Den hellige Agapetus (ru: Agapit; Агапит) ble født tidlig på 1000-tallet i Kiev i Russland, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina. Han praktiserte som lege uten betaling og regnes derfor blant de hellige anargyroi. Han ble deretter munk i Huleklosteret i Kiev.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Hvis noen av brødrene ble syke, kom Agapetus til ham og pleide ham uselvisk. Han ga sine pasienter kokte urter som han selv tilberedte, og de kom seg gjennom hans bønner. Mange legmenn henvendte seg også til den monastiske legen med de helbredende gavene.
I Kiev var det på denne tiden en erfaren armensk lege som var i stand til å diagnostisere sykdommens natur og til og ned nøyaktig avgjøre pasientenes dødsdato bare ved å se på ham. Da en av disse dømte pasientene vendte seg til Agapetus, ga han ham noe mat fra klosterets trapeza (spisesal), og pasienten ble frisk. Oppflammet av misunnelse ønsket den armenske legen å forgifte ham, men Herren holdt sin hånd over ham og giften hadde ingen effekt.
Agapetus helbredet fyrst Vladimir Monomakh av Tsjernigov, den fremtidige storfyrsten av Kiev (1114-25), ved å sende ham kokte urter. Den takknemlige fyrsten dro til klosteret og ønsket å treffe sin helbreder, men den ydmyke munken gjemte seg og ville ikke akseptere gaver.
Da helbrederen Agapetus selv ble syk, kom den samme armenske legen til ham, og etter å ha undersøkt ham, sa han at han ville dø tre dager senere. Han sverget at han selv ville bli ortodoks munk dersom hans diagnose ikke stemte. Agapetus sa at Herren hadde avslørt for han at han ville kalle ham til seg først om tre måneder.
Agapetus døde etter tre måneder, på en 1. juni ikke senere enn 1095, og den armenske legen gikk til hegumenen (abbeden) i Huleklosteret og mottok den monastiske tonsuren. Han sa: «Jeg er helt sikker på at Agapetus var en Guds helgen. Jeg visste godt at det var umulig for ham å leve i tre dager med den sykdommen han hadde, men Herren ga ham tre måneder». Slik helbredet munken Agapetus også sykdommer i sjelen og viste veien til frelse. Han er gravlagt i De nære hulene. Mange kirker i Russland og Ukraina er viet til ham.
Agapetus' minnedag er dødsdagen 1. juni. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».