Den hellige Fidelis av Como (d. ~303)

Den hellige Fidelis (it: Fedele) led martyrdøden i Como i provinsen av samme navn i regionen Lombardia i Nord-Italia, men vi vet ikke noe sikkert om ham eller hvordan han døde. Det finnes to legender om ham. Den ene sier at han var en romersk soldat i de keiserlige legioner som var stasjonert i Milano i Lombardia. Sammen med de to andre kristne soldatene Carpoforus og Exantus prøvde han å unnslippe forfølgelsene under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305), ved å desertere fra hæren. De tre kom så langt som til området rundt Comus (nå Como), hvor Carpoforus og Exantus gjemte seg på et sted kalt Sylvula like utenfor Como, mens Fidelis fortsatte til Como-sjøen. Der fant han en båt og krysset sjøen.

Da keiser Maximian hørte at de tro soldatene var kristne og at de hadde rømt, ga han sine mest pålitelige soldater ordre om å følge etter dem, finne dem og drepe dem. De kom raskt til Sylvula, hvor de fant Carpoforus og Exantus, og uten videre om og men hogg de hodene av dem. Dette skjedde rundt 303.

Deretter satte de over sjøen etter Fidelis, og de fant ham i landsbyen Summolacunaus (nå Samolaco). De ga ham valget mellom å ofre til de hedenske gudene og bli med tilbake til keiser Maximian, eller å bli henrettet. Fidelis nektet å ofre og erklærte at han ikke var redd for deres straffemetoder. De tryglet ham om å gi etter slik at de ikke fikk en medsoldats blod på hendene, men verken overtalelser eller tortur kunne rokke Fidelis. Da bandt de ham og førte ham til et sted kalt Turriculus, og der hogg de hodet av ham. Det skjedde en 28. oktober.1

Den andre legenden sier at Fidelis var en offiser i hæren som voktet noen kristne fanger i Milano under den samme forfølgelsen. Han var i stand til å sikre friheten for fem av dem, de hellige Cassius, Severin, Secundus og Licinius samt den hellige Alexander av Bergamo, og sammen med to andre soldater, Carpoforus og Exantus, prøvde de å komme seg i sikkerhet i Alpene. Alle unntatt Fidelis og Alexander ble tatt og henrettet på stedet, nær Como, mens Fidelis ble tatt på den andre siden av sjøen, pisket og halshogd. Alexander ble også tatt og dømt til døden, men han slapp unna og ble henrettet i Bergamo først senere.

Imidlertid er det mest trolig at Fidelis var en kristen misjonær som var sendt av biskopen av Milano til breddene av Como-sjøen, hvor innbyggerne fortsatt var hedninger. Faktisk nevner en litt senere lidelseshistorie (passio) den hellige biskop Maternus av Milano (ca 316-ca 328), som skal ha sendt Fidelis på 200-tallet for å omvende avgudsdyrkerne i De raetiske alper (it: Alpi Retiche; ty: Die Rätischen Alpen) på grensen mellom Sveits og Italia. Fidelis kan ha nådd den nordligste utkanten av innsjøbassenget, mot Chiavenna i provinsen Sondrio i Lombardia, det romerske Clavenna i Raetia, rundt seksten kilometer fra nordspissen av Lacus Larius, den nåværende Como-sjøen. Der ble han trolig drept nokså snart, muligens i forfølgelsene under keiser Diokletian.

Etter Fidelis' død blir opplysningene om ham om ikke flere, så i hvert fall mer presise. Hans grav var kjent i Como på begynnelsen av 500-tallet, da den nevnes av den hellige biskop Ennodius av Pavia (473-521) i hans biografi om den hellige Antonius av Lérins (ca 468-ca 520). Det ble meldt om mirakler på hans grav, noe som fremmet hans kult betydelig. Fidelis ble opprinnelig ikke gravlagt i Como, men på stedet hvor han ble halshogd, nær Samolaco på nordsiden av Como-sjøen, og der ble det bygd en kirke over hans grav. Det som er sikkert, er at relikviene var overført til Como før år 1000, da en praktfull basilika ble bygd for å huse dem. Den ble bygd som erstatning for et mye tidligere enkelt kapell, som muligens stammet fra 300-tallet og som opprinnelig var viet til den hellige Eufemia. Basilikaen er kjent som Sanfedelino.

Fidelis' minnedag er 28. oktober og hans navn står i Martyrologium Romanum. I Como er han nesten like betydelig som den hellige Abundius, byens skytshelgen.

Det finnes en betydelig kontrovers mellom Milano og Como om hvem som egentlig har Fidelis' relikvier. Comos krav hviler hovedsakelig på en relativt pålitelig beretning fra 964 som beskriver translasjonen av relikviene fra det stedet hvor Fidelis ble drept på den andre siden av Como-sjøen, til Como samme år.2

Milanos krav er basert på en angivelig tidligere translasjon fra Como til Arona under en krig mellom Milano og Como, og relikvienes nærvær i Arona attesteres av dokumenter fra 1259 og 1321. Det finnes imidlertid ingen historiske bevis for noen av de to nevnte translasjonene (fra Samolaco til Como og fra Como til Arona).

Fra Arona ble relikviene av Fidelis og Carpoforus i februar 1576 overført til Milano av den hellige kardinal Karl Borromeus (1538-84), til en ny kirke til Fidelis' ære som var blitt bygd i sentrum av byen. Karl Borromeus hadde i 1559 gitt Pellegrino Tibaldi i oppdrag å bygge kirken San Fedele. Inntil da hadde kulten for Fidelis og Carpoforus vært minimal i Arona. Men Karl Borromeus' foreslåtte translasjon opprørte befolkningen der. Som et kompromiss brakte Borromeus tilbake til Arona venstre underarm av begge de to helgenene. Dette skjedde den 13. mars 1576, og byrådet, som hadde blitt presset av befolkningen til å bringe relikviene tilbake, bestemte at det skulle feires en årlig fest den 13. mars, og feiringen av byens to andre skytshelgener, de hellige Gratian og Felinus, ble også inkludert i denne festen. Rundt festen vokste det frem et marked som har økt i betydning opp gjennom århundrene og tiltrukket seg tusenvis av personer fra alle områdene rundt sjøen. Festen ble en tid feiret på tredje søndag etter pinse.