Den hellige Disciola (fr: Disciole, Diosciole) ble født en gang på begynnelsen av 500-tallet i Albi i det nåværende departementet Tarn i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike (fra 2016 regionen Languedoc-Roussillon-Midi-Pyrénées). Hennes onkel var den hellige biskop Salvius av Albi (d. 584). Fra 500- til 700-tallet var det to store familier i Albi som ga mange helgener til Kirken, nemlig familien Salvia, som Disciola og den hellige biskop Desiderius av Cahors (ca 590-ca 654) tilhørte, og familien Ansbertina, som de hellige biskopene Goericus (fr: Goéric) (629-43) og Sigebald (fr: Sigebaud) (716-41) av Metz tilhørte, samt sistnevntes hellige søster Sigolina, abbedisse av Traclar i bispedømmet Albi.
Disciola trådte som svært ung inn i klosteret Det hellige kors (Sainte-Croix), som var grunnlagt av den hellige dronning Radegunde (ca 518-87) og den hellige Agnes av Poitiers (d. 588), som var klosterets første abbedisse. Disciola var en av de nonnene som strømmet til i stort antall til klosteret på grunn av Radegundes eksempel og hennes omsorg. Disciola blir husket som en ydmyk og tilgjengelig nonne, elsket for sin beskjedenhet, sin enkle livsstil og sin nøye overholdelse av klosterets regel.
Da hun følte at døden nærmet seg, sa hun til sine søstre som hadde samlet seg rundt henne og ventet på hennes siste åndedrag: «Trekk dere litt tilbake slik at jeg kan hvile». Deretter forlot hun det jordiske livet med en inderlig lengsel etter himmelen. Etter hennes død, som var dyrebar for Gud, skinte hennes legeme med en ekstraordinær glans.
Disciola døde i 583, fire år før Radegunde og fem år før Agnes. Hun var dermed den første helgenen i klosteret Sainte-Croix. Hennes grav finnes i krypten i kirken Sainte-Radegonde i Poitiers. Den katolske kirke feirer henne samme dag som Agnes, den 13. mai.
Levningene av Agnes og Disciola ble gravlagt nær graven til deres åndelige mor Radegunde, som allerede ble dyrket som en helgen da. Agnes ble lagt ved dronningens høyre side på grunn av sin verdighet som abbedisse, mens Disciola lå på venstre side av den berømte dronningen. Dermed lå de tre sammen i krypten i den kirken som var bygd av henne, et fromt minne om deres religiøse nærhet. Der var og fortsatt er de to disiplene av Radegunde gjenstand for folket i Poitous bønn og venerasjon, som kom hvert år sammen med mange fra naboprovinsene. Krypten ble etter ordre fra erkebiskop Pie reparert i 1854 og brakt tilbake til sin opprinnelige tilstand. De to steinsarkofagene som hadde stått der i 1300 år, ble åpnet, og det ble funnet noen få fragmenter blandet med rester av silke og gull. Disse fragmentene ble kanonisk identifisert som deres relikvier.
I hovedalteret for den hellige dronningen, som sto i den østlige apsis i krypten, ble de to nonnenes relikvier lagt. I nord, til høyre for Radegunde, lå Agnes, og i sør lå Disciola. Alterbordet dekket sarkofagene, og som i den tidlige kirken kan det hellige messeoffer feires på de ærverdige restene av Guds venner.
Kilder: fr.wikipedia.org, zeno.org, orthodoxievco.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. januar 2016