Pave Frans har bronkitt og lot derfor en ansatt ved Statssekretariatet lese opp manuskriptet onsdag 12. februar. Først ble det lest fra Lukasevangeliet:
Engelen sa til [gjeterne]: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk 2,10–12 fra Bibel 2024)
Vår reisefelle
Guds Sønn blir vår reisefelle og begynner å reise allerede før han er født, under besøket hos Elisabet og ved folketellingen i Betlehem. Guds Sønn inngår i folketellingen, som en hvilken som helst annen innbygger. Han underkaster seg keiser Augustus’ dekret.
Guds Sønn blir vår reisefelle og begynner å reise allerede før han er født.
Det universelle og det konkrete berører hverandre
Lukas forteller om Jesu fødsel i en bestemt tid og på et bestemt sted. Det er i Betlehem, som betyr «brødhuset», at Jesus fødes og legges i en krybbe, han som er brødet kommet ned fra himmelen for å stille verdens sult (jf. Joh 6,51). «Det universelle og det konkrete berører hverandre» (Benedikt XVI). Gud trer inn i historien. Han plukker ikke verdens strukturer fra hverandre, men ønsker å opplyse dem og omskape dem innenfra.
Det er i Betlehem, som betyr «brødhuset», at Jesus fødes og legges i en krybbe, han som er brødet kommet ned fra himmelen for å stille verdens sult.
Kongen fødes i et uthus
Engelen Gabriel hadde forkynt den messianske kongens fødsel som noe stort: «Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme» (Luk 1,32–33).
Men Jesus blir født på en måte som er uhørt for en konge: «Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem» (Luk 2,6–7). Guds Sønn blir ikke født på et slott, men i et uthus for dyr.
De første vitnene er gjetere
Og det er noen gjetere som blir de første vitnene. De lever i utkanten av samfunnet, har liten dannelse og stinker på grunn av stadig kontakt med dyrene. Men Gud sammenligner seg selv med en gjeter (1 Mos 48,15; 49,24; Sal 23,1; 80,2; Jes 40,11) og velger nettopp noen gjetere til å være de første til å høre det beste av alle budskap: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (Luk 2,10–12).
Etter lang tids venting er det «ikke plass til verdens Frelser, til ham som alt er blitt skapt til (jf. Kol 1,16)» (Benedikt XVI). Men gjeterne opplever at det er for deres skyld Messias blir født, at han blir født for å være deres Frelser, deres Hyrde. De er slått av undring og føler seg drevet til å lovprise og dele sin glede med andre.
Han kommer for å fornye verden og forvandle vårt liv med sin plan, som er full av håp for hele menneskeheten.
Bønn
La oss be om at også vi må kunne undre oss og lovprise Gud og ta vare på det som han har betrodd oss: våre talenter, nådegaver, kall og menneskene rundt oss. Må vi se Barnets usedvanlige styrke i dets svakhet. Han kommer for å fornye verden og forvandle vårt liv med sin plan, som er full av håp for hele menneskeheten.
Generalaudiensen med engelske kommentarer
Les mer
- Saken hos Vatican News (norsk)
- Hele katekesen på Vatikanets nettsider (engelsk)
