Hopp til hovedinnhold

I forkant av kanoniseringen hans går en ny dokumentar bak stereotypiene som preger livet til det som snart blir den første millenniumshelgenen, og fokuserer på hvem han var som en gutt fra Milano.

Publisert 11. april 2025 | Oppdatert 11. april 2025

Historien om den unge mannen fra Milano, som døde 15 år gammel og nå er gravlagt i genser og joggesko i Assisi, spredte seg raskt over hele verden. Fra det hverdagslige utseendet hans til hans nettsted viet eukaristiske mirakler, så folk ut til å finne noe de kunne relatere seg til.

Men bak de nå velkjente titlene folk har gitt ham – «helgenen i joggesko» eller «Guds influenser» – forsøker en ny dokumentarfilm å bryte ned stereotypiene om den unge Carlo Acutis og belyse livet hans gjennom tre ulike perspektiver.

 

Helgener var også mennesker

I et intervju med Vatican News forteller Edmundo Reyes, ansvarlig produsent for dokumentaren The Boy from Milan, hvordan filmteamet fikk nyheten om Carlos kanonisering mens de filmet et intervju med hans mor Antonia. «Det er ikke ofte man får snakke med moren til en helgen», utbryter Reyes, og forteller at hun fikk telefonen fra Den hellige stol i det øyeblikket og delte den med filmteamet.

 

Bilde
Bilder av den salige Carlo Acutis

 

Carlo var allerede blitt valgt som den neste hovedpersonen i dokumentarserien Based on a True Saint, som forteller historiene til helgener og kommende helgener. Mens disse kanoniserte skikkelsene ofte blir fremstilt som superhelter, forteller Reyes at ideen bak dette prosjektet var å ta en annen retning.

Han sier at de ønsket å vise helgener «som mennesker, ikke for å menneskeliggjøre dem, men for å vise dem som mennesker som levde, drømte, lo og gråt, og som man kan relatere seg til». På denne måten kunne seerne se at hellighet ikke bare er noe for noen få, men for alle.

 

En mor, en lærer og en lege

Det er er laget bøker og minst én annen film om den italienske tenåringen, men denne dokumentaren forteller historien hans fra tre ulike perspektiver: det til moren hans, læreren hans og legen hans. Hver av dem ble valgt fordi de gir et innblikk i en bestemt del av Carlos liv. 

Moren hans var et naturlig valg for å gi et innblikk i hverdagslivet til den unge tenåringen som bodde hjemme. Den andre personen i dokumentaren ville ha sett Carlo ute med vennene sine og borte fra foreldrenes veiledning – Fabrizio Zaggia var Carlos religionslærer på videregående. 

 

Bilde
Mennesker sitter i en kirke med et bilde av Carlo Acutis på alteret

 

Reyes påpeker at «alt det vi vet om Carlo, var Zaggia i stand til å se annerledes på», og forteller om øyeblikk som viser Carlo som en hverdagslig tenåring. Læreren forteller at Carlo noen ganger ikke leverte oppgaver, og når Zaggia spurte hvorfor, svarte Carlo at han hadde viktigere ting å gjøre. Det var først etter tenåringens død, da hans arbeid for de fattige ble kjent, at Zaggia forsto hva Carlos svar betydde.

Filmteamet ville ha «noen fra de siste dagene av livet hans, fordi vi ønsket å se utviklingen der Carlo kom nærmere og nærmere Gud». Derfor ble doktor Mercedes valgt. Hun gir et innblikk i Carlos liv etter at han fikk diagnosen leukemi og gjennomgikk cellegiftbehandling. Doktor Mercedes så «hvordan han led og hvordan han ofret alt dette til Herren, og hun var vitne til freden som kom fra hans forhold til Gud» i denne utfordrende tiden.

 

Bak joggeskoene

Dokumentaren – som nå er tilgjengelig på Formed.org – er mer enn en enkel gjenfortelling av Carlo Acutis’ liv, den bryter også ned stereotypier som har blitt en del av historien hans. For eksempel, sier Reyes, «folk har skapt en idé om at han var en datanerd eller at han var veldig opptatt av teknologi». Men det var ikke det Reyes så.

 

Bilde
Reklame for dokumentarfilmen om Carlo Acutis med en tegning av Carlo og moren som går til en kirke

 

Reyes sier at dokumentaren oppfordrer folk til å se på Carlo bak alle stereotypiene, og at han er mer enn en teknologiinteressert og joggeskokledd tenåring. «Det vakre med dokumentaren er at den viser Carlo nærmere hans essens: hans kjærlighet til eukaristien, hans kjærlighet til de fattige og det å se Kristus i alle mennesker i nød.»

Reyes forteller at han ikke hadde et særlig sterkt forhold til Carlo før han begynte på dette prosjektet. Men arbeidet med dokumentaren trakk ham nærmere den kommende helgenen, som folk kan relatere seg til fordi «han levde i vår tid ... og vi ser at også vi kan bli kalt til hellighet ved å se på Carlos liv og la Gud inspirere oss gjennom det.»

 

Les mer