Den hellige Bodfan ap Helig (500-t)

Den hellige Bodfan ap Helig (Bodvan, Bodwan, Bobouan) levde på 500-tallet i det nordlige Wales. I et dokument som er trykt i Iolo-manuskriptene, nevnes han som en av de tolv sønnene av den hellige Helig ap Glannog av Tyno Helig («Heligs dal»), et lavtliggende landområde ved nordkysten av det historiske grevskapet Caernarvonshire (nå delt mellom de moderne grevskapene Gwynedd og Conwy). Heligs område strakte seg fra utløpet av elven Conwy til Puffin Island (wal: Ynys Seiriol, «den hellige Seiriols øy»; tidligere kalt Priestholm), øya som ligger i den nordøstre enden av Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet.

Helig fikk sitt område ødelagt av en stor oversvømmelsen av Irskesjøen på nordkysten av Wales, som dannet landet som nå er kjent som Lavan Sands (Traeth Lafan) og Beaumaris-bukten mellom Great Orme’s Head og Menai-stredet. Etter denne store katastrofen ble de «helgener» (det vil si munker) i Bangor i Maelor eller Bangor Is Coed, nå Bangor-on-Dee i Flintshire nær grensen til England. Senere flyttet noen av dem, inkludert Bodfan, til den hellige Cadfans (ca 530-ca 590) Cor (= klosterskole, plur: Corau) på øya Bardsey (wal: Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn i Carnarvonshire, nå i det moderne grevskapet Gwynedd. Senere grunnla de ulike kirker i flere deler av det nordlige Wales.

De sene Iolo-manuskriptene oppgir følgende navn på de tolv sønnene av Helig ap Glannog av Tyno Helig, som levde i regjeringstiden til kong Rhun ap Maelgwn av Gwynedd (549-86), det vil si midt på 500-tallet: De hellige 1. Gwyar, 2. Celynin, 3. Euryn, 4. Gwynin, 5. Boda, 6. Bodfan, 7. Bedwas, 8. Brendav, 9. Rychwyn, 10. Brothen, 11. Elgyvarch, 12. Peris

Bodfan grunnla kirken i Aber (Aber Gwyngregyn, Abergwyngregyn) i Caernarvonshire, et sogn som ligger direkte inntil Lavan sands. Leland kaller det «sognet Aber, ellers Llan Boduan». Bodfan er skytshelgen for landsbyen Llanaber i Carnarvonshire (nå i det moderne grevskapet Gwynedd) i Nord-Wales. Kirken St Bodfan’s i Barmouth nær Llanaber er den fineste 1200-tallskirken i Gwynedd. Den første kirken på dette stedet ble trolig bygd av Bodfan selv. Kirken er i dag mer populært kjent som St. Mary’s.

Hans minnedag oppgis av historikeren Rice Rees (1804-39) til 2. juni, selv om The Welsh Prymer fra 1618 og forfatteren Browne Willis (1682-1760) angir Bodfans fest til 2. januar, en dato som også finnes i mange walisiske almanakker fra 1700-tallet. En Boduan opptrer som vitne på et gavebrev til den hellige Cadoc. En Bodian påkalles i litaniet fra St Vougay fra 900-tallet. Han menes å ha gitt navn til St Bedan, et sogn i det gamle bispedømmet Saint-Brieuc i Bretagne.

En av Bodfans brødre, Celynin, har en kirke viet til seg i Llangelynin i Conwy Valley og i Llangelynin nær Llwyngwril, noen kilometer sør for Llanaber. Andre brødre var Brothen, som grunnla kirken i Llanbrothen, samt Boda og Gwynin som grunnla kirken i Dwygyfylchi nær Penmaenmawr.