Hopp til hovedinnhold

Pave Frans viste oss Kristi Ansikt gjennom sitt liv.

Bilde
Pave Frans spiser frokost med hjemløse i Saint-Gilles Church i Brussel, September 28, 2024.
Publisert 24. april 2025 | Oppdatert 24. april 2025

Maria Jordet, psykolog og del av lederteamet i Economy of Francesco-stiftelsen

 
«Vi har mistet en ledestjerne som ikke lar seg erstatte. Jeg tenker på lyset fra gestene hans. Fotvasken i fengselet. De direkte, sannferdige og fortrøstende ordene; oppmerksomhetsfokuset. Måten han tok imot barn på. Insisteringen på at krigene må ta slutt, på verdigheten til mennesker som er drevet på flukt, at Kirken er kalt til å være de fattiges kirke. Motet til å tale politiske ledere imot. Men også til å tie. Barmhjertigheten, alltid.
 
For meg åpnet han evangeliet på nye måter. Han viste det som står skrevet. Han skrev i sanden, kalte på undertrykte, flyttet på fjell. Han ble også sviktet av sine egne, sabotert, løyet for. Men han ga seg ikke. Han inspirerte til å handle, nå. Ikke i morgen. Jeg er uendelig takknemlig for det han har gitt oss, gitt meg. Nå må vi fortsette uten han. I troen på lyset han holdt oppe med hele seg.
 
Takk, Pave Frans.» 

 

P. Rafał Ochojski, Sogneadministrator i St. Mikael menighet i Hammerfest. 

«Først og fremst husker jeg tydelig den dagen da Francis ble valgt. Jeg vil også huske øyeblikket da jeg fant ut at han var død.

Pave Frans viste Gud som en kjærlig Far i stedet for en hard dommer. En far som elsker og tilgir alle som ber om det og ønsker å forandre livet sitt. Frans sa ofte til oss prester at vi skulle være milde og barmhjertige i skriftestolen. At der skal vi bringe mennesker nærmere ansiktet til Den barmhjertige Gud som gleder seg over hver tapte sau som prøver å finne veien til hyrden.

Pave Frans sin oppmuntring motiverte oss prester til å være enda nærmere mennesker, forstå deres problemer og hjelpe dem. Fremfor alt, å vise Gud som bryr seg og ofte lider med mennesker.»

 

P. Joël Regnard OCSO, prior på Munkeby Mariakloster i Levanger

«For noen år siden ble jeg oppfordret til å skrive en artikkel om hvordan encyklikaen Fratelli Tutti kunne påvirke vårt felles klosterliv. Jeg oppdaget en rik tekst med skarp og relevant kritikk av globaliseringen og det som følger med den, blant annet standardisering som utrydder forskjeller. Han pekte på hvordan sosiale medier tjener denne globaliseringen og til slutt skader den nødvendige nærheten i relasjoner mennesker seg imellom. Det som var inspirerende for et felles kristenliv og et felles klosterliv, var hvordan Frans her pekte på midler for å finne sammen i Ånden og etablere nye og kreative løsninger som også sammenfaller med å slå rot i sin egen tradisjon.

Dette er, etter mitt syn, ikke godt nok lagt merke til. Jeg håper det skal bli mer anerkjent etter hans død. Slik kan vi dempe polarisering og splittelser. Det var dette han ønsket av hele sitt hjerte for verden og for Kirken.»

 

Stine Martinsen, sosiallærer og rådgiver på St. Eystein skole

«Jeg minnes godt det øyeblikket Kardinal Jorge Bergoglio ble valgt til pave og tok navnet Frans etter Frans av Assisi. En helgen som blant annet er skytshelgen for fattige og sosialt arbeid. Dette traff meg spesielt sterkt, da jeg selv arbeider som sosialarbeider på en katolsk skole hvor jeg daglig møter sårbare barn og unge. Pavens navn bærer med seg en dyp omsorg – for menneskene i samfunnet som trenger det mest, og for skaperverket vi alle er en del av. Jeg har hatt gleden av å delta på flere av hans audienser på Petersplassen og har selv opplevd hvilken innvirkning han har på menneskene han møter. Jeg kommer til å huske Pave Frans for hans evne til å møte alle mennesker med verdighet og nestekjærlighet, uansett bakgrunn. Et godt eksempel jeg tar med meg i eget arbeid og liv.»

 

Torfinn Gossner, rektor på St. Sunniva skole

«Som skole og med fokus på hvordan vi som lærere bør fremstå mot våre elever, vil vi trekke fram pave Frans sine ord om at vi aldri må mistet smilet vårt, for når vi slutter å smile, surner vi. At vi må ha med oss humoristisk sans i hverdagen. Vi må være lekne, og vi må være gode lyttere!  
 
I tillegg vil vi trekke fram hans encyklika Laudato sí som har vært viktig for arbeidet vårt med bærekraftig utvikling og vi har som regel en egen Laudato sí-dag der elevene har ulike opplegg knyttet til klima og miljøvern.»
 
 

Sr. M. Bozena av Kristus forløseren OCD, priorinne i Karmel «Totus Tuus» i Tomsø

«Det er spesielt tre ting jeg vil huske pave Frans for:

  1. Hans personlige møte med Kristus – erfart og oppsummert i hans valgspråk: «MISERANDO ATQUE ELIGENDO» - «RINGE OG LIKEVEL UTVALGT»
  2. Hans målrettede livsvei i Kristi fotspor: «JEG HAR GITT DERE ET EKSEMPEL» (Joh 13,15).
  3. Skjønnheten i hvordan han inkarnerte dette i sitt eget liv. Han viser det tydelig for oss/Kirken for Norge/Verden i encyklikaen «DILEXIT NOS»– «HAN ELSKET OSS» (Rom 8,37), en uvurderlig arv – åndelig og praktisk veiledning for livet, især pkt.190.

Pave Frans lot sitt hjerte omdanne etter Jesu hjerte, og inspirerer å ta «DILEXIT NOS» som livets reiseplan og å våge å elske slik som Kristus har elsket oss.

Han viste oss Kristi Ansikt gjennom sitt liv.

Kristus er oppstanden!»

 

Ivan Vu, leder av Norges unge katolikker

«For meg er paven et forbilde, og jeg sender ham alltid gode og varme tanker.
 
Noe jeg særlig vil huske fra pave Frans, er hans innsats for synoden om synodalitet. Da dette først ble introdusert i Den katolske kirke i Norge, var jeg usikker på hva det egentlig innebar. Etter hvert begynte jeg å reflektere mer over hva det betyr i praksis – spesielt på lokalt nivå i menigheter og bispedømmer. Hvordan kan vi inkludere og engasjere menighetene mer, særlig i barne- og ungdomsarbeid eller i fellesaktiviteter for hele menigheten?
 
Jeg tenker da særlig på konfirmantene – hvordan vi kan sørge for at de forblir en del av menighetslivet etter at de har mottatt sakramentene. Det er viktig at vi som kirke ikke kun tilbyr sakramentene, men at vi bygger et levende fellesskap. Mange kommer kun for å motta sakramenter sjelden – det vi ofte kaller "ubåt-katolikker". Derfor er det viktig å skape et aktivt miljø for troende i alle aldre.
 
For meg har det blitt tydelig at det å leve i fellesskap med Kristus handler om aktivt å delta. Det er én måte vi som legfolk kan leve synodalt på.»

 

P. Ragnar Leer Salvesen, sogneprest i St. Hallvard menighet i Oslo

«Som den kjærlighetens apostel pave Frans var, viste han modig omsorg for alle mennesker, uansett livssituasjon eller omstendigheter, og var klar i sitt budskap om at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet - en kjærlighet som aldri kan kues eller begrenses, og som gjelder for hele skaperverket; en kjærlighet som ikke er en from tanke, men handling. Dette har satt dype spor både i og utenfor Kirken og gjorde ham til pave for en hel verden.»