Meditasjon over langfredag: Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.

Langfredag 2022: En sekularkarmelitts meditasjoner over påskens mysterier 

Bilde

MIN HERRE OG MIN GUD: «Men jeg er nær, så nær at jeg kan høre at hvert eneste åndedrag krever all hans kraft. Likevel klarer han å gi oss Maria til mor», skriver Anne Samuelsen i meditasjonen over langfredag. Ilustrasjon: «Jesu siste åndedrag» (1840) av Julien Michel Gué (1789 – 1843). Maleriet er utstilt i Musée des beaux-arts d'Amiens.

Jesus taler om sin død

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.  Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.  Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme.  Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»

 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»  Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.  Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»  Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Joh 12, 24 – 33

 

Jesus blir korsfestet og dør 

Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.  Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.»  Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.

Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.»  Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.  Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.

Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned.  Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein.  Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.  Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.  Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt:

Ikke et bein skal brytes på ham.

Og et annet skriftord sier:

De skal se på ham som de har gjennomboret.

 Joh 19, 25 – 37

Meditasjon: Møte med Jesus i påsken

Jeg åpner Ordet: Alt har gått galt. Verden har brutt sammen, mørket rår. Det er kommet bud. Korsfestelse! Ingen har sovet, ingen klarer å spise.

Tekst: Anne Samuelsen ocds 

Kvinnene jamrer seg og gråter. Hans mor er en kilde som renner over av taus sorg. Nattens kamp står skrevet i hennes ansikt. Nei, dette klarer jeg ikke! Jeg samler mine få saker i kappen og lager en bylt, som jeg kan hive over skulderen. Jeg er redd, helt tom, nå må jeg hjem, til arbeidet på markene og mine egne gryter, og til lyset som alltid har hilst meg vennlig over åsene om morgenen. Mørket gir fremdeles ly for stille flukt. Ja, jeg vil flykte, som hans disipler.

Idet jeg strammer beltet mitt om bylten, kjenner jeg hennes hender. Hun tar mine, møter mitt blikk. Ikke et ord, men hennes øyne er det klare speil av Hans. Da veller alt inn, min bønn om en ny sjanse til å hylle, til å tjene og disse ordene som brente seg fast den rystende dagen i Tempelet. «Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være.» Varsomt løsner hun beltet fra bylten, binder det om mitt liv, henger kappen om mine skuldre og hvisker nesten uhørlig. «Det han sier til deg, skal du gjøre.» (jf. Joh 2,5)

Så er vi ute i jettegryten. Kaifas, Pretoriet, Pilatus, Herodes, ryktene spres som glør i vind. Hvor skal vi gå nå som det snart lysner? Svaret runger i byen: «Korsfest Korsfest! Via Dolrosa!» 

Jeg ser ham komme, bærende på sitt kors. Et gys går igjennom mengden. Hans øyne er sammenklistret etter slag og spytt og mishandling. Blodet renner fra tornene, som borer seg inn i pannen. Dette er altså hans krone! På korset han bærer bekreftes det med et skilt: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» (Joh 19.19.) Min Herre, min Konge! Så siger han sammen. Kvinnene løper til, Veronica med kledet for å tørke hans ansikt, andre med sine tårer. Han presser frem ordene: «Gråt over dere selv, og gråt over barna deres.» (Luk 23.28) Det støkker i meg, mine egne barn! Idet han reiser seg, skal hans blikk en siste gang møte mitt. Det brenner seg inn, som et løfte, som en profeti, som et kall: «Der jeg er, skal også min tjener være.»  

Hvordan vi kommer frem til Golgata, og hvordan vi kommer videre frem til korset, det vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at hans mor holder meg i hånden. Om korset er der intet å berette annet enn gru og forferdelse – ytterste nød. En sjel under korset er likeså mørk som mørket mellom sjette og niende time, likeså rystet som jordskjelvet når han oppgir ånden. Likeså gudsforlatt som ham når han roper «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46) En sjel under korset er rystet over konsekvensene av sin synd, og konsekvensene av hans uendelige kjærlighet til oss. Intet kan berettes annet enn at det er hans mor som gjør det mulig å være der: «Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.» (Joh 19,25) Våre tårer blandes med hennes over hennes Sønn, og over våre egne sønner og døtre.

Maria står oppreist ved koset. Jeg faller. Maria ser på sin sønn, jeg kan ikke – «mine synder er meg for tunge». Men jeg er nær, så nær at jeg kan høre at hvert eneste åndedrag krever all hans kraft. Likevel klarer han å gi oss Maria til mor. Min Herre og min Gud! Likevel har du krefter til å si til en angrende synder: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» Han bruker det siste han har av kraft: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Så blir det stille, overnaturlig stille, inntil soldaten utbryter: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» (Luk 23) Maria hjelper meg opp. Det er blod på kappen og mine hender.

Bønn

Herre, min Gud. Når jeg ikke klarer å løfte blikket og se deg lide, når jeg knuses under vekten av min synd, så klarer du likevel å svare en som angrer med løftet om Paradis.

Intet sted høres dine ord så klart og tydelig som under korset. Lær også oss, som din mor Maria, å lede sjelene til deg under Korset, der de kan få kjenne din store kjærlighet. Herre, min Konge, lær meg avmaktens, fattigdommens og ydmykhetens kongevei. Minn meg alltid på å elske denne vei, søke den, og gå den. Du, min øversteprest og Gud. La meg aldri glemme din tørst etter sjelene, etter meg. Den tørst som bare kan slukkes når vi kommer til deg og forener vår anger og vår smerte under blodet, som renner fra din side. Hver eneste dag, i de hellige mysterier i din Kirke. Gi oss mot og styrke til å gå hele veien med deg, like inn i Korsets mysterium. Det ber vi om i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Les flere påskemeditasjoner

• Meditasjon over palmesøndag 2022: Velsignet er han som kommer, kongen i Herrens navn!
• Meditasjon over skjærtorsdag 2022: Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.