Den hellige Erkengota av Faremoutiers (d. ~660)

Den hellige Erkengota (Ercongota, Ercongotha, Earcongota, Earcongotha, Erkongota, Eartongathe, Eatcongote, Artongate) var datter av kong Erkenbert (Erconbert, Ercombert, Earcombert) av Kent og hans hellige hustru Sexburga av Ely, senere abbedisse i Ely. Morens søstre var de hellige Etheldreda av Ely, Withburga av Dereham og Ethelburga av Faremoutiers, og deres halvsøster med samme mor var den hellige Sethrida av Faremoutiers. Erkengotas søster var den hellige Ermengild av Ely, og hennes brødre, som begge etterfulgte faren som konger, var Egbert (Ecgbert) I (664-73) og Lothar (Hlothhere) (673-85). Hennes oldefar var den hellige Ethelbert av Kent og oldemoren var den hellige Bertha (Tata).

Erkengota ble i ung alder nonne sammen med sine tanter Ethelburga og Sethrida i dobbeltklosteret Sainte-Fare i Faremoutiers (Farae monasterium) i Brie i Frankrike (Faremoûtiers-en-Brie), nær Meaux og ikke langt fra Chelles. Klosteret var grunnlagt rundt 617 av den hellige Fara (Burgundofara). Da hun døde i 657, overtok Sethrida som abbedisse. Men hun døde allerede rundt 660, og da overtok Ethelburga som abbedisse etter sin halvsøster. Hun startet å bygge en klosterkirke i Faremoutiers viet til de tolv apostler, men den var ikke ferdig da hun døde der i 664.

I motsetning til tantene ble Erkengota aldri abbedisse, men døde forholdsvis ung. Den hellige Beda den ærverdige gjengir tradisjoner om hennes visjoner og profetier, samt hvordan hun besøkte de aldrende nonnene for å si farvel og be om deres bønner mens hun fortalte om sin visjon hun hadde hatt av tre menn i hvite klær som kom for å frakte bort «gullmynten som var brakt hit fra Kent». Beda forteller også hvordan disse englene kom til klosteret i hennes dødsøyeblikk.

Erkengota døde rundt 660 i Faremoutiers. Hun ble gravlagt i kirken St Stefan like ved klosteret. Den balsamaktige lukten fra hennes grav tre dager senere ble sett på som en bekreftelse av hennes hellighet. Hennes vanlige minnedag har vært 7. juli sammen med hennes to tanter, i alle fall i England, hvor hun ikke synes å ha hatt noen egen kult. Det gamle Martyrologium Romanum nevner bare Ethelburga på den datoen. I Faremoutiers og Ely var Erkengotas fest den 21. februar, mens bispedømmet Meaux feiret henne den 26. februar. Dette antyder at hennes dødsdag eller himmelske fødselsdag, dies natalis, var rundt 23. februar, som er den datoen hun har fått i det nye Martyrologium Romanum (2001).