Legenden forteller at Kolumba var datter av en viss kong Lodan og dronning Manigilda. Hun hadde en visjon hvor Den Hellige Ånd viste seg for henne i form av en hvit due (lat: Columba = due) og lovte henne velsignelser og kjærlighet. Hun bestemte seg for å forbli jomfru og å avstå fra å gå i det hedenske tempelet med sine foreldre. Sjokkert over hennes oppførsel fikk de Kolumba pisket og deretter kastet i fengsel. Hun unnslapp med hjelp fra en engel som førte henne til villmarken.
Til slutt ble Kolumba tatt til fange av en lokal konge, og siden han beundret hennes skjønnhet og ynde, tilbød han henne ekteskap med sin sønn, slik at de kunne styre sammen etter hans død. Kolumba avviste tilbudet, og hun ble da torturert på et hjul og igjen kastet i fengsel. Men igjen unnslapp hun med hjelp fra en engel og flyktet til kysten, hvor hun gikk om bord på det første tilgjengelige skipet. Dette tok henne til Trevelgvy (Trevelgue Head) i Cornwall, men hennes potensielle svigerfar nådde henne igjen i Ruthwas (Ruthvoes), rundt fire kilometer fra St Columb Town, og hogg hodet av henne. På dette stedet er det fortsatt en kilde som bærer hennes navn. Hun ble gravlagt i den nærliggende kirken St. Columb Major.
Det er ikke klart hvor Kolumba skal ha kommet fra, eller hvor langt hun reiste Cornwall. Navnet er irsk, men var populært i Skottland gjennom arbeidet til den hellige Kolumba av Iona. Han var selvfølgelig en mann, og hagiografen Sabine Baring-Gould antar at denne Kolumba var en mann fra Irland, identisk med den hellige Kolumba av Terryglass (d. 552). Det finnes imidlertid ingen bevis for dette. Hennes far Lodan forestiller trolig kong Lleuddun alias Lot Luwddoc av Gododdin, og Manigilda er en korrupt anglifisert versjon av hans hustru i de arthurianske eventyrfortellingene, dronning Morgause. Kolumbas minnedag angis forskjellig på grunn av sammenblanding med helgener av lignende navn. Den korrekte datoen synes å være 11. november.
Historien er åpenbart en ren legende. En annen variant forteller at Kolumba var en hellig kvinne fra Irland som kom for å forkynne evangeliet til sine medkeltere i Cornwall og Bretagne. Hennes minnedag er 13. november, selv om den korniske kirkekalenderen ikke angir noen dato. 23. oktober angis også som minnedag.
I Sens feires St. Columba, V.M., den 31. desember. Den 16. mars står det i martyrologiene an annen St. Columba, V.M., men dette er en av de falske helgenene i følget til den hellige Ursula, fabrikkert av den hellige Elisabeth av Schönau. I St. Columb Minor var det et marked den 9. juni og fest den 15. november. I Culbone i Somerset er det en annen kirke for Columba church, hvor minnedagen er 9. juni. I St. Columb Major feires festen på søndag nærmest 11. november. Bollandistene har Columba, V.M., i England den 16. mars, noe de bygger på Wilsons martyrologium (1640). Men Wilsons oppføring av Kolumba av Cornwall den 16. mars var skjønnsmessig og ble gjort bare fordi han der fant en ledsager av Ursula med dette navnet. Men det finnes ikke antydning av bevis for at Kolumba i Cornwall ble feiret på denne dagen. I Bretagne æres en Columba i Plougonvelin (bret: Plougonvelen) i Finistère. Det er en Sainte-Colombe i Ille-et-Vilaine og også en St. Coulomb.
Festen i St. Columb Minor har ingen forbindelse med minnedagen for jomfrumartyrene. Markedet der den 9. juni 9og festen i Culbone, faller sammen med festen for den hellige Kolumba, abbed av Iona. Festen den 15. november faller sammen med minnedagen for den hellige Kolumban, abbed av Bobbio. Dette viser at det ikke bare hersket forvirring om hvem helgenen var, men også om hans/hennes kjønn. De biskoppelige registrene i Exeter angir alltid at de to kirkene St. Columb i Cornwall er viet til en kvinnelig helgen.
De følgende keltiske helgenene har lignende legender, hvor det fortelles at de alle var jomfruer som ble forfulgt og jaget av hedninger. Alle ble halshogd, og på stedet strømmet en kilde frem på mirakuløst vis: de hellige Kolumba av Sens, Kolumba av Córdoba, Eiliwedd av Wales, Urith av Chittlehampton og Winifred av Holywell.
Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, Baring-Gould (3), KIR, CSO, en.wikipedia.org, celt-saints, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. desember 1999