2. avsnitt: Jesus døde korsfestet

I. Rettergangen mot Jesus

De jødiske myndigheter splittet i synet på Jesus

595. Blant de jødiske myndigheter i Jerusalem, fantes det ikke bare dem som i hemmelighet var Jesu disipler,854 slik som fariseeren Nikodemus855 eller den rike Josef fra Arimatea, men lenge fantes det ulike syn på Ham,856 ja, selv like før lidelsen kan den hellige Johannes hevde at blant rådsherrene "var det mange som trodde på ham", selv om deres tro nok var ufullkommen (Joh 12, 42). Dette er ikke så merkelig, tatt i betraktning at like etter pinsedag "var det en mengde av prestene som gav seg inn under troen" (Apg 6, 7), og at "noen av fariseerne var kommet til troen" (Apg 15, 5), slik at St. Jakob kan si til St. Paulus: "Du ser, bror, hvor mange tusener jøder som er kommet til troen, og alle holder fast ved loven" (Apg 21, 20).

596. De religiøse myndigheter i Jerusalem var langt fra enige seg imellom om hvordan de skulle forholde seg til Jesus.857 Fariseerne truet med å utstøte dem som fulgte Ham, fra synagogen.858 Til dem som fryktet at "alle kommer til å tro på ham, og så kommer romerne og gjør det av med både vår helligdom og vår selvstendighet" (Joh 11, 48), kom ypperstepresten Kaifas med følgende profetiske forslag: "Kan dere ikke innse at det er langt bedre at én mann dør for folket, enn at hele nasjonen går til grunne?" (Joh 11, 49-50). Sanhedrin, etter å ha erklært at Jesus var "skyldig til å dø" (Matt 26, 66), men siden de var blitt fratatt retten til å henrette noen,859 overgir Jesus til romerne og anklager Ham for politisk opprørsvirksomhet,860 noe som setter Ham i samme bås som Barrabas som var anklaget for "opptøyer" (Luk 23, 19). Yppersteprestene benytter seg likeledes av politiske trusler for å få Pilatus til å dømme Jesus til døden.861

Jødene er ikke kollektivt ansvarlige for Jesu død

597. (1735, 839) Den historiske kompleksistet ved rettergangen mot Jesus tatt i betraktning, slik den fremgår av Evangelienes beretninger, og uansett personlig skyld hos dem som opptrer i den (Judas, Sanhedrin, Pilatus), - en skyld Gud alene kjenner - kan man ikke legge ansvaret for den på alle jøder i Jerusalem, til tross for skrikene fra en opphisset folkemengde862 og generelle anklager i oppfordringene til omvendelse etter pinsedag.863 Jesus selv da Han tilgav på korset,864 og etter Ham Peter, tok i betraktning "uvitenheten" (Apg 3, 17) hos Jerusalems jøder, også hos deres ledere. Enda mindre kan man, med utgangspunkt i ropet fra folkemengden: "Hans blod komme over oss og over våre barn"- noe som innebærer en godkjenning865 - utvide ansvarsforholdet til å gjelde andre jøder til andre tider og på andre steder:

Derfor erklærte Kirken ved det annet Vatikankonsil: "Ansvaret for det som ble begått under hans lidelse, kan ikke tillegges alle de jøder som levde den gang, og heller ikke jødene i vår tid. La ingen (...) stemple jødene som forkastet av Gud eller forbannet, som om dette skulle fremgå av Den Hellige Skrift.866

Alle syndere var skyld i Kristi lidelse

598. (1851) Kirken, både ifølge troens læreembede og etter de helliges vitnesbyrd, har aldri glemt at "synderne var selv opphav og redskap for alle de lidelser den guddommelige Frelser gjennomgikk".867 Siden våre synder sårer Kristus selv,868 nøler ikke Kirken med å legge det største ansvaret for Jesu pinsler ved de kristnes dør, et ansvar de bare så altfor ofte har lesset på jødene alene:

Vi må anse som skyldige i denne grufulle synd dem som fortsetter å falle tilbake i sine synder. Siden det var vår brøde som gjorde at vår Herre Jesus Kristus måtte underkaste seg korsets pine, er det sikkert og visst at de som kaster seg ut i et uordentlig og ondt liv, selv "er med på å spikre Guds sønn til korset og gjøre han til spott for alle" (Hebr 6, 6). Og vi må bare innse at i slike tilfeller er vår forbrytelse større enn jødenes. For, slik apostlen vitner, "hadde de kjent til det, da hadde de ikke korsfestet ham som er herlighetens Herre" (1 Kor 2, 8). Vi, derimot, påstår at vi kjenner Ham. Og når vi fornekter Ham ved våre gjerninger, er det som vi legger vår blodige hånd på Ham.869

Og det var ikke demonene som korsfestet Ham; det var deg som sammen med dem korsfestet Ham og fremdeles korsfester Ham, når du velter deg i laster og synder.870

II. Kristi soningsdød i Guds råd til frelse

"Han ble gitt i deres vold, slik som Gud hadde fastsatt det i sin plan"

599. (517) Jesu blodige endelikt var ikke resultatet av noen tilfeldighet i et sammentreff av uheldige omstendigheter. Den er del av Guds råds mysterium, slik St. Peter forklarer for jødene i Jerusalem i sin første tale pinsedag: "Han ble gitt i deres vold, slik som Gud hadde fastsatt det i sin plan og forut visste det" (Apg 2, 23). Denne bibelske måten å uttrykke seg på betyr ikke at de som "gav" Jesus "i deres vold", bare var passive statister i en dreiebok Gud på forhånd hadde skrevet.

600. (312) For Gud er ethvert øyeblikk i tiden nærværende og aktuelt. Han fastla derfor sin evige, forutbestemte plan ved å ta med i den hvert menneskes frie svar på Hans nåde: "Ja, i sannhet, de sluttet seg sammen her i denne by, mot din hellige tjener Jesus, som du hadde salvet: Herodes og Pilatus, med hedningene og Israels folk!871 og utførte så hva du i din makt og visdom i forveien hadde bestemt skulle skje" (Apg 4, 27-28). Gud tillot de gjerninger som sprang ut av deres forblindelse,872 til å fullbyrde sin frelsesplan.873

"Kristus døde for våre synder, i overensstemmelse med Skriftene"

601. (652, 713) Dette Guds råd til frelse ved Hans "rettferdige tjeners" (Jes 53, 11)874 død var blitt forutsagt i Skriften som den universelle gjenløsnings mysterium, det vil si en gjenløsning som setter alle mennesker fri fra syndens trelldom.875 Den hellige Paulus bekjenner, i en trosbekjennelse han sier han har "tatt imot" (1 Kor 15, 3), at "Kristus døde for våre synder, i overensstemmelse med Skriftene".876 Jesu soningsdød oppfyller særlig profetien om den lidende tjener.877 Jesus fremstilte meningen med sitt liv og sin død i lys av den lidende tjener.878 Etter oppstandelsen var det slik Han tolket Skriftene for disiplene på vei til Emmaus,879 deretter for apostlene selv.880

"Gud har gjort Ham til synd for vår skyld"

602. (400, 519) Derfor kan den hellige Peter uttrykke den apostoliske tro på Guds frelsesplan på følgende måte: "Dere vet at det ikke var forgjengelige verdier, sølv eller gull, som fikk dere frikjøpt fra det fåfenge liv deres fedre gav dere i arv; prisen var blod av et lyteløst og plettfritt offerlam - Kristi kostbare blod. Til dette var han bestemt fra før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld har han nå trådt frem, i disse siste tider" (1 Pet 1, 18-20). Menneskenes synder, som fulgte etter den opprinnelige synd, blir straffet med døden.881 Gud sendte sin Sønn i en slaves skikkelse,882 i en fallen menneskehets skikkelse, bestemt for døden på grunn av synden,883 og "Han som ikke kjente til synd, ham har Gud gjort til synd for vår skyld, - for at vi i ham skulle bli ett med Guds rettferd" (2 Kor 5, 21).

603. (2572) Jesus ble ikke forkastet (av Gud), som om Han selv skulle ha syndet.884 Men i sin frelsende kjærlighet som alltid forenet Ham med Faderen,885 tok Han oss opp i seg i vår synds forvillelse mot Gud, like til å kunne si på korset på våre vegne: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 15, 34; Sal 22, 1). Etter slik å ha gitt Ham lodd og del med oss syndere, "sparte ikke" Gud "sin egen sønn, men prisgav ham for oss alle" (Rom 8, 32), slik at vi kunne bli "forsonet med Gud ved hans sønn død" (Rom 5, 10).

Det er Gud som innleder den kjærlighet som frelser alle

604. (211, 2009, 1825) Ved å overgi sin Sønn for våre synder viser Gud at Hans plan med oss springer ut av en kjærlighet som går forut for noen fortjeneste fra vår side: "Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud - men at han elsket oss og sendte sin sønn som sonoffer for våre synder" (1 Joh 4, 10).886 "Men Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere; slik gir Gud oss beviset på sin kjærlighet" (Rom 5, 8).

605. (402, 634, 2793) Dette er en kjærlighet som ikke utelukker noen, slik Jesus minner om i lignelsen om sauen som var mistet: "På samme måte er det med den Far dere selv har i himlene: Heller ikke han vil se en eneste av sine små gå tapt" (Matt 18, 14). Han sier at Han "gir sitt liv som løsepenger for de mange" (Matt 20, 28). Dette siste begrepet innebærer ingen begrensning: det stiller hele menneskeheten overfor Frelserens ene person, Han som overgir seg for dens frelse.887 Etter apostlene888 lærer Kirken at Kristus døde for alle mennesker, uten unntak. "Det finnes ikke, det har aldri funnets og det vil aldri komme til å finnes det menneske Kristus ikke led for".889

III. Kristus gav seg selv til Faderen for våre synder

Hele Kristi liv er en gave til Faderen

606. (517, 536) Guds Sønn "som er steget ned fra himmelen, ikke for å handle på egen hånd, men for å utføre hans vilje, som har sendt (ham)" (Joh 6, 38), sier "i det han trer inn i verden: (...): Her er jeg, for å gjøre din vilje, Gud. (...) Og i kraft av denne Guds vilje er vi blitt helliget gjennom Jesu Kristi legemes offer, én for alle" (Hebr 10, 5-10). Fra inkarnasjonens første øyeblikk gjør Sønnen den guddommelige frelsesplan til sin: "Min mat, det er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og utføre hans verk" (Joh 4, 34). Jesu offer "for hele verdens synder" er uttrykk for Hans kjærlighetsfellesskap med Faderen: "Derfor er det min Far har meg kjær: Jeg gir mitt liv" (Joh 10, 17). "Verden skal vite at jeg elsker min Far og gjør alt hva han befaler meg" (Joh 14, 31).

607. (457) Denne viljen til å gjøre Faderens kjærlige frelsesplan til sin egen er drivkraften i hele Jesu liv,890 for Hans sonende lidelse er årsaken til Hans inkarnasjon: "Far, frels meg fra denne time; nei, for dens skyld er jeg kommet" (Joh 12, 27). "Skulle jeg la være å drikke det beger min Far har rakt meg? (Joh 18, 11). Og endatil på korset, før "alt er fullbragt" (Joh 19, 30), sier Han: "Jeg tørster" (Joh 19, 28).

"Guds lam som tar bort verdens synd"

608. (523, 517) Etter å ha gått med på å meddele Jesus dåpen på samme måte som til synderne,891 erkjente og utpekte Johannes Døper Ham som "Guds lam som tar bort verdens synd" (Joh 1, 29).892 På denne måten viser han at Jesus både er den lidende tjener som, uten å åpne sin munn, lar seg føre til slaktebenken (Jes 53, 7)893 og bærer de manges synd,894 og på samme tid påskelammet som symboliserer Israels befrielse ved den første påske (Ex 12, 3-14).895 Hele Kristi liv er preget av årsaken til at Han er kommet: "for å tjene og gi mitt liv som løsepenger for de mange" (Mark 10, 45).

Jesus gjør Faderens frelsende kjærlighet til sin

609. (478, 515, 272, 539) I sitt menneskehjerte gjorde Jesus Faderens kjærlighet til menneskene til sin og elsket dem "like til enden" (Joh 13, 1), for "ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner" (Joh 15, 13). Slik ble Kristi menneskenatur i lidelse og død det frivillige og fullkomne redskap for Hans guddommelige kjærlighet som vil at alle mennesker skal bli frelst.896 For Han gikk frivillig inn i lidelse og død av kjærlighet til Gud og menneskene som Faderen vil frelse: "Det er ingen som tar livet fra meg; jeg gir det av egen drift" (Joh 10, 18). Derav kommer den fullkomne frihet Guds Sønn går i døden med.897

Ved nattverden forgriper Jesus den frivillige ofring av sitt liv

610. (766, 1337) Jesus gav det høyeste uttrykk for at Han fritt gir seg selv, i det måltid Han inntok med de tolv apostler898 i "den natt da Han ble forrådt" (1 Kor 11, 23). Kvelden før Han led, og mens Han fremdeles var en fri mann, gjorde Jesus den siste nattverd med apostlene til minnemåltidet for Hans frivillige ofring av seg selv til Faderen899 for menneskenes frelse: "Dette er mitt legeme som gis for dere" (Luk 22, 19). "For dette er mitt blod, paktsblodet, som utgydes for de mange, til forlatelse for deres synder" (Matt 26, 28).

611. (1364, 1341, 1566) Eukaristien, som Jesus innstiftet da, blir "minnet" (1 Kor 11, 25) om Hans offer. Jesus inneslutter apostlene i sitt eget offer og befaler dem å videreføre det.900 Dermed innsetter Jesus apostlene som prester i den nye pakt: "For deres skyld vier jeg meg selv som offer - for at også de gjennom sannheten skal være viet til deg" (Joh 17, 19).901

Jesu angst i Getsemane

612. (532, 2600, 1009) Den nye pakts kalk som Jesus foregrep ved nattverden ved å gi seg selv,902 tar Han nå imot fra Faderens hender i Getsemane have903 ved å gjøre seg selv "lydig til døden" (Fil 2, 8; jfr. Hebr 5, 7-8). Jesus ber: "Far, er det mulig, så la dette beger gå meg forbi" (Matt 26, 39). Slik uttrykker Han den gru døden fyller Hans menneskenatur med. Nå er den, slik som vår, bestemt for det evige liv. Dessuten er Hans menneskenatur, til forskjell fra vår, helt uten synd,904 som er årsak til døden.905 Men fremfor alt er Hans menneskenatur tatt opp i "livets fyrstes" (Apg 3, 15) og i "den levendes" (Åp 1, 17)906 guddommelige person. Ved å godta i sin menneskevilje at Faderens vilje skal skje,907 godtar Han samtidig at Hans død er til frelse ved å bære "på sin egen kropp våre synder opp på marterpelen" (1 Pet 2, 24).

Kristi død er det ene og endelige offer

613. (1366, 2009) Kristi død er på én og samme tid påskeofferet som virker til menneskenes endelige gjenløsning,908 av Ham som er "lammet som tar bort verdens synd" (Joh 1, 19),909 og den nye pakts offer910 som gjenoppretter samfunnet mellom Gud og mennesker911 ved at Gud forsones ved "paktsblodet som utgydes for de mange, til forlatelse for deres synder" (Matt 26, 28).912

614. (529, 1330, 2100) Kristi offer er enestående - det oppfyller og overgår alle offer.913 Det er for det første en gave fra Gud Fader selv: det er Faderen som overgir Sønnen for å forsone oss med seg selv.914 Dessuten er det den menneskevordne Guds Sønns offergave, Han som frivillig og av kjærlighet915 gir sitt liv916 til Faderen ved Den Hellige Ånd917 for å sone vår ulydighet.

I stedet for vår ulydighet setter Jesus sin lydighet

615. (1850, 433, 411) "Som de mange er blitt syndere fordi en enkelt mann var ulydig, slik skal også de mange bli rettferdige gjennom en enkelt manns lydighet" (Rom 5, 19). Ved sin lydighet til døden var Jesus stedfortredende som den lidende tjener, han som "gav sitt liv til soning", "for han har båret de manges synd" og "skal gjøre de mange rettferdige (...) for han har båret deres synder" (Jes 53, 10-12). Jesus har gjenopprettet det vi hadde feilet i, og utsonet våre synder mot Faderen.918

Jesus fullbyrder sitt offer på korset

616. (478, 468, 519) Det er kjærligheten "inntil enden" (Joh 13, 1) som gjør Kristi offer til et frelses- og sonoffer, til syndoffer og forsoningsoffer. Da Han gav sitt liv, kjente og elsket Han oss alle.919 "Det er Kristi kjærlighet som driver oss, fordi vi forstår, at når én er død på alles vegne, så er hans død alles død" (2 Kor 5, 14). Intet menneske, selv ikke den største helgen, ville være i stand til å ta på seg alle menneskers synder og ofre seg på alles vegne. På grunn av Sønnens guddommelige Person i Kristus, som rager over alle mennesker og samtidig innbefatter dem og gjør Kristus til hode for hele menneskeheten, kan Kristi offer gi frelse til alle."

617. (1992, 1235) "Ved sin hellige lidelse på korsets tre fortjente Han vår rettferdiggjørelse", lærer Tridentinerkonsilet920 og understreker dermed det enestående i Kristi offer som "opphav til evig frelse" (Hebr 5, 9). Og Kirken ærer korset og synger: "Hill deg, Kors, du vårt eneste håp"!921

Vår deltagelse i Kristi offer

618. (1368, 1460, 307, 2100, 964) Korset er Kristi ene offer, Han som er "den eneste mellommann mellom Gud og mennesker" (1 Tim 2, 5). Men fordi Han i sin guddommelige, inkarnerte person "på sett og vis forenet seg med hvert menneske",922 gir Den Hellige Ånd "alle mulighet til å ta del i dette påskens mysterium på en måte som Gud vet om".923 Han oppfordrer sine disipler til "å ta opp sitt kors og følge" Ham (Matt 16, 24), "for Kristus led for dere, og etterlot dere dermed et eksempel, så dere kunne følge i hans fotspor" (1 Pet 2, 21). Han ønsker nemlig å knytte til sitt sonoffer dem som er de første til å nyte godt av det.924 Det gjelder i første rekke Hans Mor som mer enn noen annen har del i Hans frelsende lidelses mysterium:925

Utenom korset finnes det ingen annen himmelstige.926

Bilde

Bilde

Bilde