Jesu hjertefest og festen for Marias rene hjerte feires i juni, men året rundt holdes andakt til Jesu og Marias hjerter på henholdsvis første fredag og første lørdag i hver måned – i flere av de katolske menighetene i Norge.
Første anledning i år er fredag 3. januar, neste er fredag 7. februar.
P. Janusz Fura, sogneprest i St. Magnus menighet i Lillestrøm, er en av prestene som står for disse andaktene. Han tilhører picpuspatrene, eller Jesu og Marias hellige hjerter-kongregasjonen (SS.CC.), som ble grunnlagt med vekt på forbundet mellom de to hjertene.
– I forbindelse med jubelåret 2025 skrev pave Frans encyklikaen Dilexit nos («Han elsket oss»). I denne finner vi en forklaring av hvorfor vi skal fortsette å ha andakt til Jesu og Marias hjerter, sier han.
Encyklikaen ble utgitt i oktober 2024, 125 år etter at pave Leo XIII konsekrerte (innviet) hele menneskeheten til Jesu hjerte i encyklikaen Annum Sacrum («Hellig år») fra 1899. Dette ble gjort som en forberedelse til jubelåret 1900.
Forankret i åpenbaringen
Selv om Jesu hjerte-fromheten har utviklet seg over tid, understreker p. Janusz at den har en lang historie og er forankret i den bibelske åpenbaringen.
– All fromhet til disse to (Jesu og Marias) hjerter har sitt opphav fra begynnelsen av, som vi leser i Bibelen.
Jesus sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet» (Matt 11,29). På korset ble hans hjerte gjennomboret da «en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann» (Joh 19,34).
Pave Frans forklarer at dette skriftstedet oppfyller Sakarjas profeti, ikke bare om «ham som de har gjennomboret» (Sak 12,10), men også om «en åpen kilde … til å rense bort synd og urenhet» (Sak 13,1). Jesu hjerte er denne kilden til levende vann (Dilexit nos, nr. 96–97).
– Hva med fromhetens utvikling i nyere tid?
– Den hellige Margareta Maria Alacoque hadde en åpenbaring den 27. desember 1673, på festen for evangelisten Johannes, da Kristus ba henne om å sone for synder begått mot ham hver første fredag i måneden. Han ba også om en times bønn hver torsdag kveld, til minne om Jesu smerte i Getsemane.
Både Jesu hjerte-andakten på første fredager og praksisen med å tilbringe en «hellig time» i bønn, gjerne foran Det hellige sakrament, er blitt populære blant katolikker. Pave Frans skriver: «Selv om ingen bør føle seg forpliktet til å tilbringe en time i tilbedelse hver torsdag, bør praksisen absolutt anbefales» (Dilexit nos, nr. 85).
Fremmingen av eukaristisk kommunion den første fredagen i hver måned ... sendte et kraftfullt budskap i en tid da mange mennesker hadde sluttet å motta kommunion fordi de ikke lenger hadde tillit til Guds miskunn og tilgivelse og betraktet kommunion som en slags belønning for de perfekte.
— Pave Frans i Dilexit nos, nr. 84
Ni fredager, tolv løfter
Den hellige Margareta Maria Alacoque fortsatte å motta åpenbaringer. P. Janusz sier at den viktigste fant sted 16. juni 1675. Der ba Jesus om at første fredag etter oktaven for Kristi legemsfest skulle feires som en spesiell fest for hans hellige hjerte.
I 1856 ble Jesu hjertefest gjort obligatorisk for hele Kirken av Den salige pave Pius IX.
– Fromheten kalles ofte «ni første fredager»-fromheten. Hva betyr det?
– Hvis man feirer Jesu hjerte ni første fredager på rad, skal man ved Guds nåde ikke dø i unåde. Da skal Jesu guddommelige hjerte være ditt tilfluktsrom i det siste øyeblikk.
Jesu hjerte-andakten på første fredag i hver måned består av følgende deler:
- Sakramentalt skriftemål, som en forberedelse til
- Mottagelse av hellig kommunion, ni første fredager på rad
- En «hellig time» i nærvær av Det hellige sakrament (på torsdag)
Jesus ga også tolv løfter til Den hellige Margareta Maria, der ett av dem var at han vil velsigne de hjemmene hvor bildet av hans hellige hjerte vises frem og æres. Det er mulig å konsekrere (innvie) både seg selv og et slik Jesu hjerte-bilde.
På slutten av 1800-tallet oppfordret Leo XIII oss til å konsekrere oss selv til Det hellige hjerte, og forente dermed vårt kall til forening med Kristus og vår undring over storheten i hans uendelige kjærlighet.
— Pave Frans i Dilexit nos, nr. 79
Litani til Jesu hellige hjerte
Herre, miskunn deg Herre, miskunn deg
Kristus, miskunn deg Kristus, miskunn deg
Herre, miskunn deg Herre, miskunn deg
Kristus, hør oss Kristus, bønnhør oss
Gud Fader i himmelen Miskunn deg over oss
Gud Sønn, verdens Frelser
Gud Hellige Ånd
Hellige Treenighet, én Gud
Jesu hjerte, den evige Guds Sønns hellige hjerte
Jesu hjerte, skapt av den Hellige Ånd i Jomfruenes skjød
Jesu hjerte, et med Guds evige Ord
Jesu hjerte, av uendelig majestet
Jesu hjerte, Guds hellige tempel
Jesu hjerte, den Allerhøyestes bolig
Jesu hjerte, Gud hus og himmelens port
Jesu hjerte, kjærlighetens glødende arnested
Jesu hjerte, rettferds og kjærlighets kar
Jesu hjerte, all godhets og kjærlighets fylde
Jesu hjerte, alle dyders bunnløse dyp
Jesu hjerte, den høyeste lovprisning verdig
Jesu hjerte, alle hjertes Konge og midtpunkt
Jesu hjerte, all visdoms og kunnskaps bolig
Jesu hjerte, der guddommens fylde bor
Jesu hjerte, omstrålt av Faderens yndest
Jesu hjerte, av hvis fylde vi alle har fått
Jesu hjerte, skapelsens mål og lengsel
Jesu hjerte, tålmodig og rikt på miskunn
Jesu hjerte, gavmildt mot alle som ber
Jesu hjerte, livets og hellighetens kilde
Jesu hjerte, sonoffer for våre synder
Jesu hjerte, hånet og foraktet
Jesu hjerte, knust for våre misgjerninger
Jesu hjerte, lydig til døden
Jesu hjerte, gjennomboret av soldatens lanse
Jesu hjerte, kilde for all trøst
Jesu hjerte, vårt liv og vår oppstandelse
Jesu hjerte, vår fred og vår forsonning
Jesu hjerte, slaktoffer for syndere
Jesu hjerte, alles frelse og håp
Jesu hjerte, håpet for dem som dør i deg
Jesu hjerte, alle helliges fryd
Guds Lam, som tar bort verdens synder Skån oss, Herre
Guds Lam, som tar bort verdens synder Bønnhør oss, Herre
Guds Lam, som tar bort verdens synder Miskunn deg over oss
F Jesus, saktmodig og ydmyk av hjerte
A Omskap vårt hjerte etter ditt hjerte
La oss be: Allmektige, evige Gud, se til din elskede Sønns hjerte som i synderes navn bringer deg lovprisningens og forsoningens offer. Se i barmhjertighet til alle som søker din miskunn og gi dem din tilgivelse ved ham, våre Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen
Marias hjerte og Fátima
Marias rene (uplettede) hjerte-fromheten har også sitt opphav i Bibelen. I Lukasevangeliet står det at «Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte» (Luk 2,19). Simeon forteller henne at «også gjennom din egen sjel [eller ditt eget hjerte] skal det gå et sverd» (Luk 2,35).
Hengivenhet til Marias hjerte reduserer på ingen måte den ene tilbedelsen som tilkommer Kristi hjerte, men øker den snarere. [...] Takket være de rike nådegavene som strømmer fra Kristi åpne side blir Kirken, Jomfru Maria og alle troende på ulike måter selv til strømmer av levende vann.
— Pave Frans i Dilexit nos, nr. 176
P. Janusz forteller at andaktene til Marias hjerte i nyere tid er forbundet med Maria-åpenbaringene i Fátima. Den 13. mai 1917 viste Maria seg for tre gjeterbarn: Lucia dos Santos og Francisco og Jacinta Marto. Hun ba dem om å be rosenkransen hver dag og komme tilbake til det samme stedet hver måned. Den 13. oktober 1917 sa hun: «Jeg er Vår Frue av Rosenkransen.»
– I Fátima viste den velsignede mor seg for Lucia og formidlet til henne anmodningen fra himmelen: Menneskeheten skulle fornye sin andakt til hennes uplettede hjerte og begynne å praktisere andakt på de første lørdagene, sier han.
Fem lørdager for Vår Frue
Francisco og Jacinta døde under influensapandemien i henholdsvis 1919 og 1920, men Lucia trådte inn hos de uskodde karmelittnonnene og tok klosternavnet Lucia av Jesus og Det uplettede hjerte. Maria viste seg for Lucia igjen, 10. desember 1925, og ba henne om å spre hengivenhet til sitt hjerte.
– Vår Frue sa til henne: Du skal kunngjøre i mitt navn at jeg vil komme i dødens time med de nåder som trengs for frelse til alle dem som i fem måneder på første lørdager vil skrifte, motta kommunion, be en rosenkrans og meditere over den, og følge meg i soning for synder, sier p. Janusz.
Marias hjerte-andakten på første lørdag i hver måned består av følgende deler:
- Sakramentalt skriftemål, som en forberedelse til
- Mottagelse av hellig kommunion, fem første lørdager på rad
- Rosenkrans i tillegg til meditasjon over mysteriene i minst 15 minutter
Begge andaktene utføres med den hensikt å «sone» eller gi oppreisning for synder begått mot de to hjertene.
Pave Frans bekrefter at soning innebærer å «kompensere for de krenkelser som er påført den uskapte kjærligheten», og foreslår at «vår kjærlighet [til hverandre] gir Herren en mulighet til å spre seg, som godtgjørelse for alle de gangene hans kjærlighet er blitt forkastet eller avvist» (Dilexit nos, nr. 200).
Litani til Marias rene hjerte
Herre, miskunne deg Herre, miskunne deg
Kristus, miskunne deg Kristus, miskunne deg
Herre, miskunne deg Herre, miskunne deg
Kristus, hør oss Kristus, bønnhør oss
Gud Fader i himmelen Miskunn deg over oss
Gud Sønn, verdens Frelser
Gud Hellige Ånd
Hellige Treenighet, én Gud
Marias rene Hjerte, forenet med Jesu Hjerte – Be for oss
Marias rene Hjerte, Den hellige Treenighets tempel –
Marias rene Hjerte, Ordets bolig –
Marias rene Hjerte, fult av nåde –
Marias rene Hjerte, velsignet blant alle hjerter –
Marias rene Hjerte, mildt og ydmykt –
Marias rene Hjerte, ydmykhetens dyp –
Marias rene Hjerte, kjærlighetens offer –
Marias rene Hjerte, naglet til korset –
Marias rene Hjerte, de sorgfulles trøster –
Marias rene Hjerte, synderes tilflukt –
Marias rene Hjerte, de døendes håp –
Marias rene Hjerte, barmhjertighetens trone –
V: Guds Lam, som tar bort verdens synder S: Skån oss, Herre
V: Guds Lam, som tar bort verdens synder S: Bønnhør oss, Herre
V: Guds Lam, som tar bort verdens synder S: Miskunn deg over oss
V: Marias rene Hjerte
S: Vær vår tilflukt.
La oss be: Herre, vår Gud, du gjorde Marias rene Hjerte til en bolig for ditt Ord
og et tempel for Kjærlighetens Ånd. Gi oss et rent og lærvillig hjerte så vi ved trofast
å overholde dine bud elsker deg over alle ting og har omsorg for våre brødres behov.
Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn som lever og råder med deg i Den Hellige
Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.
Kilde: Karmelittsøstrene i Tromsø
Anledning til fornyelse
Jubelåret 2025 markerer 350-årsjubileet for den siste åpenbaringen av Jesu hjerte til Den hellige Margareta Maria Alacoque i 1675, og 100-årsjubileet for en åpenbaring av Marias hjerte til Den ærverdige Lucia av Jesus og Det uplettede hjerte i 1925.
Derfor er dette året en anledning til å fornye sin hengivenhet til disse hjertene og spesielt Jesu hjerte, som paven oppfordrer til for å bekjempe en ny oppblomstring av såkalt gnostisisme eller «kroppsløs spiritualitet» i vår tid (Dilexit nos, nr. 87).
Jesus elsker oss nemlig med «et menneskehjerte fylt av affekter og emosjoner som våre egne» (nr. 67), forklarer paven, samtidig som dette menneskehjertet er «forenet med Ordets guddommelige person» (nr. 61).
Når vi ser på Herrens hjerte, betrakter vi en fysisk realitet, hans menneskelige kjød, som gjør det mulig for ham å ha ekte menneskelige emosjoner og følelser, som oss selv, om enn fullstendig forvandlet av hans guddommelige kjærlighet.
— Pave Frans i Dilexit nos, nr. 60
Relevant i vår tid
Pave Frans slår fast at hengivenhet til Jesu hjerte er relevant i vår tid, ikke minst fordi «Kristi kjærlighet kan gi et hjerte til vår verden og gjenopplive kjærligheten der vi tror at evnen til å elske har gått fullstendig tapt» (Dilexit nos, nr. 218).
Paven peker på konsumerisme og materialisme, teknologisk dominans som forringer evnen til å ha et indre liv, og økende desensitivisering overfor krig og lidelse som tegn på en verden som er blitt «hjerteløs».
Til syvende og sist er det hellige hjertet det samlende prinsippet for hele virkeligheten, siden «Kristus er verdens hjerte, og påskemysteriet om hans død og oppstandelse er sentrum i historien, som på grunn av ham er en frelseshistorie».
— Pave Frans i Dilexit nos, nr. 31
P. Janusz er enig i viktigheten av at verden gjenoppdager sitt hjerte.
– Det er så viktig, særlig i vår tid hvor det er mye hat, kriger, fattigdom og ikke minst materialisme og egoisme. Derfor er det viktig å se til Jesu og Marias hjerter for å få trøst og mot til å leve i hverdagen.
– Jesus og Maria ble heller ikke spart for fattigdom, og måtte være flyktninger i Egypt fordi kong Herodes var redd for å miste sin makt, legger han til.
Foredrag om Jesu hjerte av sr. Klara Ottersen
Les mer
Jesu og Marias hjerter i St. Olav
Mange artikler om Jesu og Marias hjerter har stått på trykk i tidligere versjoner av tidsskriftet St. Olav gjennom årene. Her følger noen utdrag.
Den 12. juni 1935 skrev redaksjonen: «Andakten til Jesu høihellige Hjerte er hvad sin nuværende ytre form angår av ny datum. Men i sig selv, i sitt innerste væsen, er den dog så gammel som kristendommen selv. Den første store tilbeder av Jesu Hjerte er Kristi egen ynglingsdisipel, «den Herren elskede». Under det siste aftensmåltid hvilte han ved det guddommelige hjerte. Der lyttet han til det ophøiede evangeliums vidunderlige hemmelighet.» (St. Olav, nr. 25/1935, s. 210)
Den 19. juni 1935 skrev redaksjonen: «I Jesu hjerte er den guddommelige kjærlighet forenet med den reneste og helligste menneskelige kjærlighet til hjelp for oss stakkels «landflyktige barn». Det er en kjærlighet som alltid har følt menneskers sorg og nød, som var det dens egen lidelse, og som derfor har kalt ut over verden: «Kom til mig alle I som er bekymret og besværet og jeg vil vederkvege eder». [...] Jesu Hjerte er kjærlighetens helligste symbol, – symbolet på den trofaste og alltid forhåpningsfulle tålmodighet. La oss huske det når vi vier oss til Jesu hjerte – la oss ta den innstilling til våre medmennesker med oss ut i det daglige liv.» (St. Olav, nr. 26/1935, s. 223)
Den 18. juni 1936 ble kardinal Newman sitert: «O Jesu hellige hjerte – jeg tilber dig som i personlig enhet er forbundet med den annen person i den hellige Treenighet. [...] Min Gud, min Frelser – jeg tilber ditt hellige hjerte fordi det rummer de kjærligste følelser for oss syndere. Det er din kjærlighets organ – det banker for oss, det sørger over oss, det led den største smerte for oss. Det brenner i lengsel efter at Guds herlighet skal åpenbare sig i og ved oss.» (St. Olav, nr. 25/1936, s. 195)
Den 3. juni 1937 skrev redaksjonen: «Det er vel sant at denne andakt ofte kan stå i fare for å gli ut i sentimentalitet – ikke minst på grunn av de mange ukunstneriske Jesu-Hjerte-statuer og billeder som appellerer til en primitiv smak. Men selv om denne fare eksisterer er det dog helt uriktig hvis vi vil ta avstand fra den bestemte form for fromhet, som denne andakt representerer. [...] Å være «saktmodig og ydmyk av hjerte» er vel først og fremst en egenskap til bruk for det daglige liv, og det er i hverdagens travle foreteelser at vår personlige tro står sin prøve. «Søndagskristendom» kan ikke redde menneskeheten.» (St. Olav, nr. 22/1937, s. 111)
Den 11. september 1941 skrev Bønnens apostolat: «For å oppfylle denne forpliktelse [til Bønnens apostolat] er det tilstrekkelig hver morgen å ofre til Gud alle sine bønner, handlinger og lidelser i forening med Jesu Høyhellige Hjerte og for de anliggender og i den hensikt som Vår Herre og Frelser uavlatelig ber og hengir seg selv for som offer. [...] Den lyder: «Jesu Guddommelige Hjerte, ved den salige jomfru Marias uplettede hjerte ofrer jeg Deg alle denne dags bønner, arbeider og lidelser til sone for våre synder og for alle de hensikter som du uavlatelig ofrer Deg selv for i Alterets Høyhellige Sakrament. Særlig ofrer jeg Deg alt dette for Bønnens Apostolats hensikter og for de hensikter som vår hellige far, paven, har fastsatt for denne måned, nemlig ...» (Her kan en tilføye de forskjellige månedsintensjoner.)» (St. Olav, nr. 33–34/1941, s. 147)
Den 10. juni 1943 skrev msgr. K. Kjelstrup: «Jesu Hjerte må bli verdens hjerte. [...] Den høytidelige innvielse til Jesu hellige Hjerte som etter den hellige Faders [pave Pius XII] ønske skal foretas på Jesu Hjertes fest i hver eneste katolsk kirke i verden, og som vi også her foretar har nettopp denne verdens forvandling til formål – verdens forvandling til Jesu hellige Hjertes rike.» (St. Olav, nr. 25–26/1943, s. 114)
Den 12. mai 1944 skrev biskop Jacob Mangers: «8. desember 1942 har vår hl. far, pave Pius XII, vigslet hele verden til Guds hellige mor, Maria Immaculata, for at den rene jomfru, fredens dronning, kan oppnå fred for verden med sin forbønn hos Gud. [...] Også vi vil etterkomme pavens ønske og vigsle den hjord jeg er satt til hyrde for, til Marias rene hjerte, for at det sammen med Jesu hjerte kan våke over og verne den. Vikariatet er før vigslet til Jesu høghellige hjerte.» (St. Olav, nr. 19–20/1944, s. 76)
Den 25. mai 1944 skrev Bønnens apostolat: «Soning er [...] hovedoppgaven for ethvert medlem av Bønnens Apostolat, soning til Jesu og Marias hjerter. For disse to kan ikke skilles fra hverandre. «Under Jesu kors stod hans mor Maria», lærer evangeliet oss. Det bør vi aldri glemme. Gjennom sin innerlige forening med sønnen, føler Maria alle de krenkelser som tilføyes Jesus, som var de tilføyd henne selv. Smertenssverdet skal trenge gjennom hennes sjel, etter Simeons forutsigelser. Inderlig lever og føler Maria med sin sønn, og soning til Jesu Hjerte kommer derfor nødvndigvis til å omfatte også soning til Marias rene hjerte.» (St. Olav, nr. 21–22/1944, s. 85)
Den 6. juli 1944 skrev redaksjonen: «Når vi i dag ser tilbake på åpenbaringene i Fatima, på de frukter de har båret, og den betydning de har hatt for hele verden, da står det klart at det som skjedde i Fatima i 1917, er en enestående åpenbaring av Marias rene hjerte; dette hjerte som er fylt av den ømmeste moderkjærlighet og den dypeste medlidenhet med den arme, syndige menneskehet. Hun krever to ting av oss: bønn og bot. Hun peker på rosekransen, nøklen som åpner Guds rikes skattkammer. Andakten til Maria rene hjerte, og innvielsen til dette rene hjerte som hun betegner som pantet på freden mellom folkene, og mellom Gud og sjelene. Hun oppfordrer til å holde de fem første lørdager i hver måned; og knytter store løfter til denne andakt.» (St. Olav, nr. 27–28/1944, s. 110)
Den 2. april 1948 skrev Bønnens apostolat: «Det er kanskje ikke lett for en som vil være mandig og oppreist i sin kristendom, primært å se Kristus slik. En vil selv helst ha det store ordet. En er da utstyrt med fornuft, intelligens, er intellektuell. Det kan da være ydmykende å gi etter for det Pascal kaller hjertets diktat, «lordre du coeur». Men det er ikke ydmykende. Det er visdom.» (St. Olav, nr. 13–14/1948, s. 85)
Den 7. juni 1951 skrev p. Peter Lowry: «For over 250 år siden viste Gud seg gjentatte ganger for en ydmyk fransk nonne, Salesianerinnen Margrete Marie Alacoque som ble kanonisert i 1920. Det var Guds ønske at menneskene skulle begynne å ære Ham på en særskilt måte. Det skulle skje ved å ære hans guddommelige Sønns hjerte som symbol på den kjærlighet Frelseren nærer til menneskene. Denne plan, utgått fra Gud selv, ble som vi vet realisert og i 1685 ble den første offentlige hyldest brakt Jesu hellige hjerte. I 1856 forordnet Pius IX at Jesu-hjertefesten skulle feires i hele Kirken på første fredag etter Kristi Legemsfest, og i 1900 innviet Leo XIII hele menneskeslekten til Jesu hjerte.» (St. Olav, nr. 21–22/1951, s. 151)
Den 18. mai 1956 skrev redaksjonen: «Ovennevnte samfunn har vært her [i Norge] lengst, det begynte sin virksomhet i 1920, og dets offisielle navn er: «Kongregasjonen av Jesu og Marias hellige hjerter og en stedsevarende tilbedelse av alterets høyhellige sakrament.» Stort lenger kunne det neppe blitt, men samfunnet kalles også kort og godt «Picpus-kongregasjonen», fordi det første moderhus lå i en gate i Paris som het «Rue de Picpus». [...] Jo, ordenssamfunnets første norskfødte medlem er pater Olav Müller. Han stammer fra Trondheim, konverterte i Sverige under krigen, gikk inn i kongregasjonen i 1949, og ble viet til prest i St. Olavs kirke i Trondheim den 5. september 1954.» (St. Olav, nr. 10/1956, s. 158–159)
