| Den salige Beatrix av Schwaben (~1200-~1235) |
Den salige Beatrix (sp: Beatriz) ble født rundt 1200 i Tyskland. Hun kalles også Elisabeth av Hohenstaufen og var datter av den tyske kong Filip av Schwaben (1198-1208) og hans hustru Irene Angelina, datter av keiser Isak II Angelos (1185-95;1203-04) av Konstantinopel. Fredrik var yngre bror av kong Henrik VI (1191-97) og sønn av keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90), som dermed var Beatrix' farfar. Etter Filips død ble hennes verge hennes fetter, kong Fredrik av Sicilia, senere keiser Fredrik II (1212-50; keiser fra 1220). Han giftet henne bort til den hellige kong Ferdinand III av Castilla (1199-1252) (San Fernando Rey de España).
Ferdinand var eldste sønn av kong Alfons IX av Léon (1188-1230) og Berengaria (sp: Berenguela), eldste datter av kong Alfons VIII av Castilla (1158-1214) og Eleanor (Leonora), datter av kong Henrik II av England (1154-89) og Eleanor of Aquitania. Berengarias søster var den hellige Blanka av Castilla, mor til den hellige kong Ludvig av Frankrike (1226-70), som dermed var Ferdinands fetter. Henrik II var dattersønn av den hellige kong David av Skottland, og det betyr at hans mor, den hellige Margareta av Skottland, var kong Ludvigs og kong Ferdinands tipptipptippoldemor!
Da Ferdinands morfar Alfons VIII døde i 1214 overtok hans onkel, morens bror Henrik I av Castilla (1214-17), som konge. Da han døde i en ulykke allerede i 1217, var det Ferdinands mor Berengaria som arvet tronen, men hun overførte den til Ferdinand, som dermed ble konge av Castilla som attenåring. Faren, kongen av León, vendte seg mot ham, men han angret seg senere og far og sønn ble forsonet. Etter sin far Alfons' død i 1230 ble Ferdinand også konge av León og forente de to rikene.
Ekteskapet mellom Beatrix og Ferdinand ble inngått etter råd fra Ferdinands mor Berengaria, og bryllupet sto den 30. november 1219, en av de få sikre datoene i Beatrix' liv, i det kongelige klosteret San Zoilo i Carrión de los Condes i Palencia. Det lykkelige ekteskapet ga syv sønner og tre døtre: den senere kong Alfons X El Sabio («den Vise»), (1252-84) (f. 1221), Fredrik (sp: Fadrique), infante av Castilla (1223-77), Ferdinand (1225-43/48), Eleanor (f. 1227; død ung), Berenguela (1228-88/89), Henrik (sp: Enrique), infante av Castilla, kalt El Senador (1230-1304), Filip (sp: Felipe) (1231-74), Sancho, erkebiskop av Toledo og Sevilla (1233-61), Johannes Emmanuel (sp: Juan Manuel) (1234-83), hersker over Escalona, Peñafiel og Villena, og Maria (død som spedbarn 1235).
Sønnen Filip var egentlig lovt til Kirken, men han ble så betatt av skjønnheten til prinsesse Kristina, datter av kong Håkon IV Håkonsson av Norge (1217-63), som var ment som brud for en av hans brødre, at han brøt sine høytidelige og hellige løfter og giftet seg med henne. Hun døde barnløs i 1262.
Lite er kjent om dronning Beatrix' korte liv. Hun ble tertiar i Mercedarierordenen eller Nolaskerne (Ordo Beatae Mariae Virginis de Mercede redemptionis captivorum – OdeM), som var grunnlagt av den hellige Peter Nolasco for å kjøpe fri fanger fra maurerne i Nord-Afrika.
Beatrix døde allerede rundt 1235 i Toro nær Zamona, bare 35 år gammel. Hun ble først gravlagt i det kongelige klosteret Huelgas de Burgos, ved siden av mannens onkel og forgjenger, den unge kong Henrik I.
Etter Beatrix' død giftet Ferdinand seg på nytt i 1237, også denne gangen etter morens råd, med Johanna av Dammartin, grevinne of Ponthieu og Montreuil (1216-79). Med henne fikk han enda to sønner, Ferdinand og Ludvig, samt datteren Eleanor, som ble hustru til kong Edward I av England (1272-1307).
Da Ferdinand døde den 30. mai 1252, ble han gravlagt i katedralen i Sevilla, som han hadde gjenerobret fra maurerne i 1249. De jordiske restene av Beatrix ble deretter hentet dit av sønnen Alfons X og gravlagt ved siden av hennes mann.
Det oppsto en kult for henne blant deler av de troende, og hun ble tilskrevet den folkelige tittelen salig. Hennes minnedag er 5. november, men kulten er begrenset lokal og til Mercedarierordenens. Hennes mann ble derimot offisielt helligkåret. Det skjedde ifølge Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum den 31. mai 1655 ved at hans kult ble stadfestet av pave Alexander VII (1655-67), mens Catholic Encyclopedia, santiebeati.it og andre kilder skriver at han ble helligkåret i 1671 av pave Klemens X (1670-76) på anmodning av Filip IV av Spania (1621-65). Hans minnedag er dødsdagen 30. mai.
Ofte har hellige monarkers ektefeller vært like hellige som sine bedre halvdeler, men deres popularitet har kommet i skyggen. Eksempler på dette er den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800) og hans andre offisielle hustru Hildegard (758-83), den hellige Stefan av Ungarn (997-1038) og den salige Gisela av Ungarn (985-ca 1065) samt den hellige kong Ethelbert av Kent (560-616) og den hellige dronning Bertha av Kent (ca 565-612). Med Beatrix forholder det seg på samme måte.