| Den hellige Gurias av Kazan (d. 1563) |
Den hellige Gurias (ru: Gurij; Гурий) ble født som Gregor Rugotin (ru: Grigorij; Григорий Руготин) på begynnelsen av 1500-tallet i byen Radonezj utenfor Moskva i Russland. Hans far var en adelig hoffmann, men ikke velstående, så Gregor måtte helt fra han var ung tjene fyrst Ivan Penkov som forvalter av hans eiendommer. Fra ungdommen av var Gregor from, ydmyk og vennlig, og han bevarte sin kyskhet. Han hadde også fyrstens gunst på grunn av sin beskjedenhet, fromhet og ærlighet.
Men på grunn av misunnelse baktalte vennene ham hos fyrsten, og han ble anklaget for uanstendighet med fyrstens hustru. For dette ble han stengt inne i et underjordisk fangehull, hvor han fikk mat bare hver tredje dag. Dette underminerte hans helse, men samtidig intensiverte og fordypet det hans religiøse glød. I fengselet skrev han en liten brosjyre om hvordan å lære barn å lese og skrive. Inntektene fra denne boken donerte han til de fattige.
Da Gregor ble løslatt fra fengselet etter to år, mottok han den monastiske tonsuren i klosteret St. Josef av Volotsk (Iosifo-Volokolamskij) i Volokolamsk, som var kjent for sin strenge monastiske regel. Som munk fikk han klosternavnet Gurias. I 1543 ble han valgt av brødrene til hegumen (abbed) for klosteret. Han administrerte klosteret i ni år, deretter gikk han av som abbed og levde i to år som enkel munk. Deretter ledet han Treenighetsklosteret i Selizjarov i bispedømmet Tver i et år.
På 1400- og 1500-tallet ble det utkjempet en rekke kriger mellom Russland og khanatet Kazan, og det siste slaget var beleiringen av Kazan i 1552 under tsar Ivan den Grusomme (f. 1530; 1547-84). Den endte med khanatets fall, en total ødeleggelse av byen og en massakre på befolkningen. Etter erobringen ble det opprettet et erkebispesete i Kazan i 1555, og Gurias, som hadde tsarens gunst, ble ved loddtrekning valgt til den første erkebiskopen (1555-63). En av hans fremste embetsplikter var spredningen av den kristne tro, utdannelsen av utlendinger og opplæringen av barn. I løpet av sine år som biskop omvendte han mange tusen muslimer og hedninger i området til Kristus.
Den hellige Barsanufios av Tver (1495-1576), den senere biskopen av Tver (1567-76), hadde grunnlagt et kloster viet til Herrens forklarelse (Transfigurasjon) i Kazan, og han hjalp erkebiskop Gurias i arbeidet med å spre kristendommen blant muslimer og hedninger. Barsanufios var som ung blitt tatt som gissel av krimtartarene og var hos dem i tre år før faren kjøpte ham fri, og hans kjennskap til tatarenes språk viste seg å bli svært nyttig i misjonsarbeidet.
I Gurias' åtte år som biskop fikk han bygd Bebudelseskatedralen og ti andre kirker i byen, og han fikk etablert fire klostre, blant dem Dormisjonsklosteret i byen Svijazjsk i republikken Tatarstan ved utløpet av elven Svijaga i Volga. Klosteret ble bygd for misjonsformål, og Gurias utnevnte sin tidligere disippel fra klosteret i Volokolamsk, den hellige Herman (d. 1567), til leder for det nye klosteret i Svijazjsk.
I 1561 ble Gurias alvorlig syk og kunne ikke lenger feire den hellige liturgi selv. På festdager ble han båret inn i kirken, hvor han enten satt eller lå, siden han ikke lenger hadde styrke til å gå eller til og med stå. Kort før sin død mottok han tonsuren inn i Det store skjema (den øverste munkegraden) av Barsanufios. Han døde den 5. desember 1563 og ble gravlagt i Transfigurasjonsklosteret i Kazan. Der ble også grunnleggeren Barsanufios gravlagt da han døde i 1576.
Relikviene av de hellige Gurias og Barsanufios ble avdekket den 4. oktober 1596. Tsar Theodor Ivanovitsj (1584-98) hadde gitt ordre om å bygge en steinkirke i klosteret i stedet for den gamle, hvor de hellige var gravlagt. Under arbeidene ble graver med legemene til de hellige hierarkene i alterveggen avdekket under den tidligere trekirken. Det uvanlige aspektet av ukorrumperte graver fylte den hellige metropolitt Hermogenes av Kazan, den senere patriark av Moskva og martyr (1606-12), med et fromt ønske om å åpne gravene foran en stor menneskemengde. Hermogenes beskrev senere at de helliges legemer var så å si intakte, Gurias' var litt råtnet i overleppen, mens Barsanufios' føtter var råtnet bort. Begges likkleder var som nye. Mange syke ble helbredet etter å ha blitt salvet med den hellige myrraen som strømmet ut fra Gurias' legeme.
De ble plassert i hvert sitt skrin i et sidekapell i kirken etter ordre fra patriark Job (1589-1605). Hermogenes samlet selv biografiene til hierarkene Gurias og Barsanufios. Den 20. juni 1630 ble deres nådefylte relikvier flyttet fra Transfigurasjonsklosteret til Bebudelseskatedralen. I dag hviler hans relikvier i en gravkirke i Kazan oppkalt etter de hellige fyrstene Theodor av Murom og hans sønner David og Konstantin.
Det finnes en beskrivelse av de to hellige i en ikonografmanual under 4. oktober: «Gurias' utseende er grått og skjegget, som Basilios av Caesarea, med mitra og omoforion, med evangeliebok i hånden og kledd i en hierarks drakt. Barsanufios er grå og skjeggete som Gurias, men hans er delt i enden. Han bærer en mitra, drakten til en hierark, et omoforion og bærer evangeliet».
Gurias av Kazans minnedag er dødsdagen 5. desember. Avdekkingen av hans og Gurias' relikvier blir feiret den 4. oktober, og den andre translasjonen feires den 20. juni. Som følge av en rapport fra erkebiskop Benjamin (Novitskij) av Tsjeboksarsk og Tsjuvasj ga patriark Pimen av Moskva (1971-90) den 14. oktober 1976 sin velsignelse til at «Synaxis for alle hierarker fra Kazan» kunne feires første søndag etter 4. oktober (Synaxis = fellesfest). I tillegg til Gurias gjelder det hans etterfølger som erkebiskop, Herman, og biskop Barsanufios av Tver.
Minnet om erkebiskop Gurias' arbeid for utdannelsen huskes fortsatt i Kazan. Før barna der begynner på skolen, ber foreldrene vanligvis om hierarkens velsignelse ved hans relikvier.