I brevet, som er datert 10. februar, påpeker paven at Den hellige familie (Jesus, Maria og Josef) var flyktninger i Egypt. Han anerkjenner «en nasjons rett til å forsvare seg selv», men understreker at menneskets verdighet overgår alle andre juridiske hensyn.
Det er særlig Trump-administrasjonens planer om massedeportasjon han tar til orde mot: «En rett formet samvittighet kan ikke unnlate å felle en kritisk dom og uttrykke sin uenighet med ethvert tiltak som stilltiende eller eksplisitt likestiller enkelte migranters ulovlige status med kriminalitet.»
Erkebiskop Timothy Broglio, president for den amerikanske bispekonferansen, takket paven for brevet og ba «om fortsatt forbønn, slik at vi som nasjon kan finne motet til å bygge et mer humant innvandringssystem, et system som beskytter lokalsamfunnene våre samtidig som det ivaretar alles verdighet».
Brev fra Den hellige far Frans
Til biskopene i Amerikas forente stater
Kjære brødre i bispeembedet,
Jeg skriver i dag for å rette noen få ord til dere i denne vanskelige tiden dere lever i som hyrder for Guds folk som vandrer sammen i Amerikas forente stater.
1. Reisen fra slaveri til frihet som Israels folk foretok, slik det fortelles i 2. Mosebok, inviterer oss til å se på vår tids virkelighet, så tydelig preget av migrasjonsfenomenet, som et avgjørende øyeblikk i historien for å bekrefte ikke bare vår tro på en Gud som alltid er nær, inkarnert, migrant og flyktning, men også den uendelige og transcendente verdigheten til hvert menneske. [1]
Jesus Kristus ... hadde også den vanskelige opplevelsen av å bli fordrevet fra sitt eget land på grunn av en overhengende livsfare.
2. Disse ordene som jeg begynner med, er ikke en kunstig konstruksjon. Selv en rask gjennomgang av Kirkens sosiallære viser tydelig at Jesus Kristus er den sanne Immanuel [eller «Gud med oss»] (jf. Matt 1,23); han hadde også den vanskelige opplevelsen av å bli fordrevet fra sitt eget land på grunn av en overhengende livsfare, og han erfarte det å søke tilflukt i et samfunn og en kultur som var fremmed for ham. Da Guds Sønn ble menneske, valgte han også å erfare migrasjonens drama. Jeg liker å minnes, blant annet, de ordene som pave Pius XII innledet sin apostoliske konstitusjon om omsorg for migranter med. Den regnes som et «Magna Carta» for Kirkens tenkning om migrasjon:
«Familien fra Nasaret i eksil, Jesus, Maria og Josef, som utvandret og flyktet til Egypt for å unnslippe en ugudelig konges vrede, er et forbilde, et eksempel og en trøst for emigranter og pilegrimer i alle tider og land, for alle flyktninger i enhver tilstand som, plaget av forfølgelse eller nød, tvinges til å forlate sitt hjemland, sin elskede familie og sine kjære venner for [å reise til] fremmede land.» [2]
Pave Pius XII til USAs biskoper
I sin apostoliske konstitusjon om omsorg for migranter, Exsul Familia (1. august 1952), siterer pave Pius XII fra et brev han sendte til USAs biskoper på julaften 1948:
«Dere vet hvor stor vår omsorg er for dem som, på grunn av politiske omveltninger i sitt hjemland eller mangel på arbeid og livsgrunnlag, tvinges til å forlate sine hjem og slå seg ned i fremmede land. Det er ikke bare medfølelse, men også naturretten som tilsier at migrasjonsveiene må åpnes. For Skaperen skapte verdens goder til nytte for alle. Derfor bør staters territoriale suverenitet, hvor viktig den enn er, ikke føres så langt at fattige mennesker med gode seder, som ikke er til skade for fellesskapet, nektes adgang til et nytt hjemland, selv når jorden har kapasitet til å fø på dem.»
Paven fortsetter med å fortelle om sin egen innsats for flyktninger under andre verdenskrig:
«Da krigens herjinger drev store mengder mennesker – barn, kvinner, syke og eldre – fra sine hjem, særlig i Italia, til Roma i håp om beskyttelse og tilflukt, utvidet vi vårt veldedighetsarbeid. De mange flyktningenes klager rørte vårt hjerte og fikk oss til å gjenta Herrens ord: ‘Jeg synes inderlig synd på folket...’
Derfor åpnet vi våre boliger, både i Vatikanet, Lateranet, Castel Gandolfo og ved basilikaene i Roma. I en tid da verden var revet i stykker av hat og broderblod ble utgytt, ble den hellige byen Roma og våre hus symboler på nestekjærlighet.»
Les mer
3. På samme måte lærer Jesus Kristus, som elsker alle med en universell kjærlighet, oss å anerkjenne verdigheten til hvert menneske uten unntak. Når vi snakker om «uendelig og transcendent verdighet», ønsker vi å understreke at den mest verdifulle egenskapen et menneske har, overgår og understøtter alle andre juridiske hensyn som kan tas for å regulere samfunnslivet. Derfor er alle kristne troende og mennesker av god vilje kalt til å vurdere legitimiteten av lover og offentlig politikk i lys av menneskets verdighet og hans eller hennes grunnleggende rettigheter, ikke omvendt.
Den mest verdifulle egenskapen et menneske har, overgår og understøtter alle andre juridiske hensyn som kan tas for å regulere samfunnslivet.
4. Jeg har fulgt nøye med på den store krisen som utspiller seg i USA med iverksettelsen av et program for massedeportasjoner. En rett formet samvittighet kan ikke unnlate å felle en kritisk dom og uttrykke sin uenighet med ethvert tiltak som stilltiende eller eksplisitt likestiller enkelte migranters ulovlige status med kriminalitet. Samtidig må man anerkjenne en nasjons rett til å forsvare seg selv og beskytte samfunnet mot dem som har begått voldelige eller alvorlige forbrytelser mens de var i landet eller før ankomst. Når det er sagt, er det å deportere mennesker som i mange tilfeller har forlatt sitt eget land på grunn av ekstrem fattigdom, utrygghet, utnyttelse, forfølgelse eller alvorlig miljøødeleggelse, en handling som skader verdigheten til mange menn og kvinner og hele familier, og som setter dem i en spesielt sårbar tilstand uten mulighet til å forsvare seg.
5. Dette er ikke en bagatellmessig sak: En sann rettsorden viser seg nettopp i den verdige behandlingen som alle mennesker fortjener, spesielt de fattigste og mest marginaliserte. Det sanne felles gode fremmes når samfunnet og myndighetene, med kreativitet og streng respekt for alles rettigheter – som jeg har uttalt ved flere anledninger – tar imot, beskytter, fremmer og integrerer de mest sårbare og forsvarsløse. Dette står ikke i veien for utviklingen av en politikk som regulerer ordnet og lovlig migrasjon. En slik utvikling kan imidlertid ikke skje ved at noen privilegeres og andre ofres. Det som bygges på makt, og ikke på sannheten om alle menneskers like verdighet, begynner dårlig og vil ende dårlig.
Dette står ikke i veien for utviklingen av en politikk som regulerer ordnet og lovlig migrasjon. En slik utvikling kan imidlertid ikke skje ved at noen privilegeres og andre ofres.
6. Kristne vet veldig godt at det bare er ved å bekrefte alles uendelige verdighet at vår egen identitet som personer og som samfunn når sin modenhet. Kristen kjærlighet er ikke en gradvis utvidelse av interesser som litt etter litt strekker seg til flere personer og grupper. Med andre ord: Mennesket er ikke bare et individ med noen filantropiske følelser! Mennesket er et subjekt med iboende verdighet som gjennom sin relasjon til alle, og spesielt til de fattigste, gradvis kan modnes i sin identitet og sitt kall. Den sanne ordo amoris [kjærlighetens orden] som må fremmes, er den vi oppdager ved stadig å meditere over lignelsen om den «barmhjertige samaritan» (jf. Luk 10,25–37), det vil si ved å meditere over den kjærligheten som bygger et brorskap som er åpent for alle, uten unntak. [3]
Pave Frans om «kjærlighetens orden»
Pave Frans viser til «kjærlighetens orden» (ordo amoris eller ordo caritatis), et konsept som ble utviklet av de hellige Augustin og Thomas Aquinas.
Konseptet ble kjent i nyhetene da visepresident J.D. Vance brukte det for å forsvare Trumps politikk etter et intervju på Fox News, 30. januar.
Ordene finnes på to steder i den latinske teksten til Den katolske kirkes katekisme:
«Med det fjerde bud innledes den andre lovtavlen. Dette viser oss kjærlighetens rangorden [caritatis ordinem]. Gud ville at nest etter Ham skulle vi ære våre foreldre som vi har livet å takke for, og som gav videre til oss kjennskapen til Gud. Vi har plikt til å akte og ære alle dem som Gud til vårt beste har gitt myndighet.» (KKK 2197)
«Det er en borgerplikt å bidra, sammen med de sivile myndigheter, til samfunnets beste i sannhet, rettferdighet, solidaritet og frihet. Å elske og tjene fedrelandet hører inn under takknemlighetsforpliktelse og nestekjærlighet [ordine caritatis]. Lydighet mot lovlige myndigheter og tjeneste for det felles beste krever at borgerne tar del i fellesskapets politiske liv.» (KKK 2239)
Les mer
7. Men å bekymre seg for personlig, fellesskapsmessig eller nasjonal identitet, sett bort fra disse hensynene, fører lett til en ideologisk tilnærming som forvrenger samfunnslivet og påtvinger de sterkestes vilje som sannhetskriterium.
8. Jeg anerkjenner deres verdifulle innsats, kjære bispebrødre i USA, idet dere arbeider tett med migranter og flyktninger, forkynner Jesus Kristus og fremmer grunnleggende menneskerettigheter. Gud vil rikelig belønne alt dere gjør for å beskytte og forsvare dem som anses som mindre verdifulle, mindre viktige eller mindre menneskelige!
9. Jeg oppfordrer alle troende i Den katolske kirke, og alle menn og kvinner av god vilje, til ikke å gi etter for narrativer som diskriminerer og forårsaker unødvendig lidelse for våre brødre og søstre som er migranter og flyktninger. Med nestekjærlighet og tydelighet er vi alle kalt til å leve i solidaritet og brorskap, til å bygge broer som bringer oss stadig nærmere hverandre, til å unngå skammens murer og til å lære å gi våre liv slik Jesus Kristus ga sitt for alles frelse.
Måtte «Virgen morena» [den mørkhudede Jomfru], som visste hvordan å forsone folk når det var fiendskap mellom dem, gi oss alle å møtes igjen som brødre og søstre i hennes favn.
10. La oss be Vår Frue av Guadalupe om å beskytte enkeltpersoner og familier som lever i frykt eller smerte på grunn av migrasjon og/eller deportasjon. Måtte «Virgen morena» [den mørkhudede Jomfru], som visste hvordan å forsone folk når det var fiendskap mellom dem, gi oss alle å møtes igjen som brødre og søstre i hennes favn, og dermed ta et skritt fremover i byggingen av et mer broderlig, inkluderende samfunn som respekterer alles verdighet.
Med broderlig hilsen,
Frans
Fra Vatikanet, 10. februar 2025
Uoffisiell oversettelse til norsk ved katolsk.no
Noter
[1] Jf. Dikasteriet for troslæren, erklæringen Dignitas infinita om menneskets verdighet, 2. april 2024.
[2] Pius XII, den apostoliske konstitusjon Exsul Familia, 1. august 1952: «Exsul Familia Nazarethana Iesus, Maria, Ioseph, cum ad Aegyptum emigrans tum in Aegypto profuga impii regis iram aufugiens, typus, exemplar et praesidium exstat omnium quorumlibet temporum et locorum emigrantium, peregrinorum ac profugorum omne genus, qui, vel metu persecutionum vel egestate compulsi, patrium locum suavesque parentes et propinquos ac dulces amicos derelinquere coguntur et aliena petere.»
[3] Jf. Frans, encyklikaen Fratelli tutti, 3. oktober 2020.
Les mer
- Brevet på Vatikanets nettsider (engelsk, spansk, italiensk)
- USCCB: Erkebiskop Broglio svarer på brevet fra pave Frans
