelse
Pave Frans brev om litteratur er vakkert og typisk for hans omsorg for medmennesker, sier p. Arne Dominique Fjeld ved St. Dominikus kloster i Oslo, og anbefaler alle å lese det.
P. Arne Fjeld gikk Statens Bibliotekskole i 1950-årene. Han forteller at han og vennene hans fra bibliotekskolen fortsatt leser en roman sammen hver måned.
– Det er berikende å høre hva de andre har fått ut av å lese månedens bok, forteller han.
P. Arne Fjelds lesetips
«Kristin Lavransdatter» og «Olav Audunssøn» av Sigrid Undset
Madame Dorthea, gir innblikk i kvinners, og deres barn, betingelser i Norge under dansketiden.
«Brideshead revisited; the sacred and profane memories of Captain Charles Ryder» av Evelyn Waugh.
Alt av svenske Torgny Lindgren
Gilbert Keith Chesterton
Robert Hugh Benson
C. S. Lewis
Graham Greene
Biskop Erik Varden forteller at litteratur har vært (og er!) en vesentlig del av hans åndelige søken.
– Litteratur hjelper oss til å berøre dypet i hva det vil si å være menneske.
Men ingen burde føle seg overveldet av alt man burde lese, sier biskopen.
– Vi skal heller glede oss over at det alltid finnes nye ting å oppdage. Og det gjelder alle.
Bilde
LESEGLEDE:– En norsk prestestudent bør ha kjennskap til særlige nordiske strømninger i åndelighet og sensibilitet, ifølge biskop Erik Varden.
Biskop Erik Vardens lesetips til prestestudenter
En norsk prestestudent bør ha kjennskap til særlige nordiske strømninger i åndelighet og sensibilitet. Han burde lese Selma Lagerlöfs «Jerusalem», Undsets konversjonsromaner «Gymnadenia» og «Den brennende busk», og gjerne Tito Collianders memoarer.
Og både «En landsbyprests dagbok» av Georges Bernanos, og «Makten og æren» av Graham Green skildrer det prestelige liv, forteller biskop Erik.
Han legger også til essayistikken til: Rieber-Mohn, Ranheimsæter, Knoff og Vallquist.
