Den hellige Anastasius levde på 1100-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, nå hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Anastasius ble viet til diakon og levde i De nære hulene i Huleklosteret. Hieromunk Athanasius den sotete kaller ham bror av den hellige Titus hieromunken. I manuskriptene om de hellige kalles han martyr. I liturgien for fellesfesten for fedrene i De nære hulene sies det at munkemartyren Anastasius eide en slik standhaftighet i Gud at han mottok alt det han ba om. Han døde på slutten av 1100-tallet.
Hans minnedag er 22. januar. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».