Noen linjer fra profeten Jesaja
Noen linjer fra Jesajas bok forsynte pavens tale med struktur (Jes 61,1–2). Jesajas ord kan sies å være et sammendrag av både julen og jubelåret, sa paven. Jesus siterer linjene som sine egne (jf. Luk 4,16–21). Det er Jesus som kommer
for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse,
for å forbinde dem som har et knust hjerte,
rope ut frihet for dem som er i fangenskap,
og frigjøring for dem som er bundet,
for å rope ut et nådens år fra Herren.
På kanten av et stup
Verden sønderrives av mangfoldige konflikter, bemerket paven. Mange samfunn blir stadig mer polarisert. Frykt og mistillit til andre mennesker og til fremtiden er meget utbredt. Det bygges barrierer og trekkes grenser. Men paradoksalt betegner det italienske ordet «confine» (grense) ikke et sted som skiller, men som forener, et sted ‘der man sammen ender’ (cum-finis), der man møtes, blir kjent, taler sammen.
«Overfor den stadig mer reelle faren for en verdenskrig er det diplomatiets kall å fremme dialog med alle, inkludert de samtalepartnere som betraktes som mer ‘ubekvemme’, eller som man ikke vil anse som berettiget til å forhandle.» Bare slik kan vi bekjempe hat, hevntørst, egoisme, stolthet og hovmod – ja, alt det som ligger bak viljen til krig og ødeleggelse.
Håpets diplomati
Paven ønsket å skissere et «håpets diplomati» som kan få «krigens tette skyer til å bli blåst bort av en ny fredens vind». Og mer generelt ønsket han å peke på noe av det alle politiske ledere har ansvar for i deres arbeid for det felles beste og for enkeltmenneskets helhetlige utvikling.
Å forkynne et godt budskap for hjelpeløse
Et virkelig godt budskap er det virkelig behov for nå. Ut fra et kristent synspunkt er det gode budskapet Guds budskap til oss i julen. Men også ikke-troende kan bringe et budskap fullt av håp og sannhet.
Vi har alle en iboende tørst etter sannhet, etter objektiv sannhet. Men i vår tid er benektelse av sannheten blitt vanlig. Noen ønsker ikke lenger å argumentere rasjonelt, mens andre bygger seg sine egne sannheter og unndrar seg dialog og utveksling med andre.
Noen ønsker ikke lenger å argumentere rasjonelt, mens andre bygger seg sine egne sannheter og unndrar seg dialog og utveksling med andre.
Et håpets diplomati er et sannhetens diplomati. Der virkelighet, sannhet og kunnskap ikke lenger henger sammen, er menneskeheten ikke lenger i stand til å snakke sammen og forstå hverandre. Paven minnet om Babels tårn (1 Mos 11).
Å forbinde dem som har et knust hjerte
Et håpets diplomati er også et tilgivelsens diplomati, et diplomati som i en konfliktfylt tid klarer å reparere relasjoner som er blitt ødelagt av hat og voldelige handlinger.
Paven nevnte mange pågående konflikter, i mange forskjellige land.
Nok en gang gjentok han sin appell om å la penger øremerket våpen heller gå til et globalt fond for å utrydde sult og for å hjelpe de fattigste landene å utvikle seg.
Paven er bekymret over voksende antisemittisme og over forfølgelsen av kristne – om det nå er terroristgrupper som står bak eller det dreier seg om en «forsiktig» forfølgelse ved at den religiøse friheten innskrenkes.
Humanitær folkerett må respekteres.
Religiøs frihet innebærer respekt for enkeltmenneskers samvittighet og mulighet til å vise sin tro og religiøse tilhørighet offentlig. Paven er bekymret over voksende antisemittisme og over forfølgelsen av kristne – om det nå er terroristgrupper som står bak eller det dreier seg om en «forsiktig» forfølgelse ved at den religiøse friheten innskrenkes.
Å rope ut frihet for dem som er i fangenskap
Mange mennesker er fanget i et «arbeidsslaveri»: De har dårlige arbeidsforhold med hensyn til sikkerhet, arbeidstid eller lønn.
Rusmiddelavhengighet er en grusom form for slaveri og rammer spesielt de unge.
Menneskehandel er stadig aktuelt. Ofrene, det vil si migrantene, må få hjelp. Det bedrøver paven å se at migranter ofte bare ses som et problem. Han minnet om at alle har sin verdighet og ressurser å tilby andre.
Et håpets diplomati er et frihetens diplomati.
Å rope ut frigjøring for dem som er bundet
Et håpets diplomati er et rettferdighetens diplomati, sa paven. Jubelåret er en god tid for å øve rettferdighet, for å tilgi skyld og omgjøre straff. Ingen, selv ikke en stat, har rett til å kreve menneskeliv. Dødsstraff må avskaffes.
Vi er alle skyldnere: mot Gud, mot andre og også mot vår jordklode. «Hver og en av oss må på en eller annen måte føle seg ansvarlig for ødeleggelsene som jorden, vårt felles hjem, blir utsatt for» (pavens budskap til Verdensdagen for fred, 1. januar 2025).
Paven ba om at gjelden til fattige land, som aldri vil kunne greie å gjøre opp for seg, må ettergis, ikke bare av solidaritet eller storsinn, men framfor alt av rettferdighet.
Hele audiensen med engelske kommentarer
Les mer
Advarte mot falske nyheter
I sin tale til diplomatkorpset 9. januar 2025 advarte pave Frans mot falske nyheter, som nører opp under hat og i noen tilfeller kan føre til vold:
«Vi ser stadig mer polariserte samfunn preget av en generell følelse av frykt og mistillit til andre og til fremtiden, noe som forverres av den kontinuerlige produksjonen og spredningen av falske nyheter, som ikke bare forvrenger fakta, men også oppfatninger. Dette skaper falske bilder av virkeligheten, et klima av mistenksomhet som nører opp under hat, undergraver folks trygghet og setter den sivile sameksistensen og stabiliteten til hele nasjoner i fare. Angrepene på den slovakiske regjeringssjefen og den kommende presidenten i USA er tragiske eksempler på dette.»
