Den hellige Bertuin av Malonne (~634-~698)

Den hellige Bertuin (Berthuin, Bertuino, Bertuinus, Bertwinus) ble født en gang før 634 i England. Han var sønn av angelsaksiske/keltiske aristokrater, men man vet lite om hans engelske bakgrunn. Han fikk sin utdannelse i det lille benediktinerklosteret Othbelle (Otbellum, Othbell, Othelle) i England, muligens det nåværende Outwell i Cambridgeshire. Der trådte han selv inn hos benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og ble munk i det lille klosteret. Ifølge noen overleveringer ble han også bispeviet allerede der.

Bertuin dro til det europeiske fastlandet innenfor konseptet peregrinatio pro amore Dei, «uten årer eller noe slags navigasjonsredskap». Han dro til Roma, hvor han tilbrakte to år. Der ble han ifølge noen overleveringer bispeviet før 652, og han fikk oppdraget som misjonsbiskop for provinsen Namur i området rundt elven Sambre i det nåværende Belgia. Han kom høyst sannsynlig til dette området rundt 651/52. Ved siden av å grunnlegge tre kirker bygde han en celle i skogen i Marlaigne ved Sambre, og det ble kjernen til klosteret Malonne (Maloigne) i provinsen Namur, og der ble han også den første abbeden. Dette klosteret ble senere senteret for hans misjonsarbeid. Han er også kjent som Bertuin av Namur.

Han døde rundt 698 i Malonne. Han blir æret som helgen med minnedag den 11. november (28. november nevnes også). Hans Vita eksisterer i to versjoner og tre håndskrifter. Bertuin spiller fremfor alt en rolle i den tidlige belgiske kirkehistorien. Utover det blir han i likhet med de hellige Kolumban og Gallus (opprinnelig Kallech) regnet blant de misjonærene som forlot de britiske øyer og fremfor alt Irland og bidro avgjørende til formingen av klosterhistorien på det europeiske fastland. Noen ganger blir Bertuin i litteratur- og kulturvitenskapen også betraktet som en av de få ikke-irske pilegrimene pro amore Dei, som hadde våget en «overfart uten ror og seil».1