Påskehilsen fra Norges seminarister i Roma

Publisert 11. april 2023 | Oppdatert 14. april 2023

TRE I ROMA: Mathias Bruno Ledum (f.v.), Ludvig Lorentz Stefan Hareide og Nico Lorenz Tanglao Panlican feirer påsken i Roma som seminarister ved Det engelske kollegiet.

Det er tidlig formiddag, solen skinner og gatene har våknet til liv. På Det engelske kollegiet i Roma gleder våre seminarister seg over påskefeiringen.

Tekst og foto: Caroline Belaúnde Brynsrud

– God påske, sier Mathias.

– Og ønsk folk god påske i femti dager etter det, legger han til med glimt i øyet, og sikter til påsketidens lengde i kirkeåret: Påsken begynner påskedag, som innledes med påskevigilien, «alle vigiliers mor», ifølge Augustin. Den varer i 50 dager, frem til pinsedag.

Ludvig og Nico smiler lurt og er enig.

—Og be for oss!

Gjør-det-selv-feiring

I år forbereder de tre norske seminaristene ved St. Eystein presteseminar seg på påskefeiring i Roma.

– For meg er dette den første stille uken og påskefeiringen i kollegiet, forteller Nico.

– Og for meg er det første gang uten munnbind, sier Mathias fornøyd.

– På langfredag i fjor var det ca. 300 mennesker som kom til liturgien, opplyser Ludvig.

– Og det er på tross av at vi er et seminar og ikke en menighet, skyter Mathias inn.

De forteller at den største forskjellen mellom Det hellige triduum og påske i seminaret og andre steder er at de må gjøre istand alt selv; det er seminaristene som står for forberedelsene av all liturgien. Hver og en får sin oppgave. Ludvig sier det kan minne litt om lederrollen på NUKs påskeleirer.

DET HELLIGSTE: I Det engelske kollegiets kapell
finner du tabernakelet, der de konsekrerte hostiene oppbevares.

Bor i Jesu hus

Bilde

Hva er det sterkeste øyeblikket for dere i løpet av triduum?

– Jeg har ikke bodd i et seminar før. Det er veldig spesielt å bo i samme hus som Jesus, sier Nico, og sikter til Kristi legeme i tabernakelet.

– Stemningen i huset blir en helt annen når tabernakelet åpnes og Jesu legeme bæres ut av seminarets kapell på skjærtorsdag, fortsetter han.

– Å kysse korset på langfredag, som vi gjør med kjærlighet. Det er vårt svar til Judas forrådende kyss, svarer Mathias.

– For meg er det å se det tildekkede korset, for det minner meg på at vi ikke alltid klarer å se Jesus, akkurat som de som dømte ham til døden, svarer Ludvig.