Den salige Frans Aranha (Francisco) ble født rundt 1551, trolig i Braga i Portugal. Han kom fra en velstående og fornem familie. Han kom til Goa i India rundt 1568 eller tidligere sammen med sin onkel, Gaspar de Leo Pereira, som var byens første erkebiskop. Der sluttet han seg den 1. november 1571 seg til jesuittene (Societas Iesu – SJ) som koadjutor eller legbror. En tid ble han stasjonert ved jesuittkollegiet i Cochin og deretter ved kollegiet St. Paulus i Goa.
Rundt 1577 sluttet han seg til misjonen i provinsen Salsette (Salcete) sør for Goa. Han var en dyktig arkitekt og var opptatt med å bygge og reparere kirker og misjonsbygninger. Han så alltid frem til den dagen han kunne bygge en kirke i Cuncolim, senteret for områdets motstand mot kristendommen.
Da den salige p. Rudolf Acquaviva kom til misjonen i juli 1583 som ny superior for misjonen i Salsette, samlet misjonærene seg i Verna for å legge planer om å omvende provinsens ikke-kristne. P. Rudolf gikk med på å besøke hver misjon og minnet misjonærene om at visekongen ønsket en kirke eller et kapell i alle provinsens 66 landsbyer, slik at folket skulle bli vant til nærværet av det kristne korset og til katolske seremonier. Til slutt ble det bestemt at visitasjonen skulle begynne i den sørligste landsbyen, Cuncolim.
Natten før de skulle reise til Cuncolim, møttes de fem salige jesuittene Rudolf Acquaviva, Alfons Pacheco, Antonius Francisco, Peter Berno og Frans Aranha i p. Antonius' misjon i Orlim, stasjonen nærmest Cuncolim. Om morgenen den 25. juli 1583, etter at de hadde feiret messe, dro de av sted til Cuncolim. Der led de martyrdøden samme dag (se De fem Salsette-martyrene).
Likene av de fem ble slengt i en brønn, men 2 ½ dag senere ble de berget og fraktet til misjonen i Rachol. Der ble likene, som ikke viste noe tegn på forråtnelse, gravlagt i kirken Vår Frue av Snøen. I 1597 ble martyrenes levninger overført til kollegiet St. Paulus i Goa. Deler av martyrenes legemer ble sendt til Europa på ulike tidspunkter. Martyrenes relikvier ble overført til katedralen i Gamle Goa i 1862.
I 1741 erklærte pave Benedikt XIV (1740-58) at deres død var å betrakte som et ekte martyrium. Imidlertid ble de 5 martyrene ikke saligkåret før den 30. april 1893 (dokumentet (Breve) var datert den 2. april) av pave Leo XIII (1878-1903) (gruppen «Den salige Rudolf Acquaviva og hans fire ledsagere»). Deres minnedag er dødsdagen 25. juli – tidligere ble de feiret den 27. juli. Jesuittene feirer dem den 4. februar. De kalles ofte Salsette-martyrene eller Cuncolim-martyrene.