De hellige Carpoforus, Exantus, Cassius, Severin, Secundus og Licinius av Como (d. ~295)

De hellige Cassius, Severin, Secundus og Licinius var ifølge legenden kristne og satt på slutten av 200-tallet som fanger i Milano i forfølgelsen under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305). De ble voktet av en offiser i hæren, den hellige Fidelis. Han var imidlertid også kristen og var i stand til å hjelpe fem av fangene, nemlig Cassius, Severin, Secundus og Licinius samt den hellige Alexander av Bergamo, til å flykte. Sammen med to andre soldater, de hellige Carpoforus og Exantus, prøvde Fidelis og fangegruppen å komme seg i sikkerhet i Alpene.

På et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Alexander og Cassius, Severin, Secundus og Licinius var blant dem som slapp unna desimeringen (henrettelsen av hver tiende mann) i Agaunum, og sammen rømte de til Italia og dro først til Milano. Der ble de imidlertid gjenkjent og satt i fengsel, på det stedet hvor basilikaen Sant'Alessandro in Zebedia i dag står ved Piazza di Sant'Alessandro, men de nektet å avsverge sin tro. I fengselet fikk Alexander besøk av den hellige biskop Maternus av Milano (ca 316-ca 328) [som egentlig var biskop senere på 300-tallet].

Fidelis klarte å organisere deres flukt, og de prøvde å komme seg i sikkerhet i Alpene. De kom så langt som til området rundt Comus (nå Como), hvor alle unntatt Fidelis og Alexander gjemte seg på et sted kalt Sylvula like utenfor Como. Fidelis fortsatte til Como-sjøen, hvor han fant en båt og krysset sjøen.

Da keiser Maximian hørte at de kristne fangene hadde rømt sammen med noen av hans egne menn, ga han sine mest pålitelige soldater ordre om å følge etter dem, finne dem og drepe dem. De kom raskt til Sylvula, hvor de fant rømlingene, og uten videre om og men hogg de hodene av dem. Dette skjedde rundt 295.

Deretter satte soldatene over sjøen etter Fidelis, og de fant ham i landsbyen Summolacunaus (nå Samolaco). De ga ham valget mellom å ofre til de hedenske gudene og bli med tilbake til keiser Maximian, eller å bli henrettet. Men verken overtalelser eller tortur kunne rokke Fidelis. Da bandt de ham og førte ham til et sted kalt Turriculus, og der hogg de hodet av ham. Det skjedde en 28. oktober.1 Alexander ble også tatt og dømt til døden, men han slapp unna og ble henrettet i Bergamo først senere. Fidelis' dødsår angis til rundt 303 og Alexanders dødsår til rundt 287.

Gruppens minnedag er 7. august. I kunsten fremstilles de som soldater med militære attributter. Kirken San Carpoforo i Como ble ifølge legenden bygd ved gjenbruk av et tidligere tempel til guden Mercurius for å huse relikviene til Carpoforus og andre lokale martyrer. Carpoforus alene ble ofte æret sammen med Fidelis av Como, og i Arona feires de sammen med to andre soldatmartyrer, de hellige Gratian og Felinus (av Perugia), den 13. mars.