Majestetisk feiring av 950 år med menneskefiske i Vest-Norge

Publisert 10. juli 2018 | Oppdatert 11. juli 2018

 

Bjørgvin bispedømme markerte 950-årsjubileum på gammel katolsk grunn

KONGELIG BESØK: Hennes Majestet Dronning Sonja deltok i økumenisk gudstjeneste i ruinene av det gamle benediktinerklosteret på den hellige øyen Selja søndag 8. juli 2018. Biskop Halvor Nordhaug t.h. for dronningen. Stein Robert Osdal, ordfører i Selje, følger rett bak henne. I bakgrunnen ser du kongeskipet «Norge». Foto: Magnus Skrede 

 

Langt ute i havgapet, på den hellige øyen Selja, møttes H. M. Dronning Sonja, biskopen av Bjørgvin, biskop Bernt Eidsvig og 700 andre for å feire det høytidelige 950-årsjubileet for opprettelsen av Vest-Norges første bispedømme.

 

Tekst: Ragnhild Helena Aadland Høen 

 

Det var antageligvis i det Herrens år 1068 at Olav Kyrre opprettet Selja bispedømme; et stort bispedømme som strakk seg helt fra Møre i nord til og med Agder i sør. 950 år senere inviterte Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke til en økumenisk, storstilt feiring av seljumannamesse på den hellige øyen Selja i Nordfjord. Festgudstjenesten fant sted 8. juli i ruinene etter benediktinerklosteret på denne øyen langt vest i havet, der Norge fikk sine første martyrer: Den hellige Sunniva og seljumennene.

 

Hav møter folkehav

Før messen har båtene gått kontinuerlig i to timer for å frakte over alle de 700 pilegrimene som vil være med. Selv om Selja kloster er en av de største klosterruinene i Norge, er det likevel så fullpakket i klosteret at noen hundre av oss sitter vaglet oppå klostermurene og oppetter fjellsidene.

Sammen med Bergen domkor, et prosjektkor og et lokalt messingensemble stemmer vi i med Petter Dass: «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». Med storslått utsikt over havet, klosterruinen og de majestetiske Stadt-fjellene synger vi de gamle, mektige ordene om den Gud som er Gud selv om alle land lå øde. «Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal tillike, hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne, men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike!» Det er lett å se for seg her.

 

FOLKEHAVET: Hav møtte folkehav da Bjørgvin bispedømme inviterte til økumenisk jubileumsfeiring. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Biskopens bønn

Biskop Bernt Eidsvig er også med i liturgien. Som representant for Selja bispedømmes grunnlegger leder han oss alle i samlingsbønnen:

«Allmektige Gud. Vi takkar for dine bodberarar som bar den glade bodskapen hit til Selja, og som vitna om din nåde og din makt, og slik gjorde denne staden til ein helga stad. Gje oss auge så vi ser dine spor og øyre så vi høyrer steinane tale. Vi samlast her hav og himmel møtest og ber: Møt oss så vi kan kjenne deg: sterk som stormen, mild som solgangsbrisen, lys som himmelen, djup som havet. Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål. Gud, vi bed. Amen.»

 

BISKOPENS BØNN: «Himmelske Far, forny oss og gjer oss til Jesu etterfølgjarar, så vi liknar dine heilage i tru, håp og kjærleik, og når vårt livs mål.» Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Kongelig gjest

Dagens mest prominente gjest er H.M. Dronning Sonja. For 50 år siden var hun her under 900-årsjubileet sammen med Kronprins Harald. Det var ett av de første offisielle oppdragene for det nyforlovede paret.

Nå står hun her igjen, og er tydelig rørt i det hun leser høyt fra Hebreerbrevet, om helgenskaren: «Derfor, når vi har en så stor sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger […] med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»

 

SUNNIVA-HULEN: – Det er fantastisk å være her igjen, sier H. M. Dronning Sonja. Foto: Magnus Skrede

 

Menneskefiske gjennom 950 år

Prekenteksten er fra Lukas-evangeliet, der Jesus kaller fiskeren Peter til å bli en menneskefisker. Temaet for biskop Halvor Nordhaugs preken er dermed det menneskefisket som har foregått i bispedømmet gjennom 950 år – i alt fra Den katolske kirke til bedehus og tensing.

– I dag ser vi tilbake og takker Gud for at noen tok sjansen og satte garn på dypet – ofte mot alle odds – og ble menneskefiskere også i Bjørgvin.

Fortellingen om Sunniva er en legende, men den har en historisk kjerne: Før de kristne kongene var det noen som satte til havs fra De britiske øyer og Irland – og de delte evangeliet med nordmenn. Noen ganger kostet det dem livet.

Her vi står på øya Selja er vi omgitt av steiner og murer som peker tilbake mot klosteret som en gang – kanskje rundt år 1100 – ble reist som del av et nettverk av klostre over hele den kristne verden der mennesker viet sitt liv til menneskefiske gjennom studier, bønn, arbeid og diakoni og sivilisasjonsreisning.

I dag minnes vi denne første tiden, de første drøye 500 år med kristendom i Norge da Den norske kirke var en del av Den katolske verdensvide kirke. Det var en velsignelse å få høre til i dette fellesskapet. Selv om den organisatoriske enheten mellom oss er blitt brutt, er vi fortsatt ett i Kristus, og vi arbeider for at denne enheten skal bli enda mer synlig.

 

PREKEN: Biskop Halvor Nordhaug preker i klosterruinene på øya Selja i Bjørgvin Bispedømme. Foto: Magnus Skrede

 

– Kirkens gullalder er nå

Biskop Nordhaug trekker linjene bakover, han bedømmer samtiden nøkternt og han løfter blikket mot fremtiden. Men først og fremst er han opptatt av nåtiden. Og slik avslutter han sin preken:

– Kirken skal ikke være en forening som mimrer om en svunnen fortid da alt var så meget bedre. Kirkens gullalder er ikke fortiden, ei heller fremtiden for den sakens skyld, men nåtiden. Det er nå det skjer. Nå skal vi bidra til å virkeliggjøre bispedømmets visjon: Sammen vil vi ære Den treenige Gud, ved å forkynne Kristus, bygge menigheter og fremme rettferd.

Nå er det oss det gjelder. Dette er vår vakt. I dag står den levende Jesus foran oss og sier: Legg ut på dypet, og sett garna, så dere kan få fisk!

Hva er vår strategi som kirke for de neste 950 år? Jo, vi skal fortsette å gjøre det vi har gjort hele tiden. Vi skal forkynne Jesus Kristus, og fortelle fortellingene om ham. Og hvis bildet av ham er borte skal vi bruke all vår kraft og kreativitet, og i ord og handling male ham for folks øyne, slik at de kan se ham. Kanskje for første gang?

Jesus lever. Alt han har gjort og alt han gjør er godt. I denne troen skal vi i Bjørgvin bispedømme på nytt sette garnene, og vi skal våge å forvente en stor fangst.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

  • Les hele biskop Halvor Nordhaug preken HER.  

 

Deg å få skode

Den siste salmen vi synger er «Deg å få skode», en irsk folketone med irsk tekst fra 700-tallet. Sta. Sunniva og de irske seljumennene var her på 900-tallet. Hører vi dem ikke synge sammen med oss nå? Sammen tar vi skikkelig i på det siste verset: "Konge i æva, å lat du meg då, sigrande inn i ditt rike få gå! Ver du mi tru, den vona eg ber til eg få skode din herlegdom der. Amen."

Deretter er det 3x3 bønneslag med kirkeklokken i klostertårnet, en reminisens av den katolske Angelus-bønnen. Til sist får den vakre, gregorianske Sunniva-hymnen nok en gang lyde, i det koret synger «Aeterna Christi Munera» under utgangsprosesjonen. Og nå, nå trenger du ikke en gang være katolikk for å fornemme stemmene til munkene som har sunget denne hymnen her gjennom århundrene. Det er ikke uten grunn at Selja er et sted folk kommer til som turister, og forlater som pilegrimer. Dette er virkelig et hellig sted. Et sted der hinnen mellom himmel og jord er spesielt tynn. «Thin places», som kelterne kalte det. Slik er Selja, og slik er det å feire seljumannamesse på Selja.

 

  • Les mer om den katolske Seljumannamessen HER. 

 

Festen fortsetter

Messen er over, men det er ikke festen. Mens dronningen skifter fra bunad til turtøy, holder riksantikvar Jørn Holme en tale der han engasjert forteller om kloster- og helgenanlegget. Han deklarer sin store kjærlighet til Selja, slik han også gjorde dagen før under avdukingen av Olavssteinen. De to talene hans er lette å oppsummere:

– Jeg for min del tror på sagnet. Selja er det vakreste, det historisk viktigste og det mest magiske stedet i Norge. Og når Riksantikvaren sier det, da er det sånn. Alle må besøke Selja, sier riksantikvaren med et smil.

Deretter klatrer Norges spreke dronning (81) opp alle trappene til Sunniva-hulen, sammen med riksantikvaren, ordføreren og miljøvernministeren. Vi andre 700 koser oss i klosteret med kaker laget av foreningen Venner av Selja kloster. Alle 700 får.

 

MOT TOPPEN: Sunniva-hulen ligger i bratt og ulendt terreng. Det er ikke alle som klarer å komme seg opp. Verdens sprekeste 81 år gamle dronning hadde imidlertid ingen problemer med å klatre til toppen. Foto: Liv Anette Luane / Det kongelige hoff / NTB Scanpix

 

Et nytt kloster?

Det er andre gang biskop Bernt Eidsvig besøker Selja. Forrige gang var i 2011 sammen med nå avdøde pater Arnfinn Haram. Nå sitter biskopen på kirkebenken og tar en hvil fra den økumeniske festen.

Hvordan ser du på det at lutheranerne feirer et 950-årsjubileum for opprettelsen av et katolsk bispedømme?

– De ser kontinuitet, der vi ser et brudd. De ser positivt på hele sin fortid. Vi møtes her i bønn og i god vilje, så får vi gjøre det beste ut av det. Men jeg kjenner sorg over splittelsen, det gjør jeg, ellers hadde jeg ikke vært her.

Biskopen er olsokpatriot, men også glad i Selja.

– Troen kom til oss fra vest, og den irske tradisjonen kommer nær her. Sunniva-hulen er også et sted vi vet at Hellig Olav har vært. Selja er i det hele tatt et sted som gjør et veldig sterkt inntrykk. Det er et hellig sted – et sted som er berørt av Gud – preget av Gud. Denne tanken er noe vi har fra vår jødiske arv: At ikke bare personer, men også steder kan få dette preget av Gud, slik som vi erfarer her på Selja, sier biskopen og fortsetter:

– Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning.

Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?

– Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig: Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn – bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.

 

KATOLSK GAVE: Kort blomsterstilk vitner ofte om stor kjærlighet. Den yngste, katolske beboeren på Selja, Maria Aadland Høen (4), overrasket dronningen med tre nyplukkede smørblomster. I bakgrunnen miljøvernminister Ola Elvestuen og Seljes ordfører Stein Robert Osdal. Foto: Vidar Parr / Synste

 

Fra Roma til Selja

Nede ved sjøen venter avslutningen: Den offisielle åpningen av Kystpilegrimsleden, ved H. M. Dronning Sonja og miljøvernminister Ola Elvestuen. Ministeren forteller at han var i Roma og møtte paven denne helgen, «så da føles det helt naturlig og rett at neste stopp to dager etterpå er på Selja».

Dronningen avduker plaketten på veggen. Den viser at Selja er et nøkkelsted i Kystpilegrimsleden. Mon ikke Selja også er et nøkkelsted for Norges omvendelse, slik det var for 1000 år siden? Helligstedet og klosteret på Selja var en svært viktig misjonsstasjon for Vestlandet. Kanskje stedet «der Kyrkja i Noreg vart fødd» har en spesiell rolle å spille også i fortsettelsen av historien?

– Det er viktig at Selja ikke behandles som et avsluttet kapittel. Det ikke bare var et hellig sted. Det er det nå, sier biskop Bernt Eidsvig.

 

KYSTPILEGRIM: Selja er et nøkkelsted i den nye Kystpilegrimsleden. Ikke bare er Selja et stopp på veien til Nidaros. Den hellige øyen er også et viktig pilegrimsmål i seg selv. Her Hennes Majestet Dronning Sonja sammen med biskop Halvor Halvor Nordhaug, ordfører Stein Robert Osdal og miljøvernminister Ola Elvestuen (t.h.). Foto: Magnus Skrede

 

En kraft helt utenom det vanlige

Fra 2020 kommer ikke Selja lenger til å ligge i Selje kommune i Sogn og Fjordane fylke. Fra da av er det den nye Stad kommune og det nye Vestland fylke som vil ta over ansvaret for den skatten som Selja er. Og som Alfred Bjørlo, ordføreren i nabokommunen, sier det:

– Riksantikvar Jørn Holme har heilt rett. Ingen – kristen eller heidning – reiser urørt frå Selja. Selja er staden der historia om Sunniva, den fyrste norske helgenen og den einaste kvinnelege helgenen, Noregs fyrste bispedøme, nokre av landets fyrste kyrkjer og eit av dei eldste klostera vart til – og historia enno lever. Det er ein arv som forpliktar. Sunniva-legenden og Selja har enno ei kraft i seg heilt utanom det vanlege.

 

KIRKENS FØDESTED: – Selja er det mest magiske stedet i Norge. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Alle må besøke Selja, sier riksantikvar og Selja-entusiast Jørn Holme. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Les mer

 

 

 

Mer om:
Innenriks