Fra St. Olav kirkeblad nr.1/2012. Av sr. Anne Bente Hadland OP.
– Dess finere og mer subtil teknologien blir, dess flere blir de etiske dilemmaene, sier Magnus Røger, leder i foreningen for katolske leger i Norden.
Som et nylig eksempel viser han til en undersøkelse foretatt ved Rikshospitalet som viser at det fødes langt flere gutter i indisk-norske familier enn jenter. Tidlig ultralyd gir informasjon om fosteret som kan brukes til å velge bort barn med uønskede kvaliteter, det være seg kjønn eller sykdommer som Downs syndrom.
Likeverd? Dette er åpenbart også et dilemma for norske myndigheter. Bare les hva helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens sa da hun ble konfrontert med dette: ”Dette er overraskende tall. Å ta bort et friskt barn fordi det har feil kjønn, det er sånn at en nesten ikke kan tro det. Kjønnsselektiv abort er fullstendig uakseptabelt. Likeverdigheten mellom kjønnene er helt grunnleggende.”
Det er et interessant svar. Det er ikke galt å ta abort, men galt å abortere jentebarn fordi de er likeverdige med gutter. Men hva da med jentebarn – eller guttebarn for den del – med Downs syndrom? Er ikke de likeverdige?
Eksempelet er bare ett av flere som viser at da man først åpnet for fri abort i Norge, så åpnet man også for abort på spesifikke betingelser, med utluking av fostre med uønskede kvaliteter som konsekvens.
Det ”gode” med selektive aborter, sier Røger, er at bevisstheten om det betenkelige med abort holdes levende.
For å kunne innføre Loven om fri abort bortdefinerte man fosterets rett til liv frem til 12. svangerskapsuke. Da Lov om svangeskapsavbrudd kom i 1975, fikk legene anledning til å reservere seg mot å henvise til eller foreta inngrep. Gynekologiske avdelinger på sin side fikk adgang til å ansette leger som ikke reserverte seg dersom det viste seg at det ble vanskelig å gi det tilbudet pasientene har krav på.
Reservasjonsretten. Reservasjonsretten er under press, sier en annen katolsk lege, Gunnar Grøstad Johnson. I et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet 31. oktober i fjor ble reservasjonsretten for fastleger betydelig innstrammet. Ifølge dette rundskrivet er det ikke lenger lov til å reservere seg på annet grunnlag enn medisinske. Reservasjon på grunnlag av samvittighet gjelder ikke lenger for fastleger.
Nettopp dette var blant temaene for Nordisk Forening for Katolske Leger (NFKL) da de møttes i Oslo i desember. Der stiller Johnson spørsmålet om det er slik at norske legers demokratiske rettigheter nå er i ferd med å smuldre opp. Gunnar Grøstad Johnson er selv direkte berørt av dette. Da han ble ansatt som kommunlege i Edland, Vinje i Telemark, i 2008, gjorde han det klart at han ønsket å praktisere reservasjonsretten i streng forstand, det vil si ikke bare avstå fra å bistå ved abortsøknader, men også avstå fra å skrive ut prevensjonsmidler som virker aborterende. Han på sin side forpliktet seg til å sende pasienter videre til andre leger i kommunen når det oppstod situasjoner han ikke kunne håndtere. Det har til denne dag fungert bra.
I april i fjor laget NRK Østafjells en sak med tre unge jenter som stod frem og sa at de måtte gå til andre leger for å få prevensjon. Saken ble fremstilt som om Gunnar Grøstad Johnson nektet pasienten lovfestet legehjelp. Denne saken var en konstruert mediesak – den hadde ingen grunn i realitetene. To av jentene var ikke engang hans pasienter, og den tredje følte seg misbrukt av journalisten. Saken gikk til helsemyndighetene som konkluderte med at verken legen selv eller Vinje kommune hadde brutt noen forskrifter.
Men til tross for dette; etter rundskrivet fra Helsedepartementet er saken kommet opp på ny, og konsekvensen kan bli at legen med familie står i fare for å måtte forlate gård og grunn og finne seg en jobb et annet sted, og Edland i Haukeli for å miste fastlegen. Norske leger står ikke akkurat i kø for å bosette seg i periferien. I skrivende stund er legens fremtid i Edland fortsatt uviss.
Unødvendig intoleranse. Under overskriften ”etisk bevisste leger presses ut”, skriver styreleder i Norges Kristelige Legeforening, Olav Magnus S. Fredheim, følgende i en kommentar i Dagen 28. desember 2011: ”I tillegg til å være intolerant, er departementets vedtak også unødvendig, fordi fastlegers reservasjon hittil har kunnet skje smidig og uten større ulemper for pasientene. Det kan føre til yrkesforbud for leger som vil følge tradisjonell kristen etikk. Nå må de velge mellom sin samvittighet eller fastlegepraksisen sin.” Videre sier han: ”Reservasjonsmulighet for helsepersonell handler ikke om å felle en moralsk dom over pasienten eller å hindre pasienten i å få helsehjelp, men om å få beskytte sin integritet. Det vil vanligvis være mulig å finne smidige løsninger slik at både legens integritet og pasientens rett til behandling blir ivaretatt. Helse- og omsorgsministerens innstramming fører til at etisk bevisste kristne fastleger presses ut av stillingene sine.”
Reservasjonsretten omfatter henvisning til abort, innsetting av spiral, foreskrivning av enkelte prevensjonsmidler og henvisning til assistert befruktning. Men denne retten har aldri vært lovfestet. Fredheim skriver videre: ”Vårt inntrykk er at fastlegers reservasjon i minimal grad har bydd på problemer for pasienter eller kolleger. Reservasjon innenfor disse områdene har også vært akseptert av både Helsetilsynet og Rådet for legeetikk. I spørsmål om reservasjonsrett står derfor legens samvittighet på spill. Men pasientens rett til behandling må selvsagt også ivaretas. Derfor mener vi at leger bør få reservere seg når dype og velbegrunnede moralske oppfatninger står på spill, gitt at pasienten ikke blir skadelidende. Legens reservasjon må ikke føre til at pasienten ikke får oppfylt sin lovfestede rett til de aktuelle formene for helsehjelp, eller ikke får tilstrekkelig informasjon.”
Gjensidig støtte. Så langt reservasjonsretten. På spørsmål om hvilke andre saker de katolske legene befatter seg med når de møtes, svarer Røger at de er mange og mangfoldige. Alt som er fremme i debatten er nærliggende å ta opp. Bioetikk, surrogati, problemstillinger knyttet til omsorg ved livets slutt, helsetjenester for papirløse innvandrere …
– Vi tar ikke stilling til politikk, men med utgangspunkt i legeetikk spør vi hva vi kan gjøre for lidende mennesker. Det er en berikelse å komme sammen med kolleger med andre spesialiteter og som lever og arbeider under andre forhold. Vi er også med i den europeiske sammenslutningen for katolske leger, og flere vil delta på en europeisk sesjon i Roma i november hvor blant annet reservasjonsretten vil tas opp. I tillegg kan vi være en støtte for hverandre i vanskelige situasjoner.
Nordisk Forening for Katolske Leger ble stiftet i 2005 og har om lag 70 medlemmer, hvorav 21 norske. Det er plass til flere! Kontakt i Norge: Stein Nordahl: stein.nordahl@ore.uib.no