Den hellige Eurosia av Jaca (d. ~714)

Den hellige Eurosia (sp: Orosia) ble ifølge legenden født på 600-tallet i Bayonne rett nord for Pyreneene i dagens Frankrike – en annen versjon vil ha det til at hun stammet fra Bøhmen. Legenden forteller at hun kom fra en adelig familie og nektet å gifte seg med en sarasensk høvding (sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Noen sier at Eurosia var en niese av den hellige biskop Acisclus av Huesca.

Hun flyktet opp i fjellene og gjemte seg i en hule, men hun ble innhentet av høvdingens menn som fant henne på grunn av røyken fra leirbålet. De dro henne ut av hulen etter håret og drepte henne. Det skjedde rundt 714 ved Jaca i de aragonske Pyreneene i dagens Spania, like sør for grensen mot Frankrike.

Historien i seg selv er ikke usannsynlig, men den har blitt utbrodert med en rekke usannsynlige og selvmotsigende legender. Hun nevnes ikke i noen kilder før på 1400-tallet, og derfor mener mange at hun må være en oppdiktet skikkelse.

Ifølge den alternative tradisjonen ble Eurosia født i 864 i familien til hertugen av Bøhmen. Hennes navn var Dobroslava, som tilsvarer det greske Eurosia. Hun mistet nesten umiddelbart begge foreldrene og ble da mottatt av den nye hertugen Borivoj I (ca 852-ca 889) og hans unge hellige hustru Ludmila (ca 860-921). De behandlet henne som en ekte datter og viet seg til spredningen av kristendommen i hele regionen, så Dobroslava ble døpt og tok det greske navnet Eurosia. Dette var år med fred og tro, og den unge Eurosia ble anerkjent for sin godhet og altruisme, men dessverre tok en gruppe hedenske tsjekkere makten og tvang hertugfamilien i eksil. Men eksilet ble kortvarig, for takket være arbeidet til den store hellige Methodios (815-84) var hertugen og hans familie i stand til å returnere til Bøhmen i triumf.

I 880 dro Methodios til Roma, hvor pave Johannes VIII (872-82) engasjerte ham i en vanskelig sak, nemlig å finne en verdig brud for sønnen av den spanske greven av Aragón, Fortun Jiménez, arving til tronen i Aragón og Navarra, travelt opptatt i kampen mot de invaderende sarasenerne. Paven ba Methodios om hjelp, og han pekte utvilsomt på den unge prinsessen Eurosia. Han vendte tilbake til Bøhmen med en aragonsk ambassadør og fikk aksept fra hertugen og av Eurosia selv, som forlot sin hensikt om å vie seg helt til Kristus. Hun så i pavens intervensjon en høyere plan av Guds vilje.

Så begynte reisen til Spania. Året var 880. Da de kom til Pyreneene, var det nødvendig å krysse fjellene for å møte Eurosias nye mann i byen Jaca. Men plutselig ble hele dette området rammet av en brutal invasjon fra sarasenerne, ledet av overløperen Aben Lupo. De drepte den ambassadøren som skulle kunngjøre Eurosias ankomst. Da Aben Lupo fikk vite om ekteskapet med prinsen av Aragón, ønsket han å overta henne for seg selv.

Eurosias følge fikk vite om hendelsen og ble tvunget i skjul i fjellene, hvor de voldelige sarasenske bandittene ikke kunne finne dem. Aben Lupo forsøkte med gode midler å vinne den unge Eurosias gunst. Han ville ha henne til å fornekte Jesus Kristus, gi opp prinsen av Aragón og bli hans brud. Men Eurosia motsatte seg alle slike onde planer, og dermed vakte hun bandittens vrede, og han ga ordre om å drepe alle. Takket være heltemot fra noen medlemmer av den spanske ambassadørens gruppe, klarte Eurosia å flykte. Men hun ble forfulgt og led et tragisk martyrium.

En gjeter fra Yebra de Basa (også skrevet Hiebra) i provinsen Huesca i Aragón, skal ha oppdaget hennes relikvier på 1000-tallet takket være en åpenbaring av Jomfru Maria som identifiserte deres hvilested. Hennes hode ble værende igjen i Yebra de Basa, mens kong Sancho Ramírez av Aragón (1063-94) forsto betydningen av Eurosias relikvier, så han brakte hennes hodeløse legeme til Jaca, som han hadde utpekt til hovedstad i sitt kongerike Aragón. For å trekke pilegrimer til sin by la han om den tradisjonelle ruten for veien til Santiago (Camino de Santiago), som hadde fulgt den romerske militærruten fra Puerto del Palo via klosteret San Pedro de Siresa til Berdún. Han etablerte en rute gjennom Somport og Jaca for å bringe trafikken gjennom sin by, styrket av publiserte mirakler som hadde skjedd i Jaca, som nå lå ved direkteruten til Santiago.

Eurosia ble skrinlagt i Jaca en 25. juni, noe som på den tiden tilsvarte en helligkåring. Hennes fest feires derfor på denne translasjonsdagen 25. juni. Hennes kult spredte seg over hele Spania, og hun ble påkalt mot storm, lyn, hagl og for jordens frukter. Fra hennes hode i Yebra de Basa skal det fra tid til annen flyte blod. Hennes relikviene er i et sølvskrin på midten av høyalteret, på hver side ligger restene av San Indaletius av Urci, en disippel av apostelen Jakob, og de hellige Felix og Votus, grunnleggerne av klosteret San Juan de la Peña.

I Spania æres Eurosia som martyr og offer for maurerne, og hennes kult ble spredt via Béarn (en av de tradisjonelle provinsene i Frankrike, som ligger i Pyreneene) helt til Nord-Italia på grunn av de politiske forbindelsene mellom Spania og Lombardia og de spanske soldatene som ble sendt dit. Et betydelig antall steder i bispedømmene Como, Cremona, Pavia og Novara har kapeller, altere, bilder og relikvier av Eurosia, som æres som beskytter av markens grøde og beskytter mot dårlig vær. Hun er skytshelgen for bispedømmet Jaca. Et kapell er viet til henne i katedralen La Seo i Zaragoza.

Kulten ble spredt av spanske soldater og andre, spesielt kongregasjonen Somaskerne (Ordo Clericorum Regularium a Somascha – CRS), som hadde hovedkvarter i bispedømmet Cremona. På 1500-tallet var det et officium og en messe til hennes ære i Jaca. I Roma er det en kirke som er viet til henne. Hun ble formelt helligkåret ved at hennes kult ble stadfestet den 1. mai 1902 av pave Leo XIII (1878-1903). Hennes minnedag er 25. juni, Fiesta de Santa Orosia.

Det er uklart når Eurosia ble skytshelgen for de demonbesatte (los endemoniados) eller espirituados, som de kalles i dette området. Inntil 1947, da biskopen av Jaca forbød praksisen, ble de som var rammet av besettelse, brakt sammen i en prosesjon og fulgte et skrin med hennes relikvier.