TAKTIL: Berøring er en av dimensjonene i den ikonkunsten som Bentein Baardson er blitt inspirert av.»
Det lyser mot den som trer inn i Bentein Baardsons debututstilling i Blank Gallerier i Oslo.
TEKST OG FOTO: NILS HEYERDAHL
Mot mørke bakgrunner i tre eksploderer sollys i disse maleriene, og blir til gjenskinn i den øvrige billedflatens farger og linjer. Her er åpenbare forbindelser til en dypt forankret kristen billedtradisjon, men samtidig står maleriene frem med et umiskjennelig moderne uttrykk. Utstillingen «Kryptikon» består av ikon-inspirerte bilder, der skinnende bladgull inngår som et viktig element. Man fornemmer glimt av det sakrale i en sekularisert verden.
OVERRASKENDE
Det er overraskende og uvanlig. Slik også kunstneren er det. Bentein Baardson har en lang og imponerende karriere bak seg i norsk og internasjonal teaterverden som skuespiller, som regissør, som teatersjef. Mange vil huske åpnings- og avslutningsseremonien i OL på Lillehammer i hans regi, og den spektakulære, TV-overførte Peer Gynt-forestillingen ved Keopspyramiden i Egypt i 2006 – samt utallige teater- og filmproduksjoner. Men ikke mange visste at han i det stille og skjulte malte bilder. Inntil det ble synbart gjennom den utstillingen som åpnet få dager før han fylte 71 år. Han må sies å være en moden debutant.
Baardson forteller at han allerede som ung begynte å male. En tid delte han atelier i Kristiansand med sin venn Kjell Nupen, som siden skulle gjøre seg sterkt gjeldende i den norske kunstverden. Men så tok Baardsons livsvei en annen retning. Det var først etter at han for noen år siden fikk diagnosen Parkinson at han satte i gang for fullt med å lage bilder, assistert av kunstneren Patrick Hansson. Sammen har de arbeidet med den krevende bladgull-teknikken.
SAKRALE: Bentein Baardsons bilder betoner med moderne virkemidler ikonenes budskap.
IKON-BUDSKAP
I en tale på åpningen av utstillingen understreket professor Thomas Thiis-Evensen at disse bildene langt fra er kopier av ikoner, men at de med moderne virkemidler betoner ikonenes budskap, et meningsinnhold som synes tapt i vår egen tid. Her er en visjon om det himmelvendte, her er et fokus på det sakrale og her møter vi også det nære og taktile. I bysantinsk tradisjon skulle ikonene bestrykes med hånden, mens man ba. Bentein Baardson nikker bekreftende.
-Hva var det som førte din kunst i denne sakrale retningen?
-Det har nok med min oppvekst å gjøre. Jeg er ikke katolikk selv, men er nesten vokst opp i den katolske kirke i Kristiansand, for jeg hadde en kamerat som var sønn av vaktmesteren i St. Ansgar menighet. Nesten alt som skjedde i kirken var vi med på. Jeg ble tidlig fortrolig med ritualene der. Alle høytidene var en del av mitt liv. Så da jeg skulle uttrykke meg i malekunsten var det helt naturlig at jeg prøvde også å gi et avtrykk av hva jeg opplevde der. Men også annet har spilt avgjørende inn: fascinasjonen over de historiene som fortelles i Bibelen, møtet med ikonkunsten...
-Ser du noen sammenheng mellom teatret og malerkunsten?
-Det gjør jeg. Scenografien, måten man bygger opp det bildet som skuespillerne beveger seg i er jo et maleri i seg selv og en viktig del av fortellingen. Både på teaterscenen og i film har jeg arbeidet med noe av det samme jeg prøver å uttrykke som maler.
MALT I DET STILLE I 50 ÅR
-Du har holdt det godt skjult at du maler!
-Det var ikke meningen å skjule noe, men jeg hadde ikke behov for å si det til noen. Jeg har malt i det stille i 50 år, og det er kanskje den kunstformen som har gitt meg mest. Teatret er befolket av mange mennesker med mange sterke følelser. Da har det vært godt å komme hjem og rense seg selv i ensomhet med pensel og vannfarger. Men så gikk jeg av med pensjon, jeg ble syk og innså at teatrets tid var forbi. Da fikk jeg behov for å mestre noe nytt, og jeg bestemte meg for det jeg har drømt om hele mitt liv: å gå ordentlig inn i kunsten, med oljemaling, bladgullsteknikk og det hele. Det har gitt meg styrke i to og et halvt år. Og mestring. Jeg har ikke satt livet på vent.
FORTELLE DE EVIGE HISTORIER
-Du har fortalt mange, mange historier i din lange karriere. Gjør du det fortsatt?
-Absolutt. Det viktigste for meg er å fortelle de evige historier. Bibelen er en kilde til både fordypning og forståelse. Det kan være naive former og uttrykk, men du verden så rike og uuttømmelige. Her finner du for eksempel mor-barn-temaet som er universelt og evig aktuelt. Jeg prøver rett og slett å sette farge og struktur på disse fantastiske historiene.
Og så ble jeg veldig opptatt av ikon-kunsten, fordi den er nærmest en surrealistisk form. På ganske få centimeter maler ikon-kunstnerne hele universer og binder ofte sammen ulike historier, hendelser eller hellige mennesker. Det er ikke noe logikk i det – derfor kaller jeg det surrealistisk. Og samtidig er det en inderlighet i det som man ikke finner så tydelig i noen annen kunstform, sier Bentein Baardson.
STÅR IKKE LENGE
De eneste mulighet til å se denne utstillingen i Bygdøy Allé 21 i Oslo, er inneværende uke, frem til søndag 10/11. åpningstider tirsdag-fredag 1300-1800, lørdag-søndag 1200-1700.