III. Ånden og Guds Ord i løftenes tid

Fra begynnelsen frem til "tidens fylde" (Gal 4, 4) forble Ordets og Faderens Ånds felles sendelse skjult, men virksom. Da forbereder Guds Ånd Messias' tid, og begge, uten å være fullt ut åpenbart, blir lovet, slik at de kunne være ventet og bli tatt imot når de så gir seg til kjenne. Derfor er det at når Kirken leser Det Gamle Testamente,1100 gransker den1101 der det som Ånden, "som har talt ved profetene", vil si oss om Kristus.

Ved "profetene" forstår Kirkens tro her alle dem som Den Hellige Ånd har inspirert i den levende forkynnelse og i nedskrivningen av de hellige bøker, både i Det Gamle og i Det Nye Testamente. Den jødiske tradisjon skjelner mellom Loven (de fem første bøkene eller Pentateuken), Profetene (det vi kaller de historiske og de profetiske bøker) og Skriftene (fremfor alt visdomsskriftene, særlig Salmene).1102

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

I skapelsen

703. (292, 291) Guds Ord og Guds Ånde er opphav til hver skapnings tilværelse og liv:1103

Den Hellige Ånd tilkommer det å råde, å helliggjøre og å besjele skapningen, for Han er Gud, av samme vesen som Faderen og Sønnen (...). Ham tilkommer makt over livet, for som Gud bevarer Han skapningen i Faderen ved Sønnen.1104

704. (356) "Hva mennesket angår, så var det med sine egne hender (det vil si Sønnen og Den Hellige Ånd) at Gud skapte det (...) og Han tegnet i det kjød Han formet, sin egen form, slik at selv det som var synlig, skulle bære den guddommelige lignelse".1105

Løftets Ånd

705. (410, 2809) Vansiret som det er av synd og død, forblir allikevel mennesket "i Guds bilde", i Sønnens bilde, men det "er uten del i Guds herlighet" (Rom 3, 23), uten "likheten". Løftet til Abraham innleder frelsens økonomi hvor Sønnen til sist selv tar opp i seg "bildet"1106 og gjenoppretter "likheten" med Faderen i det ved å gi det herligheten, Ånden som "er livgiver".

706. (60) Mot all menneskelig forventning lover Gud Abraham et avkom som frukt av tro og Den Hellige Ånds kraft.1107 I hans ætt skal alle folkeslag velsignes.1108 Denne ætling blir Kristus,1109 i hvem utgydelsen av Den Hellige Ånd skal "samle til ett alle de Guds barn som var spredt omkring".1110 Ved å binde seg med en ed,1111 binder Gud seg allerede til å gi sin elskede Sønn1112 og til å gi "løftets ånd (...) inntil forløsningen kommer for Guds folk" (Ef 1, 13-14).1113

I teofaniene og i Loven

707. Teofaniene (gudsåpenbaringene) opplyser løftets vei, fra patriarkene til Moses og fra Josva til de syn som innleder de store profeters sendelse. Den kristne tradisjon har alltid erkjent at i disse teofaniene lot Guds Ord seg se og høre, på samme tid åpenbart og "skygget for" av Den Hellige Ånds sky.

708. (1961-1964, 122, 2585) Denne Guds pedagogikk viser seg særlig idet loven blir gitt.1114 Loven ble av Gud gitt som en "pedagog" for å føre folket til Kristus (Gal 3, 24). Men lovens maktesløshet til å frelse mennesket som hadde mistet den guddommelige "likhet", og den økte kjennskap den gir til synden,1115 vekker lengselen etter Den Hellige Ånd. Salmenes sukk vitner om det.

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

Under kongedømmet og i utlendigheten

709. (2579, 544) Loven, som var tegnet på løftet og på pakten, burde ha rådet i hjertet og i samfunnsordenen til det folk som var utgått fra Abrahams tro. "Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt (...), skal dere være et kongerike av prester og et hellig folk for meg" (Ex 19, 5-6).1116 Men etter Davids tid faller Israel for fristelsen til å bli et kongerike som andre nasjoner. Riket derimot, det som David ble lovet,1117 skal være Den Hellige Ånds verk, og skal tilhøre dem som vet seg fattige.

710. Forglemmelse av loven og utroskap mot pakten fører til døden, det vil si utlendigheten, - tilsynelatende brudd på løftene, i virkeligheten den frelsende Guds hemmelige trofasthet og begynnelsen på en gjenopprettelse som var lovet, men i følge Ånden. Det var nødvendig for Guds folk å gjennomgå denne renselsen;1118 utlendigheten har allerede korsets skygge over seg i Guds plan, og den lille rest fattige som vender tilbake fra den, er ett av de tydeligste forvarsler om Kirken.

Forventningen om Messias og hans Ånd

711. (64, 522) "Nå skaper jeg noe nytt" (Jes 43, 19): to profetiske retninger trekkes nå opp. Den ene ser i retning av forventningen om Messias, den andre i retning av løftet om en ny Ånd, og begge løper sammen i den lille rest, de ydmyke i landet,1119 som venter i håpet om "Israels trøst" og "Jerusalems forløsning".1120

Vi har tidligere sett hvordan Jesus fullbyrder profetiene om Ham. Her skal vi begrense oss til dem som tydeligere viser forbindelsen mellom Messias og Hans Ånd.

712. (439) Ansiktstrekkene til den ventede Messias begynner å tre frem i Immanuelboken1121 ("den gang Esaias så glansen av Hans herlighet": Joh 12, 41), i særdeleshet i Jes 11, 1-2:

En kvist skal skyte fra Isais stubb,
et skudd renne opp fra hans røtter.
Herrens Ånd skal hvile over ham,
Ånden med visdom og forstand,
Ånden med råd og styrke,
Ånden som gir kunnskap om Herren
og frykt for ham.

713. (601) Messias trekk gis først og fremst til kjenne i Herrens tjeners sanger.1122 Disse sangene forkynner meningen med Jesu lidelse og viser også den måten Han utøser Den Hellige Ånd på for å gi liv til de mange: ikke utenfra, men ved å gjøre vår "slaves skikkelse" (Fil 2, 7) til sin. Ved å ta vår død på seg kan Han meddele oss sin egen livsånde.

714. Derfor er det Kristus innleder sin forkynnelse av Det Glade Budskap ved å anvende på seg selv dette avsnittet fra Esaias (Luk 4, 18-19):1123

Herrens Ånd er over meg,
for Herren Gud har salvet meg.
Han har sendt meg for å forkynne
et gledesbudskap for de arme,
for å lege dem som har et knust hjerte,
rope ut frihet for fanger
og frigjøring for dem som er i lenker.
Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren.

715. (214, 1965) De profettekster som direkte taler om at Den Hellige Ånd skal sendes, er de ord fra Herren hvor Han taler til folkets hjerte med løftenes språk, hvor Hans "kjærlighet og troskap"1124 klinger med, de løfter den hellige Peter forkynner oppfyllelsen av pinsedags morgen.1125 I følge disse løftene skal Herrens Ånd i "de siste tider" fornye menneskenes hjerter og skrive i dem en ny lov; Han skal samle og forsone de spredte og splittede folkeslag; Han skal forvandle det første skaperverk, og Gud skal bo blant menneskene i fred.

716. (368) De "fattiges"1126 folk, de ydmyke og fredsommelige, de som er fullstendig overlatt Guds hemmelighetsfulle rådslagninger, de som venter rettferdighet, ikke fra mennesker, men fra Messias, er til syvende og sist det storverk Ånden i hemmelighet er sendt ut for å virke i løftenes tid for å forberede Kristi komme. Deres hjerter, renset og opplyst av Ånden, er det som kommer til uttrykk i Salmene. I disse fattige forbereder Ånden "et folk som kan bli rede"1127 for Herren.

IV. Kristi Ånd i tidens fylde

Johannes, forløper, profet og døper

717. (523) "Der var en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes" (Joh 1, 6). Johannes er "fra mors liv av fylt med Hellig Ånd" (Luk 1, 15. 41) ved Kristus selv, som Jomfru Maria nettopp hadde unnfanget ved Den Hellige Ånd. Marias "gjesting" hos Elisabet ble derfor "Gud som gjester sitt folk" (Luk 1, 68).

718. (696) Johannes er "Elias som skal komme" (Matt 17, 10-13): Åndens ild bor i ham og får ham til å "gå foran" Herren som kommer. I forløperen Johannes fullfører Den Hellige Ånd "å gjøre folket rede for Herrens komme" (Luk 1, 17).

719. (2684, 536) Johannes er "mer enn en profet" (Luk 7, 26). I Ham fullfører Den Hellige Ånd å "tale ved profetene". Johannes avslutter rekken av profeter som begynte med Elias.1128 Han forkynner at Israels "trøst" står for døren, han er "røsten" til den trøster som kommer (Joh 1, 23).1129 Lik Sannhetens Ånd "kom han for å vitne; han skulle vitne om lyset" (Joh 1, 7).1130 For øynene på Johannes fullbyrder Ånden slik "det profetene grublet og grunnet over", og "ting som til og med englene gjerne ville se inn i" (1 Pet 1, 10-12): "Den du ser Ånden stige ned over og bli hos, han er det som skal døpe med Den Hellige Ånd (...). Ja, jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: det er han som er Guds utvalgte. (...) Se, der er Guds lam" (Joh 1, 33-36).

720. (535) Endelig innleder og innvarsler Den Hellige Ånd med Johannes Døper det Han fullender med og i Kristus, nemlig å gi mennesket dets "likhet" med Gud tilbake. Johannes' dåp var til omvendelse, dåpen i vann og Ånd blir en ny fødsel.1131

721. (484) Maria, Den Allerhelligste Guds Mor, alltid Jomfru, er Sønnens og Åndens fremste verk når de slik sendes i tidens fylde. Fordi Ånden hadde forberedt henne, finner Faderen for første gang i frelseshistorien den bolig hvor Sønnen og Hans Ånd kan bo blant menneskene. Det er slik Kirkens Tradisjon ofte har lest de vakreste tekstene om visdommen1132 med henblikk på Maria: Maria lovsynges og fremstilles i liturgien som "Visdommens trone".

I henne begynner "Guds storverk" å vise seg, de verk Ånden skulle fullende i Kristus og i Kirken.

722. (489, 2676) Den Hellige Ånd forberedte Maria ved sin nåde. Det høvet seg at Mor til Ham som "all guddommens fylde bor legemliggjort i" (Kol 2, 9), skulle være "full av nåde". Ved ren nåde ble hun unnfanget uten synd som den ydmykeste av alle skapninger, som den som var best skikket til å ta imot Den Allmektiges usigelige gave. Det er derfor med rette engelen Gabriel hilser henne som "Sions datter": "Gled deg".1133 Det er hele Gudsfolkets lovsang, og derfor hele Kirkens, hun lar stige opp til Faderen i Den Hellige Ånd i sin lovsang1134 mens hun er svanger med den evige Sønn.

723. (485, 506) I Maria virkeliggjør Den Hellige Ånd Faderens frie beslutnings råd. Det er ved Den Hellige Ånd Jomfruen unnfanger og føder Guds Sønn. Hennes jomfruelighet blir til enestående fruktbarhet ved Åndens og troens kraft.1135

(Teksten i dette avsnittet er foreløpig justert i henhold til endringer offentliggjort i 1997. Den gamle teksten - fra oversettelsen av 1992-utgaven - er bevart.)

724. (208, 2619) I Maria åpenbarer Den Hellige Ånd Faderens Sønn, blitt til Jomfruens Sønn. Hun er den sluttgyldige teofanis brennende busk: fylt av Hellig Ånd, viser hun Ordet frem i kjøds skrøpelighet, og det er for de fattige1136 og folkeslagenes førstegrøde1137 hun gir Ham til kjenne.

725. (963) Til sist begynner Den Hellige Ånd i Jomfru Maria å føre inn i samfunn med Kristus de "mennesker som har Guds velbehag",1138 og det er alltid de ydmyke som er de første til å ta imot Ham: gjeterne, de vise menn, Simeon og Anna, brudeparet i Kana og de første disiplene.

726. (494, 2618) Henimot slutten av denne Åndens sendelse blir Maria "kvinnen", den nye Eva som er "de levendes mor", Mor til "den hele Kristus".1139 I denne egenskap er det hun er til stede sammen med de tolv som "alle som én fortsatte trofast å komme sammen for å be" (Apg 1, 14), i "de siste tiders" gryningstime som Ånden innleder pinsedags morgen ved å gi Kirken til syne.

Kristus Jesus

727. (438, 695, 536) Hele Sønnens og Den Hellige Ånds sendelse i tidens fylde sammenfattes i at Sønnen er salvet i Faderens Ånd fra inkarnasjonen av: Jesus er Kristus, Messias. Hele annet kapitel av trossymbolet må leses i lys av dette. Hele Kristi verk er Sønnens og Den Hellige Ånds felles sendelse. Her skal vi bare ta for oss det som angår Jesu løfte om Den Hellige Ånd, og Åndens gave ved den herliggjorte Herre.

728. (2615) Jesus åpenbarer ikke klart Den Hellige Ånd, så lenge Han selv ennå ikke er blitt herliggjort gjennom sin død og oppstandelse. Han kommer imidlertid litt etter litt med antydninger, selv når Han underviser folkemengden, som når Han åpenbarer at Hans kjød skal være mat, hengitt for verdens liv.1140 Han hentyder til Ånden også overfor Nikodemus,1141 den samaritanske kvinne1142 og overfor deltagerne i løvhyttefesten.1143 Til disiplene taler Han åpent om Ham angående bønn1144 og det vitnesbyrd de skal måtte avlegge.1145

729. (288, 1433) Det er først da timen er kommet, da Han skal bli herliggjort, Jesus lover at Den Hellige Ånd skal komme, siden Hans død og oppstandelse blir oppfyllelsen av løftene til fedrene:1146 Sannhetens Ånd, den andre Talsmannen, vil Faderen gi på Jesu bønn; Han vil bli sendt av Faderen i Jesu navn; Jesus vil sende Ham fra Faderen, for Han er utgått fra Faderen. Den Hellige Ånd skal komme, vi skal lære Ham å kjenne, Han skal være med oss for alltid, Han skal bo iblant oss; Han skal undervise oss om alt og minne oss om alt det Kristus har sagt oss, og vil vitne om Ham; Ånden skal føre oss til hele sannheten og herliggjøre Kristus. Hva verden angår, skal Han overbevise den om synd, om rettferd og om dom.

730. (850) Til sist kommer Jesu time:1147 Jesus overgir sin ånd i Faderens hender1148 i det øyeblikk Han ved sin død overvinner døden, slik at, "oppreist fra de døde ved Faderens herlighet" (Rom 6, 4), gir Han med det samme Den Hellige Ånd ved å "ånde" på disiplene.1149 Fra den timen av blir Kristi og Åndens sendelse Kirkens sendelse: "Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere" (Joh 20, 21).1150

V. Ånden og Kirken i de siste tider

Pinsen

731. (2623, 767, 1302) Pinsedag (avslutningen på de syv påskeuker) fullendes Kristi påske ved utgydelsen av Den Hellige Ånd som blir åpenbart, gitt og meddelt som guddommelig Person: av sin fylde utøser Kristus, Herren, Ånden i rikt mål.1151

732. (244, 672, 1386) Den dagen åpenbares Den Hellige Treenighet fullt ut. Etter den dagen er det riket Kristus forkynte, åpent for dem som tror på Ham: i kjødets skrøpelighet og i troen har de allerede del i samfunnet med Den Hellige Treenighet. Ved sitt komme som ikke opphører, fører Den Hellige Ånd verden inn i "de siste tider", Kirkens tid, inn i riket vi allerede har fått i arv, men ennå ikke tatt i eie:

Vi har sett det sanne lys, vi har mottatt den himmelske Ånd, vi har funnet den sanne tro: vi tilber den udelelige Treenighet, for det er den som har frelst oss.1152

Den Hellige Ånd - Guds gave

733. (218) "Gud er kjærlighet" (1 Joh 4, 8), og kjærligheten er den første gave som inneholder alle andre. "Guds kjærlighet er blitt utgydt i våre hjerter, ved Den Hellige Ånd som vi har mottatt" (Rom 5, 5).

734. (1987) Siden vi er døde eller i det minste såret på grunn av synden, er syndenes forlatelse den først virkning av kjærlighetens gave. Det er samfunnet med Den Hellige Ånd (2 Kor 13, 13) som i Kirken gir de døpte tilbake den likhet med Gud som var gått tapt ved synden.

735. (1822) Da gir Han oss "pantet" på eller "førstegrøden" av vår arv,1153 nemlig Den Hellige Treenighets liv som er å elske "som Han har elsket oss".1154 Denne kjærlighet (1 Kor 13) er utgangspunktet for det nye liv i Kristus, og blir gjort mulig fordi "Den Hellige Ånd skal komme over dere og gi dere styrke" (Apg 1, 8).

736. (1832) Det er ved denne Åndens kraft Guds barn kan bære frukt. Han som har podet oss inn i det sanne vintre, vil la oss bære "Åndens frukter", som er "kjærlighet, glede, fred, høysinn og vennlighet, godhet og trofasthet, mildhet og selvbeherskelse" (Gal 5, 22-23). "Vi har fått vårt liv i kraft av Ånden"; jo mere vi gir avkall på oss selv,1155 jo mer "ledes vi av Ånden i vår ferd" (Gal 5, 25):

Ved samfunnet med Den Hellige Ånd gjør Han oss åndelige, gjeninnsetter oss i paradiset, fører oss tilbake til himlenes rike og gir oss barnekår på ny, gir frimodighet til å kalle Gud vår Far og del i Kristi nåde, å kalles lysets barn og få del i den evige herlighet.1156

Den Hellige Ånd og Kirken

737. (787-798, 1093-1109) Kristi og Den Hellige Ånds sendelse fullendes i Kirken, Kristi legeme og Den Hellige Ånds tempel. Denne felles sendelse knytter fra nå av Kristi troende til Hans samfunn med Faderen i Den Hellige Ånd: Ånden gjør menneskene rede, går forut for dem med sin nåde, for å dra dem til Kristus. Han åpenbarer den oppstandne Herre for dem, minner dem om det Han har sagt og åpner deres sinn slik at de kan forstå Hans død og oppstandelse. Han gjør Kristi mysterium nærværende for dem, først og fremst i eukaristien, for å forsone dem, gi dem samfunn med Gud, slik at de bærer "frukt i mengde" (Joh 15, 5. 8. 16).

738. (850, 777) Derfor kommer ikke Kirkens sendelse i tillegg til Kristi og Den Hellige Ånds sendelse, men Kirken er sakramentet for deres sendelse: ved alt den er og i alle sine lemmer er Kirken utsendt for å forkynne og vitne om, for å gjøre nærværende og utbre Den Hellige Treenighets fellesskapsmysterium (dette vil bli behandlet i neste artikkel):

Alle vi som har mottatt den ene og samme Ånd, det vil si, Den Hellige Ånd, vi er "smeltet sammen" med hverandre og med Gud. For selv om vi hver for oss er mange, og selv om Kristus gjør det slik at Faderens og Hans Ånd bor i hver enkelt av oss, så trekker denne ene og udelelige Ånd av seg selv sammen til en enhet alle dem som er forskjellige seg i mellom (...) og gjør at alle fremtrer som ett i Ham. Og på samme måte som kraften i Kristi hellige menneskenatur gjør at alle de den bor i, danner ett legeme, slik mener jeg den ene og udelelige Guds Ånd som bor i alle, samler dem alle til en åndelig enhet.1157

739. (1076) Siden Den Hellige Ånd er Kristi salving, er det Kristus, hodet for legemet, som utøser Ånden i alle sine lemmer for å nære dem, lege dem, ordne dem i forskjellige tjenester, gi dem liv, sende dem ut for å vitne, knytte dem til sin egen offergave til Faderen og til sin forbønn for hele verden. Det er ved Kirkens sakramenter Kristus meddeler lemmene på sitt legeme sin Hellige og Helliggjørende Ånd (dette vil bli behandlet i Katekismens annen del).

740. Disse "Guds storverk" som rekkes de troende i Kirkens sakramenter, bærer frukt i en ny livsførsel, i Kristus, etter Ånden (dette vil bli behandlet i Katekismens tredje del).

741. "Selv vet vi ikke å be slik som vi burde; men Ånden går selv i forbønn for oss, med sukk som ord ikke kan gjengi" (Rom 8, 26). Den Hellige Ånd som iverksetter Guds verk, er læremester i bønn (dette vil bli behandlet i Katekismens fjerde del).

Bilde

Bilde

Bilde