Den katolske kirkes katekisme

2. avsnitt. "..som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria"

I. Unnfanget ved Den Hellige Ånd...

484. (461, 721) Budskapet til Maria innleder "tidens fylde" (Gal 4, 4), det vil si fullbyrdelsen av løftene og forberedelsene. Maria kalles til å unnfange Ham som "all guddommens fylde bor legemliggjort" i (Kol 2, 9). Guds svar på hennes spørsmål: "Hvorledes skal dette kunne skje - jeg har jo ingen mann?" (Luk 1, 34) blir gitt ved Åndens kraft: "Den Hellige Ånd skal komme over deg" (Luk 1, 35).

485. (689, 723) Den Hellige Ånds sendelse er alltid forbundet og samordnet med Sønnens.599 Den Hellige Ånd blir sendt for å helliggjøre Jomfru Marias skjød og gjøre det fruktbart på guddommelig vis, Han som er "Herre og Livgiver", og gi henne å unnfange Faderens evige Sønn i menneskets natur, som kommer fra henne.

486. (437) Faderens enbårne Sønn, unnfanget som menneske i Jomfru Marias skjød, er "Kristus", det vil si salvet ved Den Hellige Ånd,600 allerede fra det øyeblikk Han begynner å eksistere som menneske, selv om dette åpenbares først litt etter litt: for gjeterne,601 for vismennene,602 for Johannes Døperen,603 for disiplene.604 Hele Jesu Kristi liv åpenbarer altså hvordan "Gud salvet ham med Hellig Ånd og kraft" (Apg 10, 38).

II. ...født av Jomfru Maria

487. (963) Det som den katolske tro tror om Maria, har sitt grunnlag i det den tror om Kristus, mens det den lærer om Maria, igjen kaster lys over det den tror om Kristus.

Marias forutbestemmelse

488. "Gud sendte sin Sønn" Gal 4, 4), men for å "forme et legeme" for Ham605 ville Han at en skapning av fri vilje skulle samarbeide med Ham. Med dette for øye hadde Han fra evighet av utvalgt en Israels datter til å være sin Sønns Mor, - en ung jødinne fra Nasaret i Galilea, "en jomfru trolovet med en mann som het Josef. Han var av Davids ætt; og jomfruens navn var Maria" (Luk 1, 26-27):

Den miskunnsrike Fader har villet la den forutbestemte mors samtykke gå forut for selve menneskevordelsen: likesom en kvinne en gang hadde bidradt til døden, skulle således en kvinne nå bidra til livet.606

489. (722, 410, 145, 64) Gjennom hele den gamle pakt var Marias oppgave blitt forberedt av hellige kvinner. Aller først finner vi Eva: til tross for hennes ulydighet blir det lovet henne at én av hennes ætlinger skal vinne over den Onde,607 og at hun skal være alle levendes mor.608 I kraft av dette løftet unnfanger Sara en sønn, sin høye alder til tross.609 Stikk i strid med all menneskelig forventning velger Gud det som blir regnet for maktesløst og svakt,610 for å vise at Han er trofast i sine løfter: Hanna, Samuels mor,611 Debora, Rut, Judit og Ester, og mange andre kvinner. Maria "fremheves blant Herrens ydmyke og fattige som med tillit venter på og mottar frelsen av Ham. Og endelig, med denne opphøyede Sions datter, følger tidens fylde etter den lange ventetid, og en ny frelsesordning opprettes".612

Den ubesmittede unnfangelse

490. (2676, 2853, 2001) For å være Frelserens Mor "mottok Maria av Gud de gaver som svarte til så stor en oppgave".613 Engelen Gabriel hilser henne ved bebudelsen som "full av nåde".614 For å kunne svare fritt i tro på det hun var kalt til, måtte hun nemlig bæres helt av Guds nåde.

491. (411) Gjennom århundrenes gang er Kirken blitt klar over at Maria, "full av nåde" fra Gud (Luk 1, 28), var blitt gjenløst allerede da hun ble unnfanget. Det er dette som bekjennes ved dogmet om den ubesmittede unnfangelse som ble kunngjort i 1854 av pave Pius 9.:

Den saligste Jomfru Maria ble, fra det første øyeblikk av sin unnfangelse, ved en særlig nåde og gunst fra den allmektige Gud, med henblikk på Jesu Kristi, menneskeslektens frelsers fortjenester, bevart ubesmittet av den opprinnelige synds flekk.615

492. (2011, 1077) Denne "enestående hellighetsglans" som hun "fra unnfangelsens første stund var blitt preget av",616 kommer fra Kristus alene: "Hun ble løskjøpt på særlig opphøyet vis av hensyn til Sønnens fortjeneste".617 Mer enn om noen annen skapning kan det sies om henne: "Gjennom Kristus har han fra sin himmel velsignet oss med alle åndelige gaver" (Ef 1, 3); og: "I ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn".618

493. Fedrene i den østlige tradisjon kaller Guds Mor den "Allhellige" (Panagia). De feirer henne som "helt hellig og ren for enhver synd, som formet av Den Hellige Ånd til å bli den nye skapning".619 Ved Guds nåde forble Maria ren for enhver personlig synd livet igjennom.

"Det skje meg etter ditt ord..."

494. (2617, 148, 968, 726) Da det ble forkynt for Maria at hun, uten å kjenne noen mann, skulle føde "den Allerhøyestes sønn" ved Den Hellige Ånds kraft,620 svarte hun "med lydighet og tro" (Rom 1, 5), forvisset som hun var om at "ingenting er umulig for Gud": "Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt" (Luk 1, 37-38). Slik ble Maria, ved å gi sin tilslutning til Guds ord, Jesu mor. Av hele sitt hjerte sluttet hun seg til Guds viljes frelsesråd uten at noen synd holdt henne tilbake. Hun gav seg helt og fullt til sin Sønn og Hans gjerning for å gjøre tjeneste for frelsesmysteriet,621 i avhengighet av Sønnen og sammen med Ham.

Som den hellige Ireneus sier: "Ved sin lydighet bidro hun både til sin egen og menneskeslektens frelse". Det samme sier mange av de eldste fedre: "Den knute som Evas ulydighet hadde knyttet, ble løst ved Marias lydighet; det som jomfruen Eva bandt ved sin vantro, det løste Jomfru Maria ved sin tro." Og ved å sammenligne Maria med Eva, kaller de Maria "de levendes mor" og gjentar ofte: "Døden ved Eva, livet ved Maria".622

Maria Guds Mor

495. (466, 2677) I Evangeliene kalles Maria "Jesu mor" (Joh 2, 1; 19, 25),623 men allerede før Sønnen blir født, hilses hun, under Åndens inspirasjon, som "min Herres mor" (Luk 1, 43). For Ham hun unnfanget som menneske ved Den Hellige Ånd, og som virkelig er hennes sønn etter kjødet, er ingen annen enn Faderens evige Sønn, den annen person i Den Hellige Treenighet. Kirken bekjenner at Maria virkelig er Guds Mor (theotokos).624

Marias jomfruelighet

496. Allerede i de første utformuleringer av troen625 bekjente Kirken at Jesus ble unnfanget i Jomfru Marias skjød ved Den Hellige Ånds kraft alene, og den fysiske siden av begivenheten understrekes: Jesus ble unnfanget "ved Den Hellige Ånd uten manns sæd".626 Fedrene ser i jomfruunnfangelsen tegnet på at det virkelig er Guds Sønn som er kommet i vår menneskeskikkelse:

Slik skriver St. Ignatius av Antiokia (beg. av 2. årh.): Dere står fast i deres overbevisning angående vår Herre som virkelig er av Davids ætt etter kjødet,627 Guds Sønn etter Guds vilje og kraft,628 virkelig født av en jomfru, (...) og Han ble virkelig spikret opp i sitt kjød for oss under Pontius Pilatus (...) og Han led virkelig, slik som Han også er virkelig oppstanden.629

497. Evangeliefortellingene630 forstår jomfruunnfangelsen som et Guds verk som overgår all menneskelig forstand og alle menneskelige muligheter:631 "Det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd", sier engelen til Josef om Maria, hans trolovede (Matt 1, 20). I dette ser Kirken oppfyllelsen av Guds løfte som ble gitt ved profeten Esaias: "Jomfruen skal unnfange og føde en sønn" (Jes 7, 14), etter den greske oversettelsen som er gjengitt i Matt 1, 23.

498. (90, 2717) Den taushet Markusevangeliet og epistlene i Det Nye Testamente forbigår Marias jomfruunnfangelse med, har undertiden foruroliget noen. Man har også kunnet spørre om det ikke her dreier seg om legender eller teologiske konstruksjoner uten krav på historisk sannhet. Til dette er å svare: Troen på at Jesus var unnfanget av en jomfru, støtte på stor motstand, hån eller motforestillinger blant ikke-troende, både jøder og hedninger:632 den skyldtes altså hverken hedensk mytologi eller tilpasning til forestillinger i tiden. Meningen med denne begivenheten er kun tilgjengelig for troen som ser den innenfor det "bånd som forbinder mysteriene med hverandre",633 innenfor helheten i Kristi mysterier, fra inkarnasjon til påske. Allerede den hellige Ignatius av Antiokia vitner om denne forbindelsen: "Denne verdens fyrste kjente ikke til at Maria var jomfru, ei heller at hun fødte, ei heller at Herren døde: disse tre himmeljublende mysterier fant sted i Guds taushet" (Ef 19, 1).634

Maria "alltid jomfru"

499. Ved å fordype sin tro på Maria som jomfru og mor er Kirken blitt ført til å bekjenne at hun virkelig var og alltid forble jomfru,635 selv da hun fødte Guds menneskevordne Sønn.636 Kristi fødsel hadde nemlig "ikke krenket, men stadfestet hennes jomfruenhet".637 Kirkens liturgi feirer Maria som Aeiparthenos, "alltid jomfru".638

500. Mot dette innvendes det undertiden at Skriften nevner Jesu brødre og søstre.639 Kirken har alltid forstått disse stedene slik at de ikke henviser til andre barn av Jomfru Maria. Jakob og Josef, "Jesu brødre" (Matt 13, 55), er nemlig sønner av en Maria som er Kristi disippel,640 og som ganske riktig omtales som "den andre Maria" (Matt 28, 1). Det dreier seg altså om nære slektninger av Jesus, etter en uttrykksmåte som er kjent fra Det Gamle Testamente.641

501. (969, 970) Jesus er Marias enbårne sønn. Men Marias åndelige moderlighet tilbys alle mennesker Han kom for å frelse: "Hun fødte en Sønn som Gud gjorde til "den førstefødte blant mange brødre" (Rom 8, 29), nemlig de troende som Maria ved sin morskjærlighet bidrar til å føde og oppdra".642

Maria, jomfru og mor, i Guds frelsesplan

502. (90) Troens blikk kan oppdage, sett i sammenheng med åpenbaringen som helhet, de hemmelighetsfulle årsaker til at Gud i sin frelsesplan ville at Hans Sønn skulle fødes av en jomfru. Disse årsakene angår både Kristi person og Hans frelsergjerning, såvel som den måten Maria tar imot frelsen på for alle mennesker:

503. (422) Marias jomfruelighet viser at det bare er Gud som handler i inkarnasjonen. Jesus har bare Gud som far.643 "Av den uutsigelige Treenighet var det bare Guds Ords person, det vil si Sønnen, som steg ned fra himlene, uten å forlate dem (...). Av samme vesen som Faderen i sin egen, det vil si den guddommelige (natur); av samme vesen som moren, uten syndens flekk, i vår, det vil si den menneskelige (natur). Og vi bekjenner at Han er Guds egen, og ikke adopterte, Sønn i begge naturer".644

504. (359) Jesus unnfanges ved Den Hellige Ånd i Jomfru Marias skjød fordi Han er den nye Adam645 som innleder det nye skaperverk: "Det første mennesket stammet fra jorden og var dannet av muld, den annen var fra himmelen" (1 Kor 15, 47). Alt fra unnfangelsen av er Kristi menneskenatur fylt av Den Hellige Ånd, for "uten mål og grenser gir Gud sin Ånd" (Joh 3, 34). Det er "av Hans fylde", Han som er hodet for den gjenløste menneskeslekt,646 at "vi alle har fått, nåde over nåde" (Joh 1, 16).

505. (1265) Jesus , den nye Adam, innleder ved sin jomfruelige unnfangelse den nye fødsel som i Den Hellige Ånd ved troen gjør menneskene til Guds barn. "Hvordan kan dette skje?" (Luk 1, 34).647 Å få del i det guddommelige liv skjer ikke "av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud" (Joh 1, 13). Dette liv tas imot på jomfruelig grunn, fordi det helt er en gave til mennesket ved Ånden. Den ekteskapslignende mening med menneskets kall i forhold til Gud648 virkeliggjøres til fullkommenhet i Marias jomfruelige moderskap.

506. (148, 1814) Maria er jomfru fordi hennes jomfruelighet er tegn på den tro "som ingen tvil vansirer",649 og på at hun av hele sitt hjerte gir seg over til Guds vilje.650 Det er hennes tro som gir henne å bli Frelserens mor: "Salig er Maria, saligere fordi hun fikk Kristi tro enn fordi hun unnfanget Kristi legeme".651

507. (967, 149) Maria er på én og samme tid jomfru og mor fordi hun er bildet på og den fullkomne virkeliggjørelse av Kirken:652 "Ved tillitsfullt å motta Guds ord, blir Kirken selv mor: ved forkynnelsen og dåpen skjenker den de sønner den har unnfanget ved Den Hellige Ånd, og som er født av Gud, det nye og uforgjengelige liv. Og samtidig er Kirken den jomfru som purt og rent verner om den troskap den har lovet sin Brudgom".653