Søster Raffaella Petrini, som for tiden er generalsekretær, skal lede Vatikanstatens guvernorat fra og med mars. Utnevnelsen skjer etter at kardinal Fernando Vérgez Alzaga går av som president for guvernoratet.
I et intervju med Fabio Fazio for den italienske TV-kanalen Noves program Che tempo che fa, som ble sendt søndag kveld (19. januar), kunngjorde pave Frans nyheten om at han har til hensikt å utnevne sr. Petrini til president.
Han uttrykte også sorg over utsiktene til massedeportasjoner av migranter i USA, glede over våpenhvilen i Gaza og sitt håp om en tostatsløsning.
Paven snakket også om å ønske migranter velkommen, det pågående jubelåret, sin beslutning om å åpne en hellig dør i et fengsel i Roma, arbeidet mot overgrep og sin egen helse.
Pave Frans hadde tidligere gitt et intervju til Che tempo che fa i 2022 og et annet i 2024.
Søndagens nye timelange samtale ble også en anledning til å presentere hans selvbiografi, Hope, som er sammenstilt av journalisten Carlo Musso, utgitt av Mondadori og tilgjengelig i 100 land.
Han beskrev arbeidet med å skrive selvbiografien som «svært delikat», med en rekke fortellinger som «formidler en følelse av hvem jeg er».
Søster Petrini blir leder for Vatikanets guvernorat
Pave Frans beroliget seerne om tilstanden til armen sin etter torsdagens blåmerke, og sa: «Det går bedre.»
Deretter kunngjorde han at søster Raffaella Petrini fra og med mars vil bli president for Vatikanets guvernorat.
Dette markerer nok en viktig utnevnelse av en kvinne til en fremtredende rolle, etter at søster Simona Brambilla ble utnevnt til prefekt for Dikasteriet for det gudviede liv.
«Kvinnenes arbeid i kurien har utviklet seg sakte, men effektivt. Nå har vi mange», bemerket paven.
Når det gjelder kvinners rolle i Vatikanet, la han til: «I guvernoratet er generalsekretæren, som blir president i mars, en nonne... Kvinner klarer seg bedre enn vi gjør», bemerket han.
Hva er Vatikanstatens guvernorat?
Kardinal Fernando Vérgez Alzaga har vært president for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten, og dermed også for Vatikanstatens guvernorat, siden 1. oktober 2021. I mars 2025 skal sr. Raffaella Petrini overta denne stillingen.
Vatikanstatens guvernorat skiller seg fra Vatikanets (eller Den hellige stols) statssekretariat, som for tiden ledes av kardinalstatssekretær Pietro Parolin.
Presidenten for Vatikanstatens guvernorat administrerer den daglige driften av Vatikanstaten, som er verdens minste stat (f.eks. offentlige tjenester, sikkerhet, infrastruktur, museer og økonomi).
Statssekretæren er derimot den høyest rangerte embetsmannen i den romerske kurien, Den katolske kirkes sentrale styringsorgan. Denne stillingen fokuserer mer på globale kirkelige anliggender og diplomati.
Planer om massedeportasjon i USA
Pave Frans svarte på et spørsmål om USA, i anledning ryktene om en mulig plan for massedeportasjon av migranter etter president Donald Trumps innsettelse.
Paven beskrev en slik mulighet som «en skam», fordi «de fattige som ikke har noe, må betale prisen for ubalanse».
Å ønske migranter velkommen og synkende fødselstall
Når det gjelder migrasjon, gjentok pave Frans de «fire verbene» for å håndtere nødsituasjonen. «Migranter må ønskes velkommen, ledsages, fremmes og integreres.»
Han kom også inn på sin bekymring over synkende fødselstall, og viste til Italias gjennomsnittsalder på «46 år».
«Hvis dere ikke får barn, må dere slippe inn migranter», sa han.
Tostatsløsning og viktigheten av fred
Paven tok også opp krigen i Midtøsten, og bemerket at det på søndag ble inngått våpenhvile i Gaza og at tre kvinner som ble holdt som gisler av Hamas, ble løslatt.
Som han gjorde ved Angelus tidligere på dagen, uttrykte han takknemlighet overfor dem som har forhandlet frem våpenhvilen, og sa: «De er gode.»
Deretter diskuterte han tostatsløsningen. «Jeg tror det er den eneste løsningen. Noen er villige, andre er det ikke», sa han, og la til at «fred er større enn krig».
Paven understreket det motet som kreves for å søke fred, og bemerket at «noen ganger mister man noe, men man vinner mye mer».
Krig, insisterte han, er i stedet alltid «et nederlag», og han gjentok viktigheten av forhandlinger og fordømte den «enorme» fortjenesten til våpenprodusenter som bidrar til «ødeleggelse».
Ikke glem fangene
Pave Frans fortsatte med å snakke om håp, det sentrale temaet for jubelåret, og kalte håpet «ankeret på stranden» å klamre seg til. Han gjentok bildene fra sin preken ved åpningen av den hellige døren i Rebibbia-fengselet i Roma.
Han forklarte at han gjorde denne enestående gesten «fordi jeg alltid bærer fanger i mitt hjerte», og la til sin appell: «Glem ikke fangene; mange utenfor er mer skyldige enn dem.»
Skam og sorg over Holocaust
I forkant av den internasjonale minnedagen for Holocaust den 27. januar uttrykte paven «en følelse av medlidenhet og skam» over tragedien.
Han mintes sitt besøk i Auschwitz i 2016, som han fikk oppleve på nært hold gjennom fortellinger, filmer og vitnesbyrd fra «den store damen» Edith Bruck, den 92 år gamle ungarske poeten og Holocaust-overlevende.
Overgrep, ungdom og synd
Intervjuet kom også inn på andre temaer, deriblant overgrep, som paven beskrev som «et veldig stort onde» som vi må «kjempe kraftig mot».
Han snakket også om utfordringene med unge mennesker som må «ledsages», og viktigheten av å være nær «alle, alle, alle», uten å være «engleaktig» når det gjelder synder eller å fokusere for mye på kjødelige synder.
«Det gjør meg kvalm når noen i skriftemålet alltid søker disse», sa paven. «Det finnes ingen synd som ikke kan tilgis, ingen. For Gud vil ha alle sammen med seg, som sine barn, som brødre og søstre oss imellom.»
Den «første snublingen» i Det sixtinske kapell
Til slutt delte pave Frans humoristiske anekdoter, som da han snublet på et trinn i Det sixtinske kapell rett etter at han ble valgt, da han skulle hilse på en kardinal som satt i rullestol. «Den ufeilbarlige paven begynte med et feilbart trinn: han snublet!»
Som avslutning på intervjuet kom paven med en oppfordring for det hellige året. «Ikke la denne muligheten gå fra dere», sa han. «Strev fremover med mot. Og mist aldri sansen for humor.»
Les mer
- Saken hos Vatican News (engelsk)
