Den hellige Brothen ap Helig levde på 500-tallet i det nordlige Wales. En kilde sier at han ble født rundt 486. I et dokument som er trykt i Iolo-manuskriptene, nevnes han som en av de tolv sønnene av den hellige Helig ap Glannog av Tyno Helig («Heligs dal»), et lavtliggende landområde ved nordkysten av det historiske grevskapet Caernarvonshire (nå delt mellom de moderne grevskapene Gwynedd og Conwy). Heligs område strakte seg fra utløpet av elven Conwy til Puffin Island (wal: Ynys Seiriol, «den hellige Seiriols øy»; tidligere kalt Priestholm), øya som ligger i den nordøstre enden av Menai-stredet mellom Anglesey og fastlandet.
Helig fikk sitt område ødelagt av en stor oversvømmelsen av Irskesjøen på nordkysten av Wales, som dannet landet som nå er kjent som Lavan Sands (Traeth Lafan) og Beaumaris-bukten mellom Great Orme’s Head og Menai-stredet. Etter denne store katastrofen ble de «helgener» (det vil si munker) i Bangor i Maelor eller Bangor Is Coed, nå Bangor-on-Dee i Flintshire nær grensen til England. Senere flyttet noen av dem til den hellige Cadfans (ca 530-ca 590) Cor (= klosterskole, plur: Corau) på øya Bardsey (wal: Ynys Enlli) utenfor halvøya Llŷn i Carnarvonshire, nå i det moderne grevskapet Gwynedd. Senere grunnla de ulike kirker i flere deler av det nordlige Wales.
De sene Iolo-manuskriptene oppgir følgende navn på de tolv sønnene av Helig ap Glannog av Tyno Helig, som levde i regjeringstiden til kong Rhun ap Maelgwn av Gwynedd (549-86), det vil si midt på 500-tallet: De hellige 1. Gwyar, 2. Celynin, 3. Euryn, 4. Gwynin, 5. Boda, 6. Bodfan, 7. Bedwas, 8. Brendav, 9. Rychwyn, 10. Brothen, 11. Elgyvarch, 12. Peris
Brothen grunnla kirken i Llanfrothen (Llanvrothen) i Merionethshire, hvor han «tjente Gud og ligger gravlagt», men kirken ble åpenbart senere vigslet til Jomfru Marias opptakelse i himmelen. Det finnes en hellig Brothan, sønn av Seirioel ap Ussa ap Ceredig ap Cunedda Wledig, som nevnes en gang i Iolo-manuskriptene, men ingenting er kjent om ham.
Brothens minnedag i Bonedd y Saint og hos historikeren Rice Rees (1804-39) er 15. oktober, mens kalenderen i Llanstephan MS 117 angir som 14. oktober, mens forfatteren Browne Willis (1682-1760) har den 18.
Kilder: Baring-Gould (2), Enwogion Cymru - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. mai 2015