Den hellige Rychwyn ap Helig (Rhychwyn, Rhochwyn) levde på 500-tallet i det nordlige Wales. En kilde sier at han ble født rundt 488. I et dokument som er trykt i Iolo-manuskriptene, nevnes han som en av de tolv sønnene av den hellige Helig ap Glannog av Tyno Helig («Heligs dal»), et lavtliggende landområde ved nordkysten av det historiske grevskapet Caernarvonshire (nå delt mellom de moderne grevskapene Gwynedd og Conwy). Heligs område strakte seg fra utløpet av elven Conwy til Puffin Island (wal: Ynys Seiriol, «den hellige Seiriols øy»; tidligere kalt Priestholm), øya som ligger i den nordøstre enden av Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet. I andre genealogier står han som sønn av Ithel Hael av Llydaw.
Helig fikk sitt område ødelagt av en stor oversvømmelsen av Irskesjøen på nordkysten av Wales, som dannet landet som nå er kjent som Lavan Sands (Traeth Lafan) og Beaumaris-bukten mellom Great Orme’s Head og Menai-stredet. Etter denne store katastrofen ble de «helgener» (det vil si munker) i Bangor i Maelor eller Bangor Is Coed, nå Bangor-on-Dee i Flintshire nær grensen til England. Senere flyttet noen av dem til den hellige Cadfans (ca 530-ca 590) Cor (= klosterskole, plur: Corau) på øya Bardsey (wal: Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn i Carnarvonshire, nå i det moderne grevskapet Gwynedd. Senere grunnla de ulike kirker i flere deler av det nordlige Wales.
De sene Iolo-manuskriptene oppgir følgende navn på de tolv sønnene av Helig ap Glannog av Tyno Helig, som levde i regjeringstiden til kong Rhun ap Maelgwn av Gwynedd (549-86), det vil si midt på 500-tallet: De hellige 1. Gwyar, 2. Celynin, 3. Euryn, 4. Gwynin, 5. Boda, 6. Bodfan, 7. Bedwas, 8. Brendav, 9. Rychwyn, 10. Brothen, 11. Elgyvarch, 12. Peris
Rychwyn grunnla kirken i Llanrhychwyn, underlagt Trefriw, i Caernarvonshire. Kirken ligger på en steinete høyde i en åsside, og fra det opprinnelige sognet der er sognene Trefriw og Bettws-y-Coed skilt ut. Den kalles lokalt for «Llywelyn’s Old Church, for fyrst Llywelyn ap Iorwerth hadde på grunn av den vanskelige tilgangen til kirken bygd kirken i Trefriw, hvor han hadde en residens. Rychwyns fest angis til 12. juni i kalenderne.
Hans navn er ikke vanlig. Det var en Rhychwyn Farfog av Bodrychwyn i Rhos, mellom Bettws-yn-Rhos og Llannefydd, hvor det også er en Mynydd Bodrychwyn. Ellers har vi en Moel Rhychwyn mellom Llanelian og Llansantffraid. Denne Rychwyn var en etterkommer etter den hellige Egryn, og også av Braint Hir, grunnlegger av en av De femten stammene i Nord-Wales.
Kilder: Baring-Gould (7), Enwogion Cymru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. mai 2015