Afrika er nå hjemsted for 20 prosent av verdens katolikker. Den katolske kirke på kontinentet opplever fortsatt vekst. Antall katolikker i Afrika økte fra 272 millioner i 2022 til 281 millioner i 2023, en vekst på 3,31 prosent.
Den demokratiske republikken Kongo fortsetter å ha flest døpte katolikker i regionen med nesten 55 millioner, etterfulgt av Nigeria med 35 millioner. Uganda, Tanzania og Kenya registrerer også betydelige tall.
Nord- og Sør-Amerika
Amerika opprettholder sin status som kontinentet med flest katolikker, med 47.8 prosent av verdens katolske befolkning.
Sør-Amerika står for 27,4 prosent. Brasil, med sine 182 millioner katolikker som utgjør 13 prosent av den globale katolske befolkningen, er fortsatt verdens mest katolske land.
6,6 prosent av dem bor i Nord-Amerika og 13,8 prosent i Mellom-Amerika. I forhold til den totale befolkningen har Argentina, Colombia og Paraguay de høyeste andelene katolikker med over 90 prosent.
Vekst i Asia
Asia har en moderat vekst på 0,6 prosent i antall katolikker mellom 2022 og 2023 og står nå for 11 prosent av verdens katolske befolkning. I Sørøst-Asia er 76,7 prosent av katolikkene konsentrert på Filippinene (93 millioner) og i India (23 millioner).
Europa, hvor 20,4 prosent av verdens katolikker bor, er fortsatt kontinentet med lavest vekst, beskjedne 0,2 prosent. Til tross for en nesten stillestående demografisk utvikling, har regionen sett en liten økning av antall katolikker. Samlet utgjør de nå 39,6 prosent av befolkningen der. Italia, Polen og Spania skiller seg ut med en katolsk andel på over 90 prosent av befolkningen.
Oseania hadde litt over 11 millioner katolikker i 2023, en økning på 1,9 prosent sammenlignet med 2022.
Antall prester
Ved utgangen av 2023, innenfor de 3.041 kirkelige jurisdiksjonene i Den katolske verden, var det totalt 406.996 prester, som er en nedgang på 734 sammenlignet med 2022, tilsvarende -0,2 prosent.
Den geografiske fordelingen viser en økning i antall prester i Afrika (+2,7 prosent) og Asia (+1,6 prosent), mens antallet gikk ned i Europa (-1,6 prosent), Oseania (-1,0 prosent) og Amerika (-0,7 prosent). Sammenligner man utviklingen blant sekularprester og ordensprester, viser tallene at veksten i både Asia og Afrika skyldes en økning i begge gruppene.
Mange prester i Europa
Fordeling av prester etter geografisk område i 2023, viser at 38,1 prosent av verdens prester befinner seg i Europa, mens 29,1 prosent jobber i Nord- og Sør-Amerika. De andre kontinentene følger med 18,2 prosent i Asia, 13,5 prosent i Afrika og 1,1 prosent i Oseania.
For å forstå eventuelle ubalanser i pastoral tjeneste, kan fordelingen av prester sammenlignes med antallet katolikker. I en ideell situasjon ville andelen prester i hvert område være lik andelen katolikker.
Tallene for 2023 viser imidlertid betydelige forskjeller. I Nord-Amerika (10,3 prosent prester og 6,6 prosent katolikker), Europa (38,1 prosent prester og 20,4 prosent katolikker) og Oseania (1,1 prosent prester og 0,8 prosent katolikker) er andelen prester betydelig høyere enn andelen katolikker i befolkningen.
Motsatt opplever Sør-Amerika (12,4 prosent prester og 27,4 prosent katolikker), Afrika (13,5 prosent prester og 20 prosent katolikker) og Mellom-Amerika (5,4 prosent prester og 11,6 prosent katolikker) en betydelig mangel på prester i forhold til befolkningssammensetningen.
Seminarister
Ser man på antall seminarister, blir bildet annerledes: andelen prestestudenter er høyere enn andelen katolikker i Afrika (32,8 prosent prestestudenter og 20 prosent katolikker) og Asia (28,6 prosent prestestudenter og 11 prosent katolikker).
Disse kontinentene har dermed en sterk rekruttering av nye prester og kan i større grad opprettholde sitt lokale apostoliske arbeid selv.
I Europa (12,0 prosent prestestudenter og 20,4 prosent katolikker) og Amerika (25,7 prosent prestestudenter og 47,8 prosent katolikker) er situasjonen motsatt – her er andelen prestestudenter lavere enn andelen katolikker, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovet for prester. Dette skaper spesielle utfordringer i forhold til å sikre et stabilt generasjonsskifte i presteskapet.
Vatikanets sentralkontor for kirkestatistikk har nylig publisert «2025 pavelig årbok» og «Kirkens statistiske årbok 2023», som gir et detaljert innblikk i utviklingen av Den katolske kirke globalt.
Den pavelige årboken beskriver Kirkens endringer i 2024, mens Kirkens statistiske årbok presenterer statistiske analyser av Den katolske kirkes pastorale arbeid og utvikling fra 2022 til 2023.
(Vatican News)