Biskop Erik Varden har fått æren av å skrive Bloomsburys årlige fastetids-bok. Serien het tidligere «The Archbishop of Canterbury's Lent Book» og er veletablert i det engelske bokmarkedet. Med boken «Healing Wounds» blir dette den første boken i serien skrevet av en katolsk biskop.
Fasteboken 2025
I vår egen samtid har vi en stor fascinasjon for «sårethet», sier biskop Erik.
– Vi vil gjerne vite hva slags sår folk bærer på, og vi forteller gjerne andre om våre egne, forteller han.
Biskopen av Trondheim tror det er viktig å minne om at en kristen virkelighetsforståelse tar disse sårene veldig på alvor, og at den samtidig insisterer på at sår kan helbredes.
– I den korsfestede Kristus ser vi den Medlidende som et guddommelig faktum. Vi ser også hvordan Gud, ved å ta på seg vår smerte, gjennom døden, kan helbrede og føre oss til liv, sier biskopen og fortsetter:
– Det gir et radikalt håp, som er vanskelig å finne andre steder.
«Healing Wounds» kan både bety å helbrede sår og sår som helbreder.
– Vi har et håp om at sår, enten de er fysiske, psykologiske eller relasjonelle kan bli helbredet, men også bli til helbredelse for oss. At de kan fordype oss og lære oss medlidelse.
Ta på Jesus
En stor inspirasjon for biskop Eriks bok er kantaten «Membra Jesu Nostri», som betyr «Vår Jesu Lemmer», av Dietrich Buxtehude. Biskop Erik har levd med stykke hele sitt voksne liv. Om du vil lytte mens du leser, enten resten av intervjuet eller boken, anbefaler biskopen denne innspillingen.
Musikkstykket er inspirert av hymnen «Salve Mundi Salutare». Tidligere antok man den var forfattet av St. Bernard av Clairvaux (1090–1153), men sannsynligvis ble den diktet av munken Arnulf fra Leuven. Den har også inspirert salmen «Hill deg, Frelser og forsoner» av Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872).
Syv sår
«Healing Wounds» er i likhet med diktet delt inn i syv hoveddeler, eller syv sår – til føttene, til knærne, til hendene, til siden, til brystet, til hjerte, til ansiktet. Hvert kapittel innledes med et utdrag fra Arnulfs dikt, og etterfølges av biskop Eriks refleksjoner. Selv om poesi kanskje ikke er den sjangeren som leses mest i vår tid, burde ikke det stoppe oss, sier biskopen.
– I diktet finner vi slående billedbruk. Det kan oppleves nesten sjokkerende, fordi det er så intenst fokusert på Frelserens kropp.
Han tror diktet kan være en god hjelp til å reflektere over realismen i inkarnasjonsmysteriet.
– Spesielt nå når vi feirer 1700 år siden det økumeniske kirkemøtet i Nikea, hvor et av de store stridsspørsmålene nettopp var Jesu vesen og forholdet mellom det kroppslige og åndelige, er dette veldig passende.
Både diktet og fasten i seg selv lærer oss om forholdet mellom kropp og sjel, ifølge biskop Erik.
I boken går man fra dikt via biskopens vandrende betraktninger til et forsøk på å formulere essensen ved hver betraktning til en kort bønn.
– Det er bokens hensikt at refleksjonene skal destilleres til noe veldig konkret, som leseren kan ta i bruk i løpet av fastetiden.
Lese dikt
Mange synes dikt kan være ugjennomtrengelig og vanskelig å lese. Selv om biskopen innrømmer at ingen tekst (bortsett fra Den hellige skrift!) er for alle, har han likevel noen tips for uerfarne lesere.
– Noe som er viktig når man leser dikt, er å lese dem langsomt og flere ganger.
Det er et kriterium for sjangeren at det faktisk er bryet verdt å lese det flere ganger, og bruke tid på å trenge dybder inn i det, sier han.
– Det er viktig å gi det tid, la det gjenlyde, leve med bildene. Smak på bildene, i dette tilfellet kan man som sagt også høre på bildene ved hjelp av Buxtehudes «Membra Jesu Nostri», sier han.
Å se for seg det man leser om, bruke forestillingsevnen og la de forskjellige tolkningsnivåer sammenfalle, er viktig både når man leser dikt og når man leser Bibel. Heldigvis får vi god hjelp av biskop Erik i «Healing Wounds» til nettopp det å leve oss inn i bildene og trekke koblinger mellom bruk av metaforer og hvordan metaforen virker i verden. For eksempel i kapitlet om knærne blir vi gjort oppmerksom, ikke bare på når kneling finner sted i Bibelen for første gang, men også på hvordan denne ekstremt ydmykende handlingen, som kneling ofte er, kan bli til noe som ærer Gud. Det viser nettopp det paradoksale opprøret mot ondskap, fornedrelse og død som ligger i Jesu korsfestelse.
I kapittelet om knærne forteller biskop Erik om den nålevende forfatter og journalist Wolfgang Büschers lengsel etter å knele. Det å kunne finne noe som er verdt å knele for og som han kan knele for, uten å fornedre seg selv.
– Har du selv et favorittkapittel, eller et sår du tenker har en spesiell brodd nå i 2025?
– For meg tror det må være det om føttene, sier biskop Erik.
– Man blir jo stum når man først begynner å tenke på det. Det at Gud, som er opphavet til all bevegelse, lar seg fullstendig immobilisere av menneskelig råskap. Utholde det å være stedfast – være urørlig, men uten å være inaktiv.
Kristent forstått er korsfestelsen det mest intense bildet på at Gud handler i tiden, sier han. Og det er et viktig bilde å reflektere over i en tid hvor vi fullstendig har mistet evnen til å stå stille, og med en verdenssituasjon hvor mye står på spill. Korset står fast, mens verden går rundt.
– Det er nettopp det motivet, Han som henger stille, at alt annet finner sin mening, sier biskop Erik.
– Det er fryktelig viktig for oss som kristne å huske på at det er der vi finner nøkkelen.
Tips for fasten
Hånd i hånd med rådet om å lese langsomt går biskopens råd om å søke stillhet i fastetiden, om ikke hver dag, så i hvert fall noen ganger i uka.
– Ikke som en slags fetisj, men for å trekke seg bort fra distraksjoner og finne stillhet i oss selv. Slik kan vi bli bevisst på hva som egentlig beveger seg i vårt indre, og slik kan vi la Guds ord finne en gjenklang i oss, sier han.
Da snakker biskop Erik om Guds ord gjennom fastetidsliturgien, men også gjennom Arnulfs tekst. I den finnes gjenklang fra hele Bibelen: fra Israels historie, de profetiske tekstene til evangeliet, brevene og Johannes åpenbaring.
– Diktet er en tolkningsnøkkel for det eukaristiske mysterium og en katolsk sakramentsforståelse, forteller han og håper at boken kan være en slags katekese om eukaristien, og en formidler av en dypere og mer kristosentrisk forståelse av hva nattverdsofferet er.
Biskop Eriks håp er at «Healing Wounds» kan være til hjelp for å nære og strukturere en kristusfokusert fastetids-betraktning, og at diktet kan hjelpe oss til å trenge dypere inn i den virkeligheten vi møter i stillhet med oss selv.
Healing Wounds – The 2025 Lent Book
- Forfatter: Biskop Erik Varden
- Forlag: Bloomsbury Continuum
- Innbinding: Paperback
- Sider: 192
- Utgivelsesår: 2024
Boken kan kjøpes HER.
