Ikonet i Huleklosteret i Kiev av Guds mors innsovning (3. mai) er et av de eldste ikonene i den russisk-ortodokse kirke. Guds mor Maria ga det til fire bysantinske arkitekter, som i 1073 vrakte ikonet til Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Arkitektene kom til munkenes hule og spurte hvor de ønsket at kirken skulle bygges. De hellige munkene svarte: «Bare gå, Herren vil peke ut stedet». Arkitektene undret seg: «Hvordan kan det ha seg at dere, som snart skal dø, ennå ikke har pekt ut stedet? Og de ga oss mye gull». Da sammenkalte munkene alle brødrene og begynte å spørre ut grekerne. De sa: «Fortell oss sannheten. Hvem sendte dere, og hvordan endte dere opp her?»
Arkitektene svarte: «En dag, da vi alle lå og sov i våre egne hjem, kom vakre ungdommer til oss ved soloppgang og sa: 'Dronningen kaller dere til Blachernæ' (Blakhernai) (en forstad til Konstantinopel). Vi kom alle dit samtidig, og da vi spurte ut hverandre, fikk vi vite at hver enkelt hadde hørt denne ordren fra dronningen, og at ungdommene hadde kommet til hver enkelt av oss. Til slutt så vi Himmeldronningen sammen med en mengde krigere. Vi bøyde oss for henne og hun sa: 'Jeg ønsker å bygge meg en kirke i Rus, i Kiev, og derfor ber jeg dere om å gjøre dette. Ta med dere nok gull for tre år'.
Vi bøyde oss ned og spurte: 'Vår frue dronning! Du sender oss til et fremmed land. Til hvem blir vi sendt?' Hun svarte: 'Jeg sender dere til munkene Antonios og Theodosios'. Vi undret: 'Hvorfor gir du oss da gull for tre år? Fortell oss det som bekymrer oss, hva vi skal spise og hva vi skal drikke, og fortell oss også hva Du vet om dette'. Dronningen svarte: 'Antonios vil bare gi sin velsignelse, så vil han dra fra denne verden til den evige hvile. Den andre, Theodosios, vil følge ham etter to år. Derfor, ta med nok gull. I tillegg kan ingen gjøre det jeg skal gjøre for å ære dere. Jeg skal gi dere det intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke har gått inn i menneskenes hjerter (1.Kor 2,9). Jeg skal selv komme for å se på kirken, og jeg skal dvele i den'.
Hun ga oss også relikvier av de hellige martyrene Menignus, Polyeuctus, Leontios, Akakios, Arethas, Jakob og Theodor og sa: 'Legg disse i fundamentene'. Vi tok med oss mer enn nok gull, og hun sa: 'Kom ut og se den praktfulle kirken'. Vi gikk ut og så en kirke i luften. Da vi kom inn igjen, bøyde vi oss ned og sa: 'Vår frue dronning, hva skal være kirkens navn?' Hun svarte: 'Jeg ønsker å kalle den med mitt eget navn'. Vi turde ikke å spørre hva hennes navn var, men hun sa igjen: 'Det skal være Guds mors kirke'. Etter å ha gitt oss dette ikonet, sa hun: 'Dette skal plasseres inne i den'. Vi bøyde oss ned for henne og dro til våre hjem, og vi tok med oss det ikonet vi mottok av Dronningens hender».
Etter å ha hørt denne beretningen, priste alle Gud, og Antonios sa: «Mine barn, vi har aldri forlatt dette stedet. De vakre ungdommene som tilkalte dere, var hellige engler, og dronningen i Blachernæ var den allerhelligste Guds mor. Når det gjelder dem som syntes å være oss og det gullet de ga dere, vet Herren alene hvordan ha gjorde dette med sine tjenere. Velsignet være deres ankomst! Dere er i godt selskap, det ærverdige ikonet av Vår frue». I tre dager ba Antonios om at Herren måtte vise ham stedet for kirken.
Etter den første natten var det dugg over hele landet, men det var tørt på det hellige stedet. På den andre morgenen var hele landet tørt, men det hellige stedet var vått av dugg. På den tredje morgenen ba de og velsignet stedet og målte bredden og lengden på kirken med et gullbelte som var brakt med av væringen Simon, som hadde en visjon om byggingen av kirken. Et lyn som kom fra himmelen på Antonios' bønn, indikerte at stedet behaget Gud. Dermed ble fundamentene til kirken lagt. Ikonet av Guds mor ble herliggjort gjennom mange mirakler.
Arkitektene ble munker i De nære hulene i Huleklosteret. Deres minnedag er 14. februar. I tillegg feires de den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».