Jowita Markowska, katekesekoordinator for St. Torfinn menighet på Hamar, sier at jeg er heldig som er her nå, og ikke i begynnelsen av september når katekeseåret begynner. Da er nemlig atriet, rommet undervisningen forgår i, tomt. Rommet fylles nemlig i takt med hva barna lærer. Nå er det små «stasjoner» overalt i rommet: ett hjørne dedikert til bønn, en demonstrasjon for dåp og en for nattverd. Det er også en lang tidslinje på veggen som skildrer bibelhistorien, under den ligger det forskjellige objekter som skal demonstrere alle gavene Gud ga menneskene i bibelsk tid. Hun forteller at barna blir overveldet når de ikke bare får høre om, men også se alle gavene Gud har gitt oss.
– Det inspirerer til gode refleksjoner rundt hva de kan gi tilbake til Gud, sier Jowita.
Den gode hyrde katekese
- Den gode hyrde katekese (DGHK) ble utviklet i Roma av bibelforsker Sofia Cavalletti og Montesorri-lærer Gianna Gobbi i 1954. Katekesen er inspirert av Maria Montessoris velkjente pedagogiske metode som hun brukte i sine Casa Bambini. Maria Montessori var selv katolikk og skrev bøker om barn og Kirken: The Child in the Church, The Life of Christ in the Liturgical Year og The Mass Explained to Children.
- Den gode hyrde katekesen er bygget på to grunnsøyler: Bibelen og Liturgien. Hovedformålet med Den Gode Hyrde-katekese er å hjelpe barna til selv å møte Gud. Barna gis korte presentasjoner av en utdannet veileder (kateket). Det er fysisk materiell knyttet til presentasjonene får barna bruke videre i sitt meditative arbeid. Katekesen har hatt 3 aldersnivåer: 3-6 år, 6-9 år og 9-12 år. Men det er i de siste årene startet arbeid for 0-3 år og også litt arbeid for tenåringer.
- Atrium = Rommet der katekesen foregår, kalles atriet. Dette er et rom som er spesielt tilrettelagt for barna og deres møte med Gud. I atriet blir barna kjent med kirkeårets farger, gjenstander i kirken, bønner, liturgi og bibelske tekster.
- Mer informasjon om Den gode hyrde katekese og kurs i Oslo katolske bispedømme finner du her.
Ta på, se på, ta del i
Jowita deler katekesetimen inn i tre deler. Først hilser de på hverandre, ber i fellesskap og snakker om hva de gjorde sist. Så er det en presentasjon av et tema, for eksempel: messen. Her får også barna stille spørsmål. Deretter skal de ha selvstendig arbeid og får gjøre det de selv vil innenfor rammene av katekese. Et eksempel kan være å undersøke stasjonen om dåp nærmere, be eller tegne.
Barna jobber, de leker ikke. Dette er en viktig presisering, fordi det gir en egen verdighet til det å lære, sier hun.
– Jeg erfarer at de har mer respekt både for undervisningen og gjenstandene de får holde på med, sier Jowita som også har jobbet i barnehage.
Barna får være med på å bestemme og påvirke og gjøre arbeidet til sitt eget, noe som også skal legge grunnlaget for et faktisk møte med Gud. Det må skje på et personlig plan, sier Jowita.
Mer katekese
På Hamar har de katekesen i forbindelse med forberedelse til første kommunion som varer over to år. Det første året har de DGHK og det andre året har de undervisning hos presten. Hun skulle ønske at hun kunne begynne katekese enda tidligere.
– Det er veldig tydelig hvilke barn som allerede har fått en del trosopplæring hjemme. Hadde man fulgt barna fra de var yngre, ville kanskje denne forskjellen vært mindre, sier hun.
Men de lærer fort, og selv om det kan være fremmed for noen, har Jowita aldri opplevd at barna sier katekesen har vært en dårlig opplevelse på slutten av året.
Jowita forteller at de har faste stasjoner hvert år, med egne tilpasninger utfra årets gruppe. De som vet mye fra før, har kanskje enda flere spørsmål og man må bruke materiell og metoder for en eldre aldersgruppe. Mens med de som ikke har så mye forkunnskaper kan hun hente frem opplegg for de yngre barna. Det er også mange som trenger litt ekstra veiledning i det individuelle arbeidet, sier Jowita.
– Mange er ikke vant med å reflektere over egne interesser, slik vi gjør det her.
– Men jeg tror det er god trening, spesielt med tanke på å ta stilling til videre utdannelse og yrke. De øver seg på å finne sitt kall.
For barna er det ofte første gang de får ta på gjenstandene som brukes i messen, og se de på så nært hold.
– Det synes barna er veldig spennende! sier Jowita.
På nivå 1 ser de på hvilke ting som brukes i messen, på nivå 2 snakker de om hvordan presten bruker hendene sine, og på nivå 3 reflekterer de over hva det betyr at presten løfter hostien, og hvorfor man ikke kan ta imot nattverd med en gang.
– Har du noen tips til hvordan møte kritiske eller vanskelig spørsmål?
– For det første er det ingen dumme spørsmål, og barnas spørsmål skal ikke avfeies med et kjapt «jeg vet ikke». Det er viktig å ha respekt for barnas nysgjerrighet. Jowita sier hun ofte inviterer de andre barna til å være med og reflektere rundt spørsmålet.
– Man kan finne det ut sammen, se i Bibelen eller spørre presten.
Skapt med en åndelig lengsel
Reidun Jofrid Kleppestrand, katekesekoordinator St Paul menighet i Bergen, var på sitt første kurs i DGHK i 2012 i Nederland. Nå er hun Norges eneste godkjente formasjonsleder. Det betyr at hun kan utdanne andre kateketer i DGHK. Hun forteller at det planlegges kurs på begynnernivå på Østlandet det kommende året. Det blir kurs med fokus på aldersgruppen 0-3 år til høsten i Bergen.
– Etter å ha jobbet med ulike typer kateketiske metoder og deltatt på kurs om DGHK, så jeg straks at dette var en helt unik og vakker katekese, både i form og innhold. Jeg har aldri opplevd noen bedre og riktigere måte å formidle troen på, med stor respekt for og tilpasning til det enkelte barn. Alt vi gjør i atriet er bønn.
Den gode hyrde katekese har sin opprinnelse i en kristen antropologi, det vil si et kristent perspektiv på hva mennesket er og hvordan det lærer. Da Sofia Cavaletti og Gianna Gobbi begynte å undervise barn om Bibelen, oppdaget de raskt at det var noen historier de ville høre igjen og igjen, som om det lå et frø av søken allerede i barna. En av disse var lignelsen om Den gode hyrde. Det er en sterk forbindelse mellom liturgien og DGHK som på hver sin måte viser foreningen mellom det materielle og det åndelige, sier Jowita.
– Vi ser at barna lærer best når de kan ta på, undersøke konkrete ting, og herme etter det de selv ser.
Hun sier også at av den grunn er det viktig med hjemmelagde og håndskrevne materialer i katekesen.
– Det viser barna at vi kateketer ikke bare bryr oss om dem i teorien, men at vi faktisk prioriterer å bruke tid på dem i praksis.
Den gode hyrde katekese i Norge
- Katekesen er i dag spredt til mange land.
- Den hellige Mor Teresa så selv det vakre i denne katekesen, og gjorde den til del av sitt program og formasjon for sine søstre i kongregasjonen Missionaries of Charity.
- Mor Teresa-søstrene over hele verden driver fortsatt med denne katekesen.
- I St Paul menighet i Bergen startet denne katekesen opp nettopp i samarbeid med Mor Teresa-søstrene høsten 2012.
- I Norge finnes denne type katekese i: St Paul (Bergen), St Ansgar (Kristiansand), Kongsberg, Hamar og Drammen.
Eneste godkjente formasjonsleder
- Reidun Jofrid Kleppestrand, katekesekoordinator St Paul menighet i Bergen, er Norges eneste godkjente formasjonsleder, det betyr at hun kan holde kurs og utdanne flere Gode hyrde-kateketer.
- Ta kontakt på epost: reidun.jofrid.kleppestrand@katolsk.no eller telefon: 55 21 59 56 / 40885489 ved interesse.
– Hva vil du si til de som ønsker seg denne katekesen i egen menighet?
– Mitt råd er å lese Bibelen og å bli kjent med pedagogikken katekesen bygger på. Man må gå kurs, men man kan begynne å undervise før man har fullført kursene, sier Jowita.
På slutten av året inviterer Jowita alle foreldrene inn i atriet for å se hva barna har lært.
– Det er også en fin måte og dele den meningsfulle erfaringen som barna har hatt i løpet av året.
Og så håper hun jo å inspirere andre til å bli kateketer.
– Det trenger vi alltid flere av, sier hun med et smil.