Den hellige Alexius (ru: Aleksij; Алексий) levde på 1200-tallet i Russland. Han ble rekluser (eremitt) i De nære hulene i Huleklosteret (Petsjersk Lavra) i Kiev, nå hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
I manuskriptene, i «Helgenboken» og i messekanonen for fedrene av Huleklosteret i Kiev kalles Alexius «undergjører». Hans relikvier ble gjenfunnet en gang etter 1675. Hans minnedag er 24. april og han feires sammen med den hellige Sabas den Gud-behagende fordi de var gravlagt ved siden av hverandre. I tillegg feires de begge den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».