Grunnstenen i Den katolske kirkes tro og liv, er kristologien (læren om Kristus). Og selve kjernen i kristologien, er inkarnasjonen (at Gud ble menneske) - Gud lot seg føde inn i vår verden, ved Den Hellige Ånd og av Jomfru Maria. Kristus er en person i Guddommen - han er både sant menneske og sann Gud. At Maria ble utvalgt til å føde Guds Sønn, gjør at hun står i en særstilling i frelseshistorien - vi ærer henne som Guds Mor.
Mariologien (læren om Jomfru Maria), og fromheten som springer ut av denne, har stor betydning i Den katolske kirke. Den må imidlertid alltid sees i forhold til kristologien. Alt som læres om Jomfru Maria og hennes plass i Kirkens liv, har bare sin fulle berettigelse i den grad det peker hen imot Ham som er Kirkens grunnlegger og sentrum - Kristus. Derfor sier også Den Katolske Kirkes Katekisme (KKK):
"Det som den katolske tro tror om Maria, har sitt grunnlag i det den tror om Kristus, mens det den lærer om Maria, igjen kaster lys over det den tror om Kristus." (KKK 487)
I Det Nye Testamente omtales Maria flere steder, men det er særlig to hendelser som legger grunnlaget for den katolske mariologi.
Den første finner vi i Lukas-evangeliets første kapittel, der engelen Gabriel kommer til Maria med budskap om at Gud har utvalgt henne til å bli mor til Guds Sønn, Jesus. Engelen hilser henne med ordene: "Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!" Maria var en ugift tenåringsjente da dette skjedde, og hun reagerte først med forundring og forskrekkelse. Vi kan bare tenke oss hvilke store sosiale konsekvenser det innebar for en ugift kvinne å bli gravid i datidens Palestina. Marias svar til engelen er derfor gripende og sterkt:
"Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt."
Denne Marias hengivelse og lydighet til Gud står som et unikt forbilde for alle kristne til alle tider: Vårt kall er i ett og alt å følge Guds vilje - uansett personlige konsekvenser. Gud vil vende alt til det gode.
Den andre episoden i Det Nye Testamentet som har en særskilt betydning for den katolske mariologi, er vinunderet i Kana. Det kan vi lese om i Johannes-evangeliets andre kapittel. Dette er kanskje den mest sentrale av alle mariologiske tekster, fordi den setter søkelyset på Marias hovedoppgave i Guds frelsesverk.
Jesus og Maria er gjester i et bryllup. En stund ut i bryllupsfesten går vertskapet tom for vin. Av en grunn vi ikke kjenner, betror tjenerne i huset dette problemet til Maria. Maria responderer ved å henvise til sin sønn:
"Det han sier dere, skal dere gjøre."
Tjenerne følger så Jesu anvisninger, og flere kar med vann forvandles til den fineste vin.
Denne beretningen rommer selve kjernen i Marias rolle i Guds frelsesverk: Hun peker på Kristus og ber folket om å gjøre som Han sier. Slik kan vi si at Maria er veiviser til Kristus, vår frelser. Maria hjelper oss til å se Kristus klarere og tydeligere, slik at vi kan leve som Hans villige og trofaste disipler.
Disse to episodene - Herrens Bebudelse og vinunderet i Kana - legger altså noe av det mest vesentlige bibelske grunnlaget for mariologien. Hvilke følger får så dette for katolsk lære, praksis og fromhetsliv?
Som Jesu mor, har Maria gjennom hele Kirkens historie blitt høyt æret. At Kirken gir og skal gi Maria en slik ære, finner vi støtte for blant annet flere steder i Lukas-evangeliets første kapittel.
Den første episoden har vi allerede nevnt, nemlig engelen Gabriels hilsen ved bebudelsen: "Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!" (vers 28).
En annen episode finner vi i vers 41-42, der Maria besøker sin slektning Elisabet. Når Elisabet får se Maria, blir hun fylt av Den Hellige Ånd og sier:
"Velsignet er du fremfor alle kvinner, og velsignet er han du bærer i ditt skjød."
En tredje understøttelse for at Kirken skal ære Maria på en spesiell måte, finner vi i det som gjerne kalles "Marias lovsang" (Magnificat), vers 48:
"... og fra nå av skal alle slekter prise meg salig".
Det er altså et solid bibelsk grunnlag for å gi Maria en opphøyet ærefull posisjon. At dette har vært tilfelle overalt hvor Kirken til enhver tid har eksistert, finner vi utallige eksempler på gjennom lesning av både eldre og nyere kirkehistorie og i kirkefedrenes skrifter. Hele Kirkens tradisjon er gjennomsyret av dette.
Når vi ærer Maria, er det likevel ikke hun som settes i sentrum, men Kristus - nettopp fordi Marias viktigste oppgave er å med hele sitt liv peke på Kristus. Med andre ord: Gjennom å ære Maria, ærer vi dypest sett Kristus.
Dessverre finnes det mange kristne (og andre) som tror at Den katolske kirke nærmest setter Jomfru Maria på linje med Gud. Det er sågar enkelte som hevder at Den katolske kirke nærmest har innført Maria som en fjerde person i guddommen. Intet er mer galt enn dette. Maria var et menneske. Riktignok har Kirken gjennom det meste av sin historie trodd at Maria, gjennom utvelgelsen til å bli Guds Mor, også var utvalgt til evig liv sammen med sin sønn - hjemme hos Gud Fader. Siden hun på denne måten var utvalgt til en slik plass i Guds frelsesplan og til det evige liv, har det også vært Kirkens tro at Maria ble unnfanget og født uten arvesyndens konsekvens. Dette faktum - at Gud ga henne en spesiell begunstigelse - forhindrer ikke at hun var et helt vanlig menneske.
Mange ikke-katolikker har vanskelig for å forstå og akseptere at katolikker ber Jomfru Maria om forbønn. I denne sammenheng er det først og fremst viktig å presisere at katolikker ikke ber til Jomfru Maria på samme måte som man ber til Gud - det ville i så tilfelle være fundamentalt galt. Det vi gjør, er å be Jomfru Maria (og andre helgener) om forbønn for oss selv eller andre. Denne praksis har sitt fundament i det katolske kirkesyn: Kirken er ikke bare er et fellesskap mellom de troende som lever her og nå, men også med alle de som har gått foran oss hjem til Gud (bl.a. de helgenene vi kjenner). Dette har vært Kirkens lære helt tilbake til det første århundre. Når man forstår og aksepterer dette kirkesyn, blir det å be Jomfru Maria om forbønn like selvfølgelig og naturlig som å be en god kristen venn om forbønnDet kunne sies og skrives svært mye om Jomfru Maria og hennes plass i katolsk tro og fromhetsliv. Dette er kun en svært kort innføring. Ønsker du å lære mer, følger her noen forslag til videre lesning.
Litteratur:
Wifrid Stinissen: Maria i Bibelen og i vårt liv, St. Olav Forlag, 1983.
Lars Roar Langslet: Jomfru Maria og Olav den hellige, Maximillian Kolbe Utgivelser, 1997.
En rekke artikler på www.katolsk.no