Basilikaen skal stå ferdig i 2026 etter mer enn 140 års byggearbeid. Basilikaen er blant Europas mest besøkte kirker, med 4,7 millioner besøkende i 2023. I 2010 ble kirken konsekrert av Pave Benedikt XVI og fikk tittelen Basilica minor, og siden da feires det regelmessig messer i basilikaen.
La Sagrada Familia ble påbegynt 19. mars 1882, på minnedagen for St. Josef, og kirken er viet Den hellige familie. Basilikaen står som en skulptur mot himmelen sentralt i Barcelona, med Middelhavet i øst og «byens fødested», Montjuïc-høyden, ved havnen i sørøst. Når kirkens høyeste tårn, viet Jesus Kristus, står ferdig i 2026, rager det 172,5 m. over bakken. Kirken blir akkurat litt lavere enn Montjuïcs 178 m. av respekt, som Gaudí sa, for det Gud selv har skapt. Når basilikaen står ferdig blir den verdens høyeste kirke.
Guds arkitekt
La Sagrada Familia representerer noe helt nytt, unikt, og grensesprengende i arkitekturen. Samtidig er bygget høyst gjenkjennelig som en kristen kirke. Arkitekten, katalaneren Antoni Gaudí (1852–1926), kalles for Guds arkitekt fordi Gaudí oppfant et nytt arkitektonisk språk som kraftfullt formidler evangeliet. «La Sagrada Familia må være guddommelig inspirert», sa kardinal Carles, erkebiskop av Barcelona i 2003, «for kan noen som ser kirken tro at alt man ser er skapt kun ut ifra en kjølig tanke?»
Katekese i stein
Gaudís tilnærming til arkitektur var skulptural, og med en eksperimentell metode og en dyp intuitiv forståelse av geometri utviklet han byggeteknikker verden aldri før hadde sett. Gaudí var inspirert av gotikken, barokken, og samtidens art noveau, men hans fremste inspirasjon var naturens egne former.
Gaudís arkitektur er organisk med et vidt spenn av geometriske former og flater, et overskudd av farger og teksturer, og en enestående og fri ekspressivitet. Alt forenes med en ytterst rasjonell logikk, og hver form, hver flate, og hver dekorativ detalj har symbolsk og religiøs mening. Om la Sagrada Familia blir det ofte sagt at basilikaen er et sammendrag i sten av den katolske tro.
Guds tjener
Gaudí var svært from og han gikk til morgenmesse, skriftemål, og vesper hver dag. Gaudí ledet arbeidet med la Sagrada Familia fra 1883, og fra 1910 og frem til sin død jobbet han bare med kirken. Tilslutt flyttet han inn i kirkens verksted hvor han arbeidet og levde som en asket. I 1926, på vei til vesper, ble han påkjørt av trikken. På sykehuset, der han døde noen dager senere, trodde de han var en uteligger ettersom han var så fillete og uflidd. Gaudí er begravet i krypten til la Sagrada Familia, og i Vatikanet er saligkåringsprosessen formelt iverksatt for Antoni Gaudí, «Guds tjener».
Organisk arkitektur
La Sagrada Familia har et organisk, viltert, og levende uttrykk. Som om kirken var et frø Gud hadde sådd blant menneskene, som spirte og sprengte seg ut av jorden og strakk seg mot himmelen med voldsom livskraft. Bygningen fremstår som et organisk hele som følger naturens lover, på samme vis som et siv, et sneglehus, eller et menneskeskjelett. Naturens former var Gaudís utgangspunkt og han tilpasset arkitekturens form til dens funksjon i tråd med naturens prinsipper.
Korsplan-kirke
Gaudí næret seg også av tradisjonen og kirken har en tradisjonell korsplan med et langskip og et tverrskip i form av et latinsk kors (†). Kirker er tradisjonelt orientert i en vest-øst akse med alteret i øst, men la Sagrada Familia ligger på en syd-nord akse med alteret i nord, grunnet begrensinger på byggetomten da kirken ble oppført. Hovedskipet med sine doble sideskip er rettet mot alteret, og hovedskipet avsluttes med et kor med en halvrund apsis med syv kapeller.
La Sagrada Familia har et organisk, viltert, og levende uttrykk.
Jesu fødsel, lidelse og herlighet
Kirken har tre innganger, og hovedinngangen i syd er viet Jesu herlighet – Gloria – nå og i all evighet. De to andre inngangene er fra hver sin side av tverrskipet der inngangen mot øst, der solen står opp, er viet Jesu fødsel, og inngangen mot vest, der solen går ned, er viet Jesu lidelse. Hver av disse tre inngangene forkynner evangeliet.
Jesu fødsel-inngangen representerer inkarnasjonen og utrykker gleden og livshåpet. Fasaden som fremstiller Kristi fødsel eksploderer av liv, med figurer og relieffer av den hellige familie, hyrdene, englene, og rikt med vegetasjon og blomster. Fasaden er en lovprisning av skaperverket og Jesu gudommelige natur. Fasaden er den eldste og den eneste av inngangene som ble fullført i Gaudís levetid.
Jesu lidelse-inngangen representerer Jesu lidelse, død, og oppstandelse. Inngangen skulle være «fryktinngytende ... hard og brutal, som var den lagd av bein», sa Gaudí. Fasadens søyler ligner menneskebein, og skulpturene som viser Kristi lidelseshistorie er dystre, harde og kantede. Fasaden er basert på Gaudís tegninger, og skulpturene utført på 1980-tallet har vært kontroversielle.
Hovedinngangen, viet Jesu herlighet, er enda ikke fullført, men den forventes å stå ferdig i 2026. Temaet for fasaden er døden, dommedag, og himmelen, og den er rik på skulpturer og detaljer. Fasaden har skjeletter og demoner som representerer det onde, helgener og engler som representerer det gode, samt Jesus og Maria som representerer himmelens herlighet. Fasaden følger enkle skisser som Gaudí etterlot, og ved hovedinngangen er det planlagt en stor trapp som har skapt mye støy. Hvorvidt trappen skal bygges er uvisst, da dette byggetrinnet krever rivning av flere nærliggende bygårder hvor det bor omlag 3000 mennesker.
Evangelistene og apostlene
Basilikaen har atten tårn som samlet får plass i en pyramidal form, med Jesus Kristus tårnet, kronet med et gyldent kors, som høyeste punkt når tårnet er ferdigstilt. Over hver av de tre inngangene står det fire klokketårn; tilsammen tolv tårn for de tolv apostlene. Gaudí var opptatt av lyd og akustikk og han ville ha vinddrevne rørklokker i tårnene, og lyden skulle sive inn i kirkens interiør.
De fire tårnene som omgir Jesus Kristus-tårnet er viet de fire evangelistene, og tårnene er kronet med de tradisjonelle symbolene for evangelistene: mennesket for Mattheus, løven for Markus, den bevingede oksen for Lukas, og ørnen for Johannes.
Jomfru Maria-tårnet
Jomfru Maria-tårnet over korapsisen er det nest høyeste tårnet, og i 2021 ble Maria-tårnet kronet med en 12-kantet stjerne av stål og glass, som representer morgenstjernen, Stella matutina. Morgenstjernen stiger rett før solen og annonseres dens komme og dagens fødsel. Morgenstjernen knyttes også til advent og Jesu komme, og adventssymbolikken videreføres i kapellene i apsisen under Maria-tårnet. De syv kapellene er viet «O-antifonene», som er bønnene knyttet til de syv siste dagene i advent, før Jesu komme: O Sapientia, O Adonai, O radix Jesse...
Klosteret
Kirken har også en bygningsdel som Gaudí kalte for «klosteret». Utvendig, på bakkeplan, er bygningskroppen omsluttet av en overbygd gangvei som løper fra inngangsdøren rundt hele bygningen. Sideinngangene går gjennom klostergangen som er tenkt brukt til prosesjoner, fester, og kontemplative vandringer.
Kirkerommet skulle være som lysningen i en skog, i følge Gaudí, der søylene skulle bære takhvelvingen som trestammene bærer trekronene i en skog.
Materialrikdom
Gaudí jobbet med et bredt spekter av materialer som stein, betong, stål, keramikk, glass og smijern. Han eksperimenterte med nye materialer samtidig som han var tidlig ute med gjenbruk. Knust keramikk og glass, såkalt trencadís (knust) på katalansk, ble hyppig brukt for å gi farge, liv og bevegelse til både interiør og eksteriør.
Guds skog
Kirkerommet skulle være som lysningen i en skog, i følge Gaudí, der søylene skulle bære takhvelvingen som trestammene bærer trekronene i en skog. Gaudís symbolske skog er beslektet med de gotiske kirkerommene, der søylene som bærer spissbuehvelvene minner om ryddige trær i en stram allé.
Gaudís søyler er inspirert av skogens trestammer og de er mer organiske og uregelmessige enn gotikkens. Gaudí vridde søylene og lente dem innover slik at de kunne tåle større trykk fra takhvelvingen. Søylene har dessuten forgreininger i toppen, lik trærne, for å øke bæreevnen. Gaudí har brukt forskjellige stentyper i ulike farger for de ulike søylene, og de sterkeste stentypene er plassert der takkonstruksjonen krever ekstra sterk bæreevne. En skog består jo av flere trær og fargevariasjonen i søylene understreker dette poenget.
Lys og farge
For å lette takkonstruksjonens vekt og for å slippe lys inn gjennom taket, brukte Gaudí tynne og lette materialer, kombinert med avanserte geometriske former som er stødige og vektbærende. Lys filtrer inn gjennom lyssjakter i taket og store glassvinduer som fyller kirkerommet med lys og farger.
Lys representerer Guds nærvær og Gaudí bruker lyset aktivt både innvendig og utvendig, og det skiftende lyset animerer bygget og forsterker dets organiske uttrykk.
Sprengte gotikkens formel
Gaudís fremste inspirasjon var gotikkens katedraler, men gotikken var «ufullkommen, og kun halvforløst» ifølge Gaudí. Gotikken, sa Gaudí, «var en stil skapt av passeren, en formelaktig og industriell repetisjon. Stabiliteten var avhengig av en stadig oppstøtting ved hjelp av strebebuer» og gotikkens katedral «er en defekt kropp på krykker».
Strebebuene, som vi kjenner blant annet fra apsisen i Paris’ Notre Dame, er et utvendig støttesystem av individuelle buer som leder trykket fra takhvelvet over til strebepilarene i en utvendig støttemur. Gotikkens strebebuer bar vekten av bygningskroppen, omtrent slik en edderkopps spindelben bærer edderkoppens kropp. For å løse denne «defekten» sprengte Gaudí gotikkens formel og oppfant en ny arkitektur, basert på naturens former, geometri, og en eksperimentell fremgangsmåte.
Guds kurve
«Den rette linjen tilhører mennesket, kurven er Guds», sa Gaudí. I la Sagrada Familia er det ingen rette vinkler hverken innvendig eller utvendig, og det er få rette linjer.
Gaudí forkastet arkitektenes tradisjonelle plan- og fasadetegninger og i istedenfor utarbeidet han mange av sine ideer ved hjelp av 3D-modeller. Han anvendte en rekke kompliserte geometriske former som krevde en inngående forståelse av geometri og ingeniørfag. En av nøklene til å forstå hvordan la Sagrada Familias tårn fikk sine særpregede former er kjedelinjen og kjedebuen.
Kjedelinjen og kjedebuen er basert på et kjede (catena på latin). Prinsippet har lenge vært kjent og på 1600-tallet forklarte vitenskapsmannen Robert Hooke det slik: «på samme måte som en kjede henger, slik vil den vendt på hodet stå som en stiv bue». Eksempler fra dagliglivet er den slake ledningsbuen mellom to master, eller kjettingbuen mellom to gatestolper.
Analoge datamaskiner
En bevart modell fra et annet Gaudí prosjekt illustrerer hvordan Gaudí oppnådde sine svellende former ved hjelp av kjedelinjer og kjedebuer. Først tegnet han opp grunnplanen på en plate og så festet han tråder på bærende punkter i grunnplanen. Deretter hengte han grunnplanen opp-ned i taket og festet så lodd der trådene fra grunnplanen møttes. Byggets form kom nå til syne opp-ned. Så fotograferte han modellen, snudde fotografiet på hodet og tegnet av fotografiet for videre bearbeiding. Alle mål og loddenes vekt var nøye kalkulert og etterprøvet i forhold til bæreevne. Gaudís 3D-modeller var omtrent som «analoge datamaskiner», og datamaskinene som brukes i dag, i ferdigstillingen av prosjektet, har vist at Gaudís utregninger var svært presise.
God tid
Da Gaudí døde i 1926 var kun fire av klokketårnene på plass, og fødselsinngangen var knapt ferdigstilt. Gaudí hadde lagd en oversiktsplan for det videre byggearbeidet, for han visste det ville ta tid å ferdigstille kirken og at kommende generasjoner skulle fullføre hans plan. Han var utmerket klar over at han ikke ville se la Sagrada Familia ferdigstilt i sin levetid. Notre Dame i Paris tok tross alt nesten 200 år å bygge; katedralen i Milano nesten 600 år; og Kølnerdomen mer enn 600 år. Gaudí var ubekymret. «Min oppdragsgiver har god tid», sa han og vendte blikket opp.
Denne artikkelen sto først på trykk i St. Olav, nr. 2/2024.
