Onsdag 29. januar starter Oslo katolske bispedømmes pilegrimsreise til Roma i anledning jubelåret 2025. Både de som deltar og andre har muligheten til å oppnå «jubelårsavlat» ved å oppfylle visse kriterier i tråd med et dekret fra Det apostoliske pønitentiariat (Vatikanets skriftemålsdomstol).
Begrepet «avlat» (indulgentia), hvor det kommer fra og hva det innebærer, er kanskje ukjent eller i hvert fall ikke helt klart for en del katolikker så vel som ikke-katolikker i Norge.
Hva er avlat?
P. Pål Bratbak, som skal være med på valfarten til Roma, er tydelig på hva avlat ikke er: Det er ikke absolusjon eller syndsforlatelse, som man får av presten i skriftemålet eller ved å be Gud om tilgivelse når det gjelder mindre alvorlige synder.
– Så hva er egentlig avlat?
– Katekismen definerer det veldig greit: «Avlat er ettergivelse overfor Gud av timelig straff for synder hvor skylden allerede er slettet ut» (KKK 1471). Det er ikke så enkelt at vi kan gjøre som vi vil, gå og skrifte og så er det ingen konsekvenser av det vi gjorde.
P. Pål forklarer at synd har konsekvenser på to plan: evige og timelige. En alvorlig synd ødelegger menneskets samfunn med Gud, og dermed følger det som kalles den evige straff. Denne straffen ettergis ved tilgivelse i skriftemålet, og det er derfor man må skrifte alvorlige synder.
– I tillegg har vi det som kalles «timelig» (ikke-evig) straff. All synd skaper både avstand fra Gud og «gørr» i våre mellommenneskelige relasjoner. Det betyr at det fortsatt finnes konsekvenser, selv etter at synden er tilgitt. Synden bærer med seg ting vi må gjøre opp for, og det er der boten etter skriftemålet kommer inn.
– Hva er forholdet mellom bot og avlat?
– Det er vanskelig å måle ut nøyaktig hvor mye bot som skal til etter et skriftemål. Her må vi prester utvise skjønn. Vi har ikke lister som sier at hvis du har droppet søndagsmessen fire ganger skal du si så og så mange bønner, og så har du gjort opp for deg. Vi kan ikke nærme oss disse tingene så matematisk, som om det var et regnestykke.
Etter Det annet vatikankonsil sluttet Kirken å snakke om avlat for et bestemt antall dager, som forøvrig svarte til dager med bot – ikke dager i skjærsilden. Nå beskrives all avlat enten som «delvis» eller «fullstendig», som fastlagt av den hellige pave Paul VI i den apostoliske konstitusjonen Indulgentiarum Doctrina fra 1967.
– «Har jeg gjort nok bot i forhold til det syndige jeg har gjort?» kan man gå og gruble på. Avlat, på den annen side, er en mulighet til virkelig å nullstille seg. Når man har fått avlat, trenger man ikke å gå og gruble lenger. Har man oppfylt kriteriene som kreves for avlat, kan man vite det med sikkerhet, sier p. Pål.
– Hvor kommer Kirkens myndighet til å gi avlat fra?
– Det er tre bibelske ting som ligger til grunn. Det første er nøkkelmakten, som Peter får av Jesus: «Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Matt 16,19). Det vil si at paven som Peters etterfølger har myndighet til å løse, eller ettergi, straff for synder.
– Det andre er den katolske kirkeforståelsen, som er grunnleggende for å forstå dette med avlat i det hele tatt. Vi er ikke bare individer; som døpte er vi alle lemmer på den samme kroppen, Kristi kropp. Ingen av våre handlinger, hverken positive eller negative, gjelder bare oss selv. Det vi gjør, vil alltid påvirke hele kroppen: «For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg» (1 Kor 12,26).
Kirkens skattkammer
Katekismen lærer at Kirken, når den gir avlat, «fordeler og ved sin myndighet anvender den skatt av godtgjørelser Kristus og de hellige har vunnet» (KKK 1471). P. Pål beskriver dette som en slags «felles bonusordning», der Kirkens medlemmer opptjener seg bonuspoeng som også kan overføres til andre. Det er Kirken som administrerer bonuspoengene, det vil si avlaten, og sier hva som kreves for å få den.
Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og makk ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller makk ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. (Matt 6,19–20)
– Det tredje er at timelig straff er en konsekvens av våre synder. For eksempel: Moses led ikke evig straff for å ha vært ulydig mot Gud, men måtte likevel lide den timelige straffen det var å «ikke få føre denne forsamlingen inn i landet som jeg har gitt dem» (4 Mos 20,12).
P. Pål peker også på lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren. Jesus forteller om en tjener som skyldte ti tusen talenter og ba sin herre om barmhjertighet. Herren slapp ham fri og etterga hele gjelden (Matt 18,27). Senere var den samme tjeneren ubarmhjertig mot andre tjenere som skyldte ham penger. Da herren oppdaget dette, satte han tjeneren i fengsel til han hadde tilbakebetalt gjelden (v. 34).
– Dette viser at våre handlinger har konsekvenser som må gjøres opp for. Når du synder, skader du ikke bare forholdet mellom deg og Gud og den du synder mot, men du påfører hele Kirken en skavank. Ved å få tilgivelse løses du fra den ultimate konsekvensen av det, men du skal fortsatt gjøre noe godt som bøter på skaden.
– Det er så uprotestantisk å tenke sånn at jeg skjønner at mange har problemer med det, sier p. Pål.
Delvis eller fullstendig
Ifølge katekismen kan avlat være «delvis eller fullstendig, alt etter som den helt eller delvis fritar for den timelige straff som skal sones for synd» (KKK 1471). I jubelåret 2025 er det knyttet et løfte om fullstendig avlat til å gå gjennom den hellige døren i en av de fire pavelige basilikaene i Roma.
– Vil det si at man får avlaten «automatisk», simpelthen ved å gå gjennom en av de hellige dørene?
– Nei, du må ha oppfylt de vanlige kriteriene for avlat: Å gå til skriftemål for å være i nådens stand, motta kommunion og be for pavens intensjoner (vanligvis et Fader vår, Hill deg Maria og Ære være Faderen), fremsi trosbekjennelsen og gjøre en god gjerning for kroppen – det vil si Kirken, sier p. Pål.
– Slik jeg forstår det, utgjør det å gå inn gjennom døren en bekreftelse på avlaten. Du viser også ved noe konkret du gjør at du vil følge Kristus enda mer helhjertet. Det er ikke døren i seg selv som gir deg avlat, for døren er ikke magisk. Den symboliserer Kristus som sier:
«Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.» (Joh 10,7.9)
Det apostoliske pønitentiariat beskriver kriteriene for fullstendig avlat som følger: «Alle troende – som etter oppriktig anger og fri fra enhver frivillig tilbøyelighet til synd, drevet av kjærlighetens ånd, i løpet av det hellige året har renset seg i botens sakrament og blitt styrket av den hellige kommunion, samt som ber i henhold til den hellige fars intensjoner – kan fra Kirkens skattkammer oppnå en fullstendig avlat (plenaravlat), tilgivelse og ettergivelse for alle sine synder, en gave som kan gis videre til sjeler i skjærsilden gjennom forbønn.»
I Indulgentiarum Doctrina skriver den hellige pave Paul VI at man kan oppnå delvis avlat hvis kriteriene for fullstendig avlat ikke er helt oppfylt, eller ved å utføre fromme gjerninger: «De troende som med andakt bruker en fromhetsgjenstand (krusifiks, kors, rosenkrans, skapular eller medaljong) som er velsignet av en prest, kan oppnå delvis avlat» (nr. 17).
Kan oppnås for andre
Ifølge dekretet om jubelårsavlat fra Det apostoliske pønitentiariat, kan avlaten gis videre til avdøde sjeler i skjærsilden. Fullstendig avlat kan oppnås én gang om dagen for en selv, og én gang til for en avdød (ved å motta kommunion to ganger).
Man kan også oppnå fullstendig avlat ved å utføre barmhjertighetsgjerninger, som å besøke eldre eller syke mennesker.
– Dette går tilbake til tanken om at vi alle er forbundet med hverandre. Før folk drar på pilegrimsreise kan de tenke at dette ikke bare er noe de gjør for seg selv, men noe de kan gjøre for andre og for hele Kirken, sier p. Pål.
– Hvordan vil du forklare skjærsilden?
– Vi nærmer oss ikke frelsen fra et juridisk perspektiv, som jeg tror er litt mer vektlagt i en protestantisk tilnærming til frelsen. Vi kan ikke være simul justus et peccator («samtidig rettferdig og synder») foran Gud, for intet urent kan se Gud og leve. Frelsen handler om helliggjørelse, og det innebærer å gjøre opp for det du har påført deg selv og Kirken av sår gjennom livet.
P. Pål forklarer at man må være hellig, hel, for å se Gud og være med ham. Her kommer skjærsilden inn, som en renselse der man får muligheten til å bli hellig i den grad man ikke klarte å bli det i dette livet. Det man renses for, er de timelige konsekvensene av synd.
Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre. (Matt 5,25–26)
Ikke til salgs
Avlat fikk et svært dårlig rykte etter den protestantiske reformasjonen, fordi man oppfattet det som om det var mulig å «kjøpe» seg selv og andre ut av skjærsilden. En kjent setning ble tilskrevet den tyske dominikaneren Johann Tetzel: «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.»
– Er avlat i dag det samme som avlat da?
– Det som var problemet den gangen var at avlat, i hvert fall i folkebevisstheten, ble knyttet opp mot pengegaver. Avlat i seg selv er bare en god ting, men jeg tror det går an å si at det var en uheldig kobling mellom avlatspraksis og penger i kassen. Læren har ikke endret seg, men konsilet i Trient tydeliggjorde at det ikke er noe krav om å gi penger.
Dekretet om avlat fra Tridentinerkonsilets 25. og siste sesjon (4. desember 1563) forordnet at «alle urettmessige fortjenester knyttet til avlat», som hadde vært en kilde til misbruk og forargelse, skulle bli fullstendig avskaffet.
P. Pål påpeker at dekretet om jubelårsavlat sier at fullstendig avlat i 2025 også kan oppnås gjennom barmhjertighetsgjerninger som å donere en passende sum penger til de fattige, eller ved å støtte religiøst og sosialt arbeid. Han er tydelig på at dette ikke er avlatshandel.
– Det å gjøre en god gjerning kan være å donere penger, men det betyr ikke at man «kjøper» avlat. Man vinner avlat. Avlat er ikke til salgs!
Jubelårsavlaten
I jubelåret 2025 gjelder fortsatt alle øvrige bevilgede avlater. Alle troende – som etter oppriktig anger og fri fra enhver frivillig tilbøyelighet til synd, drevet av kjærlighetens ånd, i løpet av det hellige året har renset seg i botens sakrament og blitt styrket av den hellige kommunion, samt som ber i henhold til den hellige fars intensjoner – kan fra Kirkens skattkammer oppnå en fullstendig avlat (plenaravlat), tilgivelse og ettergivelse for alle sine synder, en gave som kan gis videre til sjeler i skjærsilden gjennom forbønn.
I. Ved hellige pilegrimsferder
De troende, håpets pilegrimer, kan oppnå jubelårsavlaten som er bevilget av den hellige far hvis de foretar en from pilegrimsferd:
- til et av jubelårets hellige steder: hvis de der på andektig vis deltar i den hellige messen; ordets gudstjeneste; tidebønnen (lesningsgudstjeneste, laudes, vesper); korsveien; rosenkransbønnen; Akathistos-hymnen.
- til Roma: ved minst én av de fire store pavelige basilikaene: Peterskirken i Vatikanet, Den hellige frelsers kirke i Lateranet, Santa Maria Maggiore og San Paolo fuori le Mura.
II. Andaktsfulle besøk av andre hellige steder
På samme måte kan de troende oppnå jubelårsavlaten hvis de – enkeltvis eller i grupper – andaktsfullt besøker et av jubelårets steder og der tilbringer en lengre stund i tilbedelse foran det hellige sakrament eller i meditasjon, som avsluttes med Fadervår, trosbekjennelsen i en godkjent form og en påkallelse av Maria, Guds mor, slik at de i løpet av dette hellige året «får erfare hennes nærvær, hun den aller kjærlighetsfulle av mødre, hun som aldri forlater sine barn».
Ved spesielle anledninger i løpet av det hellige året kan man, i tillegg til de ovennevnte pilegrimsmålene, også besøke følgende hellige steder på samme vilkår:
- i Roma: basilikaen Santa Croce in Gerusalemme, basilikaen San Lorenzo al Verano, basilikaen San Sebastiano (og det er ønskelig at man fromt besøker «de syv kirkene», en skikk som ble verdsatt av den hellige Filip Neri), Santuario del Divino Amore, kirken Santo Spirito in Sassia, kirken San Paolo alle Tre Fontane, stedet der denne apostelen led martyrdøden, samt de kristne katakombene; de kirkene på jubelårets vei som er innviet til Iter Europæum, og de kirkene som er innviet til kvinnene som er Europas skytshelgener (basilikaen Santa Maria sopra Minerva, Santa Brigida ved Campo de’ Fiori, kirken Santa Maria della Vittoria, kirken Trinità dei Monti, basilikaen Santa Cecilia i Trastevere, basilikaen Sant’Agostino ved Marsmarken).
Uten hinder av den bestemmelsen som sier at man bare kan oppnå én fullstendig avlat om dagen, kan de troende som har utført en barmhjertighetsgjerning til fordel for sjelene i skjærsilden, dersom de av gode grunner mottar kommunion en gang til samme dag, oppnå fullstendig avlat to ganger samme dag, men da bare til fordel for de avdøde (nærmere bestemt under feiringen av eukaristien).
Herrens bønn
Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden!
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
Amen.
Den apostoliske trosbekjennelse
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, sto opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, den hellige katolske kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.
Hill deg, Maria
Hill deg, Maria,
full av nåde,
Herren er med deg,
velsignet er du blant kvinner,
og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.
Hellige Maria, Guds mor,
be for oss syndere,
nå og i vår dødstime.
Amen.
Ære være Faderen
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd,
som det var i opphavet,
så nå og alltid
og i all evighet. Amen.
Pavens bønneintensjon for februar 2025
For kall til prestetjeneste og ordenslivet
La oss be om at det kirkelige fellesskapet må støtte ønskene og tvilen til unge mennesker som føler et kall til å tjene Kristus i prestetjeneste og ordensliv.
Les mer
Les mer
