St. Hallvard 1000 år: Fortsatt et ideal å strekke seg etter

Publisert 9. juni 2020 | Oppdatert 17. oktober 2023

Lær hovedstadens skytshelgen å kjenne

ENDELIG ST. HALLVARD-BIOGRAFI: For 1000 år siden ble Hallvard Vebjørnsson født på gården Huseby i Lier utenfor Drammen. Vi kjenner ham som Sankt Halvard eller den hellige Hallvard, Oslo bys skytshelgen. Ole Rikard Høisæther har skrevet helgenens første biografi. «Ole Rikard Høisæther fører en sikker penn og er en fremragende forteller», skriver St. Olav kirkeblads redaktør Nils Heyerdahl om verket i St. Olav kirkeblads sommernummer 2020.

St. Hallvard fyller 1000 år i år: Da er det på tide at han får sin egen biografi.

NYTT OM 1000-ÅRING:
Sankt Hallvard. Helgen og symbol

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Den har Oslo Byes Vels generalsekretær og magister i kunsthistorie Ole Rikard Høisæter besørget – til huldrik mottagelse i norske medier.

Praktboken teller nesten 250 sider og er fylt over randen med kunnskap, illustrasjoner og refleksjoner: «Det er bare å ta av seg hatten og takke for den vakre og innholdsmessig solide boken om St. Hallvard», konkluderer St. Olav kirkeblads redaktør Nils Heyerdahl i sommernummeret 2020.

– Hva har gledet deg mest i arbeidet med den første boken om Oslo bys skytshelgen St. Hallvard?

– Det må være at man på merkelig vis gjør funn av ting, som ikke har vært publisert tidligere, sier forfatter Høisæther og trekker frem et manuskript av St. Hallvard-legenden i det svenske Riksarkivet; boken offentliggjør for første gang et bilde av 1400-tallsdokumentet.

– Det gjelder også akvarellen fra 1841 av takmaleriene i Vang stavkirke. Maleriene fra 1260 fortalte St. Hallvard-legenden, men forsvant da kirken ble solgt til den prøyssiske kongen i 1841, sier Høisæther, som er takknemlig for at den den tyske arkitekten pietetsfullt tegnet av alle takmaleriene som akvareller.

– Kirken står nå i Polen, men den er dessverre blankskurt.

Kjøp boken av St. Olav bokhandel

Få kilder om from yndling

Å skrive om en 1000 år gammel helgen, er en stor faglig utfordring: Ikke minst når man skal skrive om en helgen hvis fortelling kun er én – og den kan attpåtil skrives på 5 linjer.

– Hva har vært mest utfordrende med boken?

– Mangelen på kilder sammenlignet med både andre norske og internasjonale helgener. Vi har kun fire hovedkilder, hvorav to av dem er funnet i nyere tid. Disse kildene er historikerens rammeverk. Uten dem hadde jeg ikke kunnet bygge opp boken omkring en helgen, som var svært viktig i Norge i middelalderen.

Den første som forteller om Hallvard er Adam av Bremen, en boklærd i Hamburg. Deretter den norrøne «Hallvards saga» og til slutt latinske fremstillinger av legenden fra middelalderen.

De beretter først om fremst om den dramatiske hendelsen i Oslofjorden, da Hallvard forsøkte å redde den flyktende piken fra forfølgeren.

– Kan du si noe om hvem Hallvard Vebjørnsson var?

– For det første var det en mann som ble tidlig voksen. Det ble gutter og jenter på den tiden; vi må anta at han førte kommando på eget skip over lange avstander allerede før han var 20 år, sier Høisæther.

Den lærde Adam av Bremen skriver om Hallvard bare 50 – 60 år etter hans død. Allerede da tillegges den norske helgenen attråverdige egenskaper:

– Han tegner opp Hallvard som en from, altså troende, mann: Han var ikke bare rettferdig, men overmåte generøs. Han er kjent for å bruke en vekt som gav fordel til broren, sier Høisæther, som mener at dette ikke kommer av seg selv:

– Dette har gått på folkemunne lenge, og stammer fra vitnesbyrd om Hallvard kort tid etter hans død.

TAKKNEMLIG BISKOP: 26. mai mottok biskop
Bernt I. Eidsvig et signert eksemplar av den nye St. Hallvard-biorafien.

I slekt med Hellig Olav

Bilde

Den hellige Hallvard var altså from, arbeidsom, rettferdig ... Han tegnes også som en yndling: En ung og vakker mann med langt bølgende blondt år.

– Han var odelsgutt, først og fremt, til kongsgården Huseby i Lier. Hans barndomshjem var altså del av det politisk-militære system, som kongene på den tiden holdt seg med: Kongsgårdene hadde plikt til å huse kongen og kongens gjester, men til gjengjeld hadde de privilegier, forklarer Høisæther. Hallvard var altså eslet til å bli storbonde og handelsmann allerede fra han var født.

– Det var et stort tap for familien at han ble drept. Derfor måtte gjerningsmennene kvitte seg med liket; det var en grov forbrytelse.

Unggutten Hallvard var i slekt med den største norske helgen: Hellig Olav. Han var sønn av storbonden Vebjørn og hans hustru Torny Gudbrandsdatter, datter av Gudbrand jarl. Hun var søsterdatter av Åsta, mor til Olav II (Haraldsson) den hellige (995 – 1030), og dermed kusine av helgenkongen. Helgenkongens gravkirke, Nidarosdomen, huset etterhvert et kapell viet nettopp til slektningen den hellige Hallvard.

Sentrum for ny hovedstad

Før kapellet i Nidarosdomen ble Hallvardskatedralen i Oslo reist under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet.

– Hvilken betydning hadde St. Hallvard for utviklingen av Oslo etter helgenkåringen?

– På 1100-tallet var Oslo en by med store politiske og økonomiske ambisjoner, for eksempel under kong Harald Hardråde: Den hellige Hallvard inngikk i kongens og byens planer. Ja, hans rolle bare økte: Hallvard ble et slags sentrum for et litterært og religiøst miljø rundt Hallvardkatedralen, sier Høisæther og poengterer at i perioden 1053 – 1200 kan helgenens betydning for den kommende hovedstaden nesten ikke overdrives.

– Etterhvert blir også byen innerst i Oslofjorden landets viktigste maktsentrum og hovedstad. Oslo ble et valfartsmål, og som dagens turister representerer inntekter for et sted, slik gjorde pilegrimer det i middelalderen. Både Hallvardskilden ved Huseby-gården og katedralen med det sølvbeslåtte Hallvardsskrinet tiltrakk seg pilegrimer i store mengder fra Vestlandet, Sverige og naturligvis hele Viken, sier Høisæther.

Byene som vokste frem i Skandinavia på denne tiden, sprang oftest ut av handelsplasser. Oslo er intet unntak: Byen har et rikt omland, dermed kunne overklassen tjente sine penger på å selge varer fra sine storgårder på bymarkedet. Selv bodde de stadig oftere i flotte byhus, ikke på landet. Det er vanlig å regne Oslo som Norges hovedstad fra 1314, da Håkon V Magnusson bestemte at prosten ved Mariakirken til evig tid skulle være rikets kansler.

DRAMATIKK PÅ RÅDHUSET: På Oslo rådhus' sydvegg finnes
en 9 meter høy skulptur av St. Hallvard; de mindre skulpturene viser
Hallvards dramatiske flukt fra forfølgerne. Foto: Petter Stocke-Nicolaisen

Fortsatt aktuell

St. Hallvard var først og fremst lokalhelgen i Viken og på Opplandene, og her ble hans festdag, 15. mai (hallvardsok), feiret som obligatorisk helligdag. Venerasjonen tiltok i styrke utover 1100-tallet. Hallvardskatedralen var Norges største bygning og et religiøst og kulturelt sentrum. Et stort antall kirker bar etterhvert Hallvards navn både i Sør-Norge og Sverige. På 1900-tallet ble hallvardsok etterhvert gjenopptatt i mer profane former, men også i økumenisk fellesskap med vesper i Hallvardskatedralens ruiner.

– Hvis man ønsker å gjøre seg kjent med St. Hallvard ikke bare gjennom å lese, men også oppleve, hva vil du anbefale at man foretar seg?

– De tre viktigste stedene å oppsøke: For det første Hallvards fødested, Huseby gård i Lier. Drar du dit, vil du ferdes i at kulturlandskap som har ligget så å si urørt i 1000 år. For det annet, Hallvardskatedralen: Å vandre i ruinene er en enorm opplevelse, ja, helt magisk. Man kan riktig forestille seg hvordan dette stedet har vært, summende av tro og politisk intrige. For det tredje, Oslo rådhus. Her kan du studere den moderne Hallvard, sier Høisæther.

I Oslorådhus’ store hall, som er 31 meter bred, 39 meter lang og ca. 21 meter høy, finner du Alf Rolfsens kjente Hallvard-freske. Utendørs står en 9 meter høy bronseskulptur på fasaden mot Rådhusplassen.

– Du ser den på høyre side hvis du er vendt med ansiktet mot Rådhuset og ryggen mot fjorden, forklarer Høisæther:

– Det er en dramatisk skulptur av Hallvard og piken i båt – med forfølgerne etter.

– Det er 1000 år siden St. Hallvard, eller Hallvard Vebjørnsson, ble født. Kan han fremdeles være et forbilde for borgere av Oslo?

– Absolutt! Tenk bare på de idealene han stod for: Rettferdig i sin daglige vandel – han gav alltid sin bror fordel. Han tok den uskyldige piken i forsvar – og utviste mot. Ja, han ofrer sitt liv i kamp mot urettferdighet: Det er noen av de største idealer et menneske kan strekke seg etter.

Kjøp boken av St. Olav bokhandel

Om Ole Rikard Høisæther

Født 9. august 1956.
Magistergradsutdannelse i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo.
Han har vært forlagssjef i Dreyer, Grøndahl, Orfeus forlag, N.W.Damm & Søn og Cappelen Damm. Fra 2014 er han generalsekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel og redaktør av selskapets tidsskrift St. Hallvard.[1]
Høisæther er generalkonsul for El Salvador i Norge. Han leder konsulatet fra kontor i Oslo. Han har ellers flere verv i organisasjonslivet, blant annet som styreleder for Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg 1992 - 2016.