Olavsfestdagene i Roma: I dåpen er alle lik

Publisert 16. oktober 2021 | Oppdatert 19. oktober 2021

Olavsfestdagene i Roma 2021 14. – 16. oktober

GJORT MED OMHU: Dåpsfontenen i senter av Leteranbaptisteriet. På sidene to bronseskulpturer utformet som hjort med inspirasjon fra Davidsalme 42: «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.»

«De som er gjenfødt i denne kilde, har et himmelsk håp» lyder én av tekstene i Lateranbaptisteriet. I pavens eget dåpskapell er katolikker blitt døpt under denne parole siden 400-tallet.

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

FOREDRAG OG OMVISNING:
Professor emeritus i teologi Svein Aage Christoffersen.

Lateranbaptisteriet er det eldste frittstående baptisteriet, og kan føres tilbake til tidlig 300-tall. Bygget er arnested for flere legender: Keiser Konstantin skulle ha blitt døpt der (, men ble det ikke!), han skulle ha blitt helbredet (av paven!) fra spedalskhet der (, men ble det ikke!), samt: Han overdro det vestlige riket til Paven (Donatio Constantini), der (det skjedde ikke!).

– Roma er et erindringsrom – og baptisteriet er essensen i erindringer: «Gjør dette til minne om meg!», uten ihukommelsen, mister kristendommen grunnen under føttene, sier professor emeritus i teologi Svein Aage Christoffersen.

Han foredro om «Tekstene i Baptisteriet og vannets betydning i dåpen» for en fullsatt sal i Det danske institutt i Roma. Etterpå guidet han gruppen i det eldgamle, åttekantede bygget.

– Hvilke tekster dreier det seg om?

– Det er tekster, til sammen 8 små vers som er skrevet på arkitravene over dåpsbassenget. De inngår altså i dåpskapellets interiør og forteller hva det er som skjer i dette rommet, når noen blir døpt, sier Christoffersen.

Bilde

SKREVET I VANN: På arkitravene over dåpsbassenget er de åtte tekstene plassert, slik som «Av livgivende vann fødes her et folk, helliget av Riket, frembragt av vannet, som ånden har gjort fruktbar!».

Åndelig veivisning

I alle Baptisteri-tekstene repeteres vannet som motiv: Vi assosierer dem med Paradisflodene, med elven Jordan og vann-fenomenene forbindes med store kristne tankekomplekser.

– Det er ikke skrevet mye om disse tekstene. Overrasket funnene dine deg?

– Poenget er ikke først og fremst at det som står i disse tekstene er så originalt. Men plassert i dette rommet gjør de dåpskapellet til et erindringsrom som fastholder at Helligåndens virke i dåpen er uløselig forbundet med Jesu død og oppstandelse. Jesus døpte ikke, og vi har heller ikke tekster som forteller at han innstiftet dåpen. Men de kristne begynte å døpe etter at de var kommet til tro på hans død og oppstandelse. Det må på en eller annen måte henge sammen med at da Jesus ble døpt av Johannes, fikk han Den Hellige Ånd, og det førte til at han gav sitt liv for oss mennesker. Han var uten forbehold til for andre, som Dietrich Bonhoeffer sier det. Hvis du lurer på hva Den hellige ånd kan utrette i denne verden, så er altså fortellingene om Jesu død og oppstandelse svaret. De første kristne så kanskje ingen annen måte å fastholde dette på enn å begynne å døpe i Jesu navn.

– Baptisteriets historie strekker seg tilbake til grunnleggelsen av Den hellige pave Sixtus (Xystus) III. Har tekstene vært med oss så lenge, og hvordan er de blir brukt?

– Alt taler for at tekstene slik vi har dem i dag stammer fra pave Sixtus III, ca 430. På den tiden kan de ha fungert som en åndelig veiviser for dåpskandidatene gjennom dåpsliturgien. Slik sett kan de godt ha vært brukt i den foregående undervisningen også, uten at jeg vet noe mer om det.

– Kan du si noe om tekstenes virkningshistorie i Kirken gjennom tidene?

– Siden tekstene er så sterkt knyttet til bruken av dem i rommet, tror jeg ikke de isolert sett har spilt så stor rolle. Men de minner oss om noen grunnleggende aspekter i oldkirkens dåpsteologi, blant annet at det som skjer når dåpen renser deg for synd, er at du blir utstyrt med et håp. Strengt tatt står det ikke at du får Den hellige ånd i dåpen, men det står at Ånden skaper et nytt håp i deg. Verden blir ikke forandret, og du får ikke en ny natur, men du får et nytt håp, og det forandrer ganske mye.

«Her er det ikke forskjell på folk. Høy som lav blir døpt med den samme dåp og blir til ett i troen.»

Professor emeritus i teologi Svein Aage Christoffersen

FULLSATT: Salen i Det danske institutt i Roma var fullsatt under
de tre foredragene, som utgjorde årets seminar under Olavsfestdagene i Roma.

I dåpen er alle like

Bilde

Christoffersen mener at det er klare paralleller mellom dåp og nattverd, på den måte at vannet er et «erindringselement» på samme måte som brødet og vinen i nattverden. Når vi døpes skal vi legge oss på minnet sammenhengen mellom Den hellige ånd og Jesu død og oppstandelse.

– Hvilket inntrykk gjorde det på deg å sette deg inn i tekstenes betydning og bruk?

– Det som først og fremst gjør inntrykk, er å stå der og se dem med egne øyne og se at de er til stede som gjenstander i min tid. Men jeg er også blitt slått av hvor tydelig det understrekes at alle er likeverdige i dåpen. Her er det ikke forskjell på folk. Høy som lav blir døpt med den samme dåp og blir til ett i troen. Dette får en ekstra vekt, når man tror at også keiser Konstantin ble døpt i dette kapellet. Det ble han ikke, men det dåpsteologiske poenget er godt, for dåpen gjør Kong Salomo og Jørgen Hattemaker til to alen av samme stykke, for å si det med Prøysen. Dåpen likedanner oss på en måte som har hatt en uoverskuelig betydning både kirkelig og kulturelt, og som vi fremdeles strever med å ta inn over oss.

– Hva sier disse tekstene og dette Baptisteriet om vannets betydning i dåpen, som ikke også andre tekster og baptisterier gjør?

– Heldigvis sier de ikke noe som ikke også er sagt av andre i andre tekster. Hadde de gjort det, ville det jo vært katastrofalt. Men de fremhever på en tankevekkende måte vannets betydning i dåpen. Vannet er jo dåpens gåte. Hvorfor bruker vi vann? Hvor kan vi ikke nøye oss med en håndspåleggelse eller en velsignelse? Det er fordi Den hellige ånd i vannet som dåpskandidaten stiger ned i, forbinder oss med Jesu død og oppstandelse.

– Har disse eldgamle tekstene et budskap til oss i dag – er det noe i dem som er spesielt relevant for oss i vår tid?

– Tekstene er på en interessant måte økumeniske. Vi blir alle ett i dåpen. Det burde være en utfordrende tanke, også i vår tid, sier Christoffersen. Han var én av tre foredragsholdere under årets seminar. Professorene Rasmus Brandt og Kristin Aavitsland holdt også foredrag over temaet Vannet, Kirken og Roma.