| Den hellige Barsanufios av Tver (1495-1576) |
Den hellige Barsanufios (ru: Varsonofij; Варсонофий) ble født som Johannes (ru: Ivan; Иван) i 1495 i Serpukhov i distriktet Moskva i Russland. Han var sønn av en prest og lærte å lese og skrive. Men da han var sytten år gammel, ble han tatt og bortført av krimtartarene. Han aksepterte sin skjebne som Guds vilje og underkastet seg føyelig sine herrer, og han utførte pliktoppfyllende det arbeidet de satte ham til. Samtidig studerte han tatarenes språk og religion. Etter tre år kjøpte Johannes' far ham fri, og han vendte tilbake til Russland.
Han dro da til Moskva, hvor han ble munk i klosteret St. Andronik (Spaso-Andronikov), hvor han mottok klosternavnet Barsanufios. I klosteret henga han seg til det asketiske liv og perfeksjonerte seg i dyder og fromhet. I 1544 ble han utnevnt til hegumen (abbed) i klosteret Pesjnosja (Pesjnosjskij) i distriktet Moskva.
På 1400- og 1500-tallet ble det utkjempet en rekke kriger mellom Russland og khanatet Kazan, og det siste slaget var beleiringen av Kazan i 1552 under tsar Ivan den Grusomme (f. 1530; 1547-84). Den endte med khanatets fall, en total ødeleggelse av byen og en massakre på befolkningen. Etter erobringen ble det opprettet et erkebispesete i Kazan i 1555. Da den hellige Gurias ble utnevnt til den første erkebiskopen av Kazan, dro Barsanufios dit sammen med ham. I Kazan grunnla han et kloster viet til Herrens forklarelse (Transfigurasjon), og samtidig hjalp han erkebiskop Gurias i arbeidet med å spre kristendommen blant muslimer og hedninger. Hans kjennskap til tatarenes språk viste seg å bli svært nyttig i dette arbeidet.
I 1567 ble Barsanufios valgt til biskop av Tver og bispeviet. Han helbredet mange syke mennesker med sine medisinske kunnskaper, men han helbredet også dem som led av sykdommer i sjelen. Da han nådde høy alder, vendte han tilbake til Transfigurasjonsklosteret i Kazan, som han hadde grunnlagt. Der mottok han Det store skjema (den øverste munkegraden) og døde i klosteret i 1576.
Relikviene av de hellige Gurias og Barsanufios ble avdekket den 4. oktober 1596. Tsar Theodor Ivanovitsj (1584-98) hadde gitt ordre om å bygge en steinkirke i klosteret i stedet for den gamle, hvor de hellige var gravlagt. Under arbeidene ble graver med legemene til de hellige hierarkene i alterveggen avdekket under den tidligere trekirken. Det uvanlige aspektet av ukorrumperte graver fylte den hellige metropolitt Hermogenes av Kazan, den senere patriark av Moskva og martyr (1606-12), med et fromt ønske om å åpne gravene foran en stor menneskemengde. Hermogenes beskrev senere at de helliges legemer var så å si intakte, Gurias' var litt råtnet i overleppen, mens Barsanufios' føtter var råtnet bort. Begges likkleder var som nye. Mange syke ble helbredet etter å ha blitt salvet med den hellige myrraen som strømmet ut fra Gurias' legeme.
De ble plassert i hvert sitt skrin i et sidekapell i kirken etter ordre fra patriark Job (1589-1605). Hermogenes samlet selv biografiene til hierarkene Gurias og Barsanufios. Den 20. juni 1630 ble deres nådefylte relikvier flyttet fra Transfigurasjonsklosteret til Bebudelseskatedralen.
Det finnes en beskrivelse av de to hellige i en ikonografmanual under 4. oktober: «Gurias' utseende er grått og skjegget, som Basilios av Caesarea, med mitra og omoforion, med evangeliebok i hånden og kledd i en hierarks drakt. Barsanufios er grå og skjeggete som Gurias, men hans er delt i enden. Han bærer en mitra, drakten til en hierark, et omoforion og bærer evangeliet».
Barsanufios av Tver har minnedag den 11. april. Avdekkingen av hans og Gurias' relikvier blir feiret den 4. oktober. Gurias feires ellers den 5. desember og 20. juni. Som følge av en rapport fra erkebiskop Benjamin (Novitskij) av Tsjeboksarsk og Tsjuvasj ga patriark Pimen av Moskva (1971-90) den 14. oktober 1976 sin velsignelse til at «Synaxis for alle hierarker fra Kazan» kunne feires første søndag etter 4. oktober (Synaxis = fellesfest). I tillegg til Barsanufios og erkebiskop Gurias gjelder det Gurias' etterfølger, den hellige erkebiskop Herman av Kazan (Germanus), som ellers feires 6. november med translasjonsfester 25. september og 23. juni.