Kjære søstre og kjære brødre, god jul!
I natt er det igjen blitt fornyet, det mysterium som aldri slutter å overraske og røre oss: Jomfru Maria fødte Jesus, Guds Sønn, hun svøpte ham og la ham i en krybbe. Slik fant gjeterne i Betlehem ham, fulle av glede da englene mens englene sang: «Ære være Gud og fred blant mennesker» (jf. Luk 2,6–14). Fred blant mennesker.
Ja, denne hendelsen, som fant sted for over to tusen år siden, fornyes ved Den hellige ånd, den samme kjærlighetens og livets Ånd, som gjorde Marias skjød fruktbart, og som av hennes kjød formet Jesus. Og i denne tidens lidelser og besvær inkarneres igjen virkelig det evige Frelsesord, som sier til hvert menneske, som sier til hele verden – dette er budskapet: «Jeg elsker deg, jeg tilgir deg, vend tilbake til meg, døren til mitt hjerte står åpent for deg!»
Den hellige døren står for Jesus
Søstre, brødre, døren til Guds hjerte står alltid åpen, la oss vende tilbake til ham! La oss vende tilbake til det hjerte som elsker oss og tilgir oss! La oss bli tilgitt av ham, la oss forsone med ham! Gud tilgir alltid! Gud tilgir alt. La oss bli tilgitt av ham.
Brødre, søstre, vær ikke redde! Døren er åpen, den står på vidt gap! Det er ikke nødvendig å banke på Døren.
Den hellige døren, som jeg åpnet i går kveld her i Peterskirken betyr følgende: Den står for Jesus, Frelsesdøren som er åpen for alle. Jesus er Døren; han er Døren som den barmhjertige Faderen har åpnet midt i verden, midt i historien, slik at vi kan vende tilbake til ham. Alle er vi som bortkomne sauer og trenger en Hyrde og en Dør for å vende tilbake til Faderens hus. Jesus er Hyrden, Jesus er Døren.
Brødre, søstre, vær ikke redde! Døren er åpen, den står på vidt gap! Det er ikke nødvendig å banke på Døren. Den er åpen. Kom! La oss bli forsonet med Gud, og da vil bli forsonet med oss selv og vil kunne forsone oss med hverandre, selv med våre fiender. Guds barmhjertighet makter alt, den løser alle knuter, den river ned alle splittende murer, Guds barmhjertighet oppløser hat og hevnlyst. Kom! Jesus er fredens Dør.
Ofte blir vi stående på dørstokken; vi tør ikke gå over den, fordi det da stilles spørsmål ved oss selv. Å gå inn gjennom Døren krever det offer det er å ta et skritt – et lite offer; ta ett skritt for en så stor ting – å legge bak seg strid og splittelse, for å kunne overgi oss i Barnets åpne armer – det Barnet som er Fredsfyrsten. I denne juletiden, ved begynnelsen på jubelåret, innbyr jeg alle enkeltmennesker, og alle folkeslag og nasjoner til å våge å gå gjennom den Døren, til å bli håpets pilegrimer, å få våpnene til å stilne og å overvinne splittelsene!
Ukraina
Må våpnene stilne i det martrede Ukraina! Må man dristig åpne døren til forhandlinger og til å vise konkret vilje til dialog og møter, for å kunne oppnå en rettferdig og varig fred.
Midt-Østen
Må våpnene stilne i Midt-Østen! Med øynene festet på krybben fra Betlehem tenker jeg på de kristne fellesskapene i Palestina og i Israel, spesielt på den kjære menigheten i Gaza, der den humanitære situasjonen er svært alvorlig. Må det bli våpenhvile, må gislene bli løslatt, og må befolkningen, som er helt utmattet av sult og krig, få hjelp. Jeg er nær også det kristne fellesskapet i Libanon, spesielt i syd, og det i Syria i denne delikate tiden. Må dørene til dialog og fred åpnes i hele regionen, som er øndderevet av konflikter. Og jeg vil her også minne om det libyske folket og oppmuntre dem til å finne løsninger som muliggjør en nasjonal forsoning.
Afrika
Må Frelserens fødsel bringe en håpets tid til familiene til tusenvis av barn som dør av en meslingepidemi i Den demokratiske republikken Kongo, og også til befolkningene øst i det landet og de i Burkina Faso, Mali, Niger og Mosambik. Den humanitære krisen som de er rammet av skyldes hovedsakelig væpnede konflikter og terrorismens svøpe, og den forverres av klimaendringenes ødeleggende virkninger, som fører til tap av menneskeliv og til at millioner av mennesker blir drevet på flukt. Jeg tenker også på befolkningene i landene i Afrikas horn. For dem bønnfaller jeg om fred, samdrektighet og søskenskap. Må Den høyestes Sønn støtte det internasjonal samfunn i deres innsats for å lette tilgangen til humanitær hjelp for sivilbefolkningen i Sudan og for å få i gang forhandlinger for en våpenhvile.
Myanmar
Må julebudskapet bringe trøst til innbyggerne i Myanmar, som på grunn av stadige væpnede kamper utsettes for store lidelser og er nødt til å flykte fra sine hjem.
Amerika
Må Jesusbarnet inspirere de politiske myndigheter og alle mennesker av god vilje på det amerikanske kontintentet til snarest mulig å finne effektive løsninger, i sannhet og rettferd, for å fremme den sosiale harmoni, spesielt er det Haiti, Venezuela, Colombia og Nicaragua jeg har i tankene Må man spesielt i dette jubelåret søke å fremme det felles gode og å gjenoppdage hvert enkelt menneskes verdighet og slik overvinne de politiske splittelsene.
Kypros
Må jubelåret være en anledning til å rive ned alle skillemurer: ideologiske skillemurer, som det politiske liv ofte er preget av, og også fysiske skillemurer, som den delingen som i mer enn femti år har berørt Kypros og revet i stykker øyas menneskelige og sosiale vev. Jeg håper at man kan komme fram til en gjensidig løsning, en løsning som får slutt på splittelsen og samtidig respekterer alle kypriotiske felleskapers rettigheter og verdighet.
Han står og venter oss på dørstokken. Han venter på hver av oss, spesielt på de svakeste: Han venter på barna, på alle barn som lider på grunn av krig og sult.
Se paven åpne De hellige dører
Jesus venter spesielt på alle dem som har det vondt
Jesus, Guds evige menneskevordne Ord, er den vidåpne Døren, han er den vidåpne Døren som vi er invitert til å gå gjennom for å gjenoppdage meningen med vår tilværelse og ethvert livs sakralitet – ethvert menneskeliv er hellig , og for å finne tilbake til menneskefamiliens grunnverdier. Han står og venter oss på dørstokken. Han venter på hver av oss, spesielt på de svakeste: Han venter på barna, på alle barn som lider på grunn av krig og sult. Han venter på eldre, som ofte er nødt til å leve i ensomhet og forlatthet. Han venter på dem som har mistet sitt hjem eller som er på flukt fra sitt eget land i forsøk på å finne en trygg havn. Han venter på dem som har mistet sitt arbeid eller som ikke finner arbeid. Han venter på fengelsinnsatte som til tross for alt, forblir Guds barn, alltid Guds barn. Han venter på dem som blir forfulgt på grunn av sin tro. Dem er det mange av.
Han kom for å helbrede oss og tilgi oss. Håpets pilegrimer, la oss gå ut og møte ham! La oss åpne våre hjertedører for ham.
Takk til alle som oppofrer seg
På denne festdagen må vi takke alle dem som stille og trofast oppofrer seg for det gode: Jeg tenker på foreldre, på oppdragere, på lærere, som har det store ansvar det er å forme de fremtidige generasjoner. Jeg tenker på helsearbeidere, på ordensmakter, på dem som virker i veldedige organisasjoner, spesielt på alle misjonærene rundt omkring i verden, som bringer lys og trøst til mange mennesker i vanskeligheter. Til alle dem vil vi si: Takk!
