De tre Mariaer (Maria Magdalena, Maria av Kleofas og Maria Salome) (1. årh)

De tre Mariaer er de tre kvinnene som i følge den hellige Markus' evangelium gikk til Jesu grav påskemorgen for å salve hans legeme. (Mark 16,1-8). Det var den hellige Maria Magdalena, den hellige Maria, Kleofas' hustru (Joh 19,25) («Jakobs Maria», «Maria Jakobea» eller «Maria, Jakobs og Josefs mor») og den hellige Maria Salome, «Jakobs mor» (Mark 15,40), Sebedeus' hustru. I følge den hellige evangelisten Matteus var de bare to, Maria Magdalena og «den andre Maria», mens den hellige evangelisten Johannes bare nevner Maria Magdalena. Den hellige evangelisten Lukas kaller den tredje kvinnen Johanna i stedet for Maria Salome.

Den 25. mai feires festen for «De tre Mariaer», særlig blant sigøynerne i Camargue ved munningen av Rhône, men også andre steder. De tre skal ha kommet til Marseille sammen med mange kristne som var fordrevet fra Palestina (blant dem Lasarus og Marta og søsteren Maria av Betania, som også identifiseres som Maria Magdalena) og fortsatt til Provençe for å evangelisere. Historien stammer fra 1000-tallet i forbindelse med at de angivelige relikviene kom til Vézelay, og er fortsatt en del av folketroen i Provençe og andre steder. I Marseille står i dag kirken Les Saintes-Maries-de-la-Mer.

Maria, Kleofas' hustru kalles også Maria av Kleofas eller Maria Kleope. Dette navnet fikk hun fordi hun var gift med Kleofas (Kleopas, Klopas), på hebraisk Alfeus, som i følge tradisjonen var bror av den hellige Josef, Jesu fosterfar. I Johannesevangeliet heter det at hun var Maria, Jesu mors «søster». Det hebraiske språket betegner med «bror» eller «søster» det som vi kaller slektning, her altså svigerinne. Hun var sikkert en av bakgrunnsfigurene i Jesu liv helt fra begynnelsen. Hun var mor til Josef og den hellige Jakob den Yngre.

Også hennes familie bodde i Nasaret, og det jødiske familiesamholdet gjorde at hun ofte omgikks med Den hellige Familie. Så snart Jesus begynte sitt offentlige liv ble hun en av de kvinnene som fulgte ham og tjente ham med sine inntekter. Hennes sønn Jakob fulgte sin mor og ble en av Jesu nærmeste apostler. Evangelistene kaller ham «Jesu bror», men som vi så over, betyr det slektning, i dette tilfelle fetter (egentlig på «adoptivfarsiden»).

Maria av Kleofas nevnes uttrykkelig blant de kvinnene som sto sammen med Maria og Johannes under korset. Men hennes store stund kom påskemorgen. På langfredags kveld var hun med på den hastige begravelsen av Jesus, som hun må ha opplevd som provisorisk. Så snart sabbatshvilen var over, kjøpte hun velluktende salve og skyndte seg sammen med Maria Magdalena og Maria Salome til Jesu grav for å gjøre ferdig de jødiske begravelsesskikkene. Akkurat da solen gikk opp, kom de til graven, og de så til sin forskrekkelse at den store steinen var veltet bort. Kvinnene gikk inn i gravkammeret og fikk se en engel som satt der Jesu legeme hadde ligget. Han sa: «Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet? Han er oppstanden, han er ikke her!» De tre Mariaer var dermed de første som fikk høre det glade budskap at Jesus hadde overvunnet døden og åpnet himmelens porter for dem som følger ham.

Ifølge en annen legende dro Maria av Kleofas deretter til Spania, hvor hun døde i Ciudad Rodrigo. navn står i Martyrologium Romanum. Hun avbildes vanligvis med en salvekrukke eller et glass med urter.

Den tredje Maria, Maria Salome, var gift med Sebedeus og var mor til apostlene Jakob den Eldre og Johannes. Hun ba Kristus om å la hennes sønner sitte ved siden av ham i hans rike (Matt 20,20). Hun avbildes også med salvekrukke, krus eller vinkanne. Hun kalles også bare Salome. Hun avbildes også ofte sammen med sine to berømte apostelsønner. Legender sier at hun etter Kristi oppstandelse dro til Veroli, i dag i provinsen Frosinone i regionen Lazio i Italia, og tilbrakte resten av livet med å spre evangeliet der.

På 500-tallet bygde den hellige Caesarius av Arles et kvinnekloster ved Maria-helligdommen Santa Maria de Ratis (Sainte-Marie-de-la-Barque) («Den hellige Maria av skipet»), som senere ble til Saintes-Maries-de-la-Mer i Camargue. Helt innerst i kirken fra 900-tallet var kapellet med relikvier av de tre Mariaer, og kirken har fortsatt tre høyt ærede graver som skal inneholde de jordiske rester av de tre Mariaer. I krypten var graven til deres hellige tjenerinne Sara den Svarte (Sara-la-Kâli). Hun skal ha vært med overalt hvor de tre Mariaer, Lasarus og Marta misjonerte i Provençe. Sara blir hvert år høytidelig feiret av sigøynerne fra 23. til 25. mai, og hun er også sigøynernes skytshelgen.

De tre Mariaer minnes som sagt sammen den 25. mai. Maria Magdalena har sin minnedag den 22. juli, og har en egen biografi. Maria av Kleofas har en egen minnedag den 9. april (15. og 24. april nevnes også), og Maria Salome har en minnedag den 22. oktober (i øst 3. august).