Den hellige Finnian av Moville (~493-~579)

Den hellige Finnian (Finian, Finnén, Finnen, Fennin, Findbarr, Findbar, Vinnian, Vinnin, Winnin, Winin, Wynnin, Uinniau; lat: Vinnianus) eller Findbarr moccu Fiatach ble født rundt 493 (495), muligens ved innsjøen Strangford Lough i grevskapet Down, et av de seks grevskapene (av ni) i den nordlige provinsen Ulster i Irland som er en del av Storbritannia. Han skal ha vært sønn av Cairbre fra den kongelige klanen Dál Fiatach og hans hustru Lassara. Hans foreldre kan ha vært kristne. Navnet Finnian er basert på den latinske formen Vinnianus/Finnianus, som igjen kommer fra Finnio, en irsk adapsjon av en britisk hypokoristisk form (kjælenavn) som endte på -au/-aw. Den opprinnelige irske formen av navnet var Fionnbharr.

Finnian fikk sin utdannelse i Dromore av den hellige Colman, deretter i Nendrum (Noendrum) på det som nå er øya Mahee i Strangford Lough av den hellige Mochai (Mochaoi, Mochae, Mochoe, Mochay) (d. ca 493), en av de tidligste disiplene av den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig). Senere fortsatte han utdannelsen i det magnum monasterium («det store klosteret») som var grunnlagt av den hellige Ninian (ca 360-ca 432) i Whithorn i Galloway i Skottland. I dette dobbeltklosteret skal Finnian ha blitt innblandet i en form for skandale – angivelig var det en piktisk jente (prinsesse?) som var blitt forelsket i ham. Hagiografen Sabine Baring-Gould sier at jenta var Drustic, datter av kong Drust, som hersket fra 523 til 528. Finnian forlot da klosteret for å forårsake et rent brudd, og han dro til Roma, hvor han ble ordinert til prest.

To år etter sin prestevielse vendte Finnian tilbake til sitt hjemlige Ulster. Han bar med seg relikvier, en alterstein i marmor og tre runde juveler, som det ikke var sett maken til i Irland før. Men fremfor alt brakte han med seg ny latinsk bibeltekst fra Roma, nemlig den hellige Hieronymus’ versjon av de fire evangeliene og de fem mosebøkene (Vulgata), et oversettelsesarbeid Hieronymus hadde fullført i 404. Dette er trolig forklaringen på ordene av skoliasten til Oengus’ Félire, som skrev at han var den første som brakte evangeliet og Moseloven til Irland.

Rundt 550 (540?) grunnla Finnian en kommunitet i Moville (Mag mBili, Magh Bhile, Magh Bile, Maghbile) i grevskapet Down, nå Movilla i den protestantiske byen Newtownards (Baile Nua na hÁirde) i baroniet Ards Lower i grevskapet Down i den delen av den nordlige provinsen Ulster som tilhører Storbritannia. Navnet betyr «sletten med det gamle treet», og nær ruinene av klosteret finnes i dag et svært gammelt barlindtre av en enorm størrelse.

I klosteret i Moville vokste det frem en stor skole. Han besøkte Nathi, presten som var plassert av Finnian av Clonard i den vestlige provinsen Connacht, da han lå på dødsleiet, og han ga ham de siste riter. Noen av hans elever manglet mye på sin disiplin. En stakk ham med et spyd og såret ham, hvorpå Finnian forbannet ham: «Måtte fuglene i luften fortære ditt kjøtt, og måtte dine ubegravde ben ligge spredt på jordens overflate, og til helvete med din elendige sjel!»

Finnian grunnla også et annet kloster i Druim Fionn (nå Dromin) i grevskapet Louth i den østlige provinsen Leinster, og i begge klostrene ble den keltiske monastiske tradisjonen fulgt. Det finnes bevis for at Finnian skal ha forkynt på flere steder på veien tilbake fra Roma, inkludert Anglesey i Nordvest-Wales, hvor kirken i Llanfinnan menes å være hans grunnleggelse.

Det er vanskelig å si noe definitivt eller detaljert om Finnian av Moville. Ingen av de irske samlingene av helgenbiografier inneholder hans biografi – den eneste bevarte biografien er en kort tekst i John Tynemouths Nova Legenda Angliae fra 1300-tallet, utledet fra walisiske kilder. Det er interessant at verset om Finnian i den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire, eller Festilogium (Félire Óengusso) under 10. september sier at han kom til Irland «med [Skrift-] lov over det forblåste havet». Han beskrives der som en suí, som vanligvis betyr en skriftlærd. Denne henvisningen har fått mange til å mene at han var britisk, kanskje kom han fra en av de irske koloniene i Wales, og dro til Irland «over havet».

I Tallaght-martyrologiet, som er den kilden som Óengus brukte, er det to forskjellige notiser under 10. september: først Finnio maccu Fiatach og deretter Findbarr Maige Bili. Det er sannsynlig at Óengus arbeidet utelukkende ut fra den andre notisen, siden frasen maccu Fiatach ville ha antydet for ham at Finnian kom fra det som nå er grevskapet Down og dermed ikke kunne ha kommet til Irland over havet. Han bruker også den fulle navneformen Findbarr snarere enn kjælenavnet Finnio.

På begynnelsen av 800-tallet kan irske lærde derfor ha hatt vanskeligheter med å forsone to skikkelser som grunnlegger av Moville: Den ene var medlem av den lokale herskergruppen Dál Fiatach, mens den andre var en utenlandsk skriftlærd. I genealogiene tilskrives Finnian til og med den samme grenen av Dál Fiatach som Díchu mac Trichim av Saul. Selvsagt kan disse to skikkelsene forsones, enten ved å anta at den utenlandske skriftlærde ble adoptert inn i Dál Fiatach (full adopsjon var anerkjent i irsk lov), eller ved å anta at en mann fra Ulster hadde reist utenlands for å få sin utdannelse.

To tidligere bevis gir ytterliggere vekt til disse mistankene. For det første kalles Finnian i hans nekrolog (høyst sannsynlig fra annalene fra Iona) for Vinnianus episcopus. Forbokstaven V snarere enn F antyder en mann fra Bretagne snarere enn en ire. Nekrologen kaller ham også «sønn av en etterkommer av Fiatach», men dette er trolig en senere tilføyelse i nekrologen og involverer en omtolkning av maccu som macc uí.

For det andre gir Kolumba av Ionas biograf Adomnán av Iona Kolumbas lærer tre navneformer: Findbarr, Finnio og Vinnianus, og han bruker dermed det fulle irske navnet, et irsk kjælenavn og en latinsk versjon av et britisk navn. Dersom ikke en unødvendig forbedring er foretatt av Adomnáns tekst, var denne Findbarr fortsatt i live som en gammel mann i 563, noe som gjør at han ikke kan identifiseres med den hellige Finnian av Clonard (Finnián mac Findloga), som døde i den store pesten i 549 eller 551. Dette kaster tvil over påstanden i biografien om Finnian av Clonard om at Kolumba hadde vært hans elev.

Dette spørsmålets spesielle interesse ligger delvis i det lyset som eleven Kolumbas lærdom, understreket av Dallán Forgaills Amra Choluim Chille, indirekte kan kaste over lærerens lærdom. Den hellige Kolumban av Bobbio refererer i et av sine brev til den hellige pave Gregor I den store (590-604) rundt år 600 til en korrespondanse mellom Vennianus auctor (en variant av Vinnianus) og den hellige Gildas den Vise. Siden Kolumbans tid i klosteret Bangor, noen få kilometer nord for Moville, trolig overlappet med de siste årene av Finnians liv, er det plausibelt å anta at Gildas’ korrespondent var den hellige i Moville, og dette er første gang Finnian nevnes. En annen sterk mulighet er at Finnian var den Vinnian som skrev en botsbok (pønitentiale) utledet fra den britiske tradisjonen med botsbøker, for eksempel Gildas’ pønitentiale, og deretter brukt av Kolumban. Resultatet er dermed at Finnian trolig var britisk, at hans lærdom delvis var utledet fra Britannia og ble reflektert i varige britiske kontakter, at han var Kolumbas lærer og influerte Kolumban og endelig at han gjorde Moville til en av de betydeligste biskoppelige kirkene i Ulster. Han var i tilfelle den siste store britiske misjonæren i Irland på 500-tallet.

En fullstendig forskjellig teori ble i 2001 fremmet av den amerikanske keltiskeksperten Thomas Owen Clancy. Han mener at Finnian var den samme som Ninian, og at forvirringen skyldes en skrivefeil fra en skriver på 700-tallet (Thomas Owen Clancy, The real St Ninian, i Innes Review, 52 (2001), s 1-28).

En gang hadde Finnian en krangel med Tuathal Maelgarbh, konge av Irland (533-544), om en heller liten sak. Han hadde bedt kongen om smør til lampen som hans disipler brukte til å lese om kvelden, noe kongen avviste. Da forbannet Finnian ham og dømte ham til en blodig død, myrdet av en av sine egne tjenere. Og det gikk til som han hadde sagt, for Tuathal ble drept i 544, ifølge legenden på samme dag som han ble forbannet. Hvis det er riktig, må Finnian ha kjent til konspirasjonen mot ham fra Diarmidh, sønn av Fergus Cearbhal, som hadde hisset opp sin lærer Maelmor til å myrde kongen, noe han gjorde i Grellach Eilti i Oksefjellene i Sligo. Ved ikke å avsløre komplottet oppnådde Finnian Diarmidhs gunst da han besteg tronen etter mordet på Tuathal.

Det er flere uklare detaljer i historien om Finnian av Moville. Han blir for eksempel kalt biskop, men det finnes ikke noe bevis på at han faktisk ble bispeviet. I Irland og andre steder blir han noen ganger feilaktig identifisert med den hellige Frigidian eller Frediano, som æres i Lucca i Italia, og skal ha vært en ire fra Ulster.

Ifølge det gamle Aberdeen-breviaret Breviarium Aberdonense dro Finnian til Skottland, hvor han gikk i land i Cunningham. Snart etter nådde han elven Garnoch, og han ga en gutt ordre om å fange noe fisk til middag. Men da gutten ikke fikk noe fisk, forbannet Finnian elven og sa at ingen noen gang skulle få fisk der. Da forlot elven sitt gamle løp og tok en helt annen retning. Denne historien har oppstått for å forklare det faktum at elven virkelig skiftet løp. Etter dette dro Finnian til Holywood i Dumfries, hvor han grunnla et kloster som ble underlagt hans hovedkloster i Moville. Der satte Finnian opp et kors til ære for den hellige Brigida av Irland. Det er mulig at noen dedikasjoner i Skottland er hans, men han blandes også sammen med Finnian av Clonard. «Vinnians botsbok» blir noen ganger hevdet å være Finnian av Movilles, noen ganger Finnian av Clonards.

Mirakelhistoriene er også egnet til må skape forvirring. En forteller om hvordan Finnian endret et elveløp slik at den kunne nå en mølle som munkene hadde bygd nær klosteret. Nøyaktig den samme historien fortelles om Frigidian, noe som er brukt som bevis av dem som mener at de er en og samme person. Det kan imidlertid også være en tilfeldighet, for historien fortelles om flere helgener og er en del av skotsk hagiografisk tradisjon.

Den nest eldste henvisningen til Finnian er i den hellige Adomnán av Ionas (ca 627-704) biografi fra kort før år 700 om sin store forgjenger, den hellige Kolumba av Iona (ca 521-97). Der heter det at mens grunnleggeren av Iona «skaffet seg kunnskap om den hellige skrift» fra en eldre biskop ved navn Finnian (alias Fionnbharr), utførte han sitt første mirakel ved som Kristus å forvandle vin til vann.

Det finnes mange referanser til Finnians kjærlighet til bøker. En av hans elever (i 543) skal ha vært Kolumba, men historien om deres krangel om en uautorisert avskrift kan godt være fiksjon. Historien forteller at Kolumba elsket lærdom og bøker og gjorde mange anstrengelser for å få tak i manuskripter, og han tilbrakte mye av sin fritid med å lage vakre håndskrevne kopier av viktige bøker. Blant de mange dyrebare bøkene som Finnian av Moville hadde brakt med seg tilbake fra Roma, var den første kopien av Hieronymus’ psalter som nådde Irland. Kolumba lånte det og stengte seg inne i kirken en hel natt og laget en kopi for eget bruk. Han ble oppdaget av en annen munk som kikket gjennom nøkkelhullet og rapporterte det han så til Finnian. Superioren krevde da å få kopien, ettersom det fantes så få bøker på den tiden. Kolumba nektet å gi den fra seg, og saken ble forelagt kong Diarmaid, overherre over Irland. Han avgjorde til Finnians fordel med dommen: Le gach buin a laogh, «Til enhver ku hennes kalv», som betydde «til hver bok dens sønne-bok» [= kopi]. Kolumba måtte levere kopien tilbake.

Legenden forteller at denne krangelen førte til et blodig slag, men det skyldtes en annen episode. For Kolumba fikk snart en alvorligere grunn til å gå mot kong Diarmaid. Da en mann ved navn Curnan (Curnán), sønn av kong Áed mac Echach av Connacht (d. 575), såret en motstander dødelig i en hurling-kamp (et hockey-lignende spill), tok han tilflukt hos Kolumba. Diarmaids menn rev Curnan løs fra Kolumbas beskyttende armer og drepte ham, og med det krenket de retten til asyl på hellige steder. Kolumba søkte støtte hos sine slektninger blant Cenél Conaill og Cenél nEógain i klanen Uí Néill, og dermed brøt det ut krig mellom dem og kong Diarmaids tilhengere. I det blodige slaget ved Cooldrevne (Cooldrevny, Cúl Dreimne, Cúl Dreimhne, Cuil Dremne, Cuildremhne, Cuildreimhne) nær Ben Bulben i dagens grevskap Sligo i provinsen Connacht i 560 eller 561, ble 3.000 drept, og slaget ble vunnet av Kolumbas klan.

På grunn av den feilaktige forbindelsen med den kopierte boken kalles slaget ofte «Bokslaget» (The Battle of the Books), og boken ble senere kjent som Cathach eller Battler, «Slagboken» (The Book of the Battles). Boken er en kopi av Salmenes bok (Psaltair) fra sent 500-tall som altså godt kan ha vært skrevet av Kolumba selv. Den er det eldste bevarte eksemplet på irsk majuskelskrift. Boken ble æret i kirker, men også brukt både under visitasjoner og båret i slag av Kolumbas slekt Cenél Conaill (klanen O’Donnells) som en påminner om Kolumbas makt. Boken ble senere innbundet i tre av Cathbar O’Donnell i 1084, og deretter fikk den på 1300-tallet en ytre innbinding i sølv og bronse, utstyrt med helgenfigurer. Cathach var så høyt æret at familien MacGroarty var arvelige voktere av boken, før den i 1802 gikk over til Sir Neal O’Donnell i grevskapet Mayo. Det som er igjen av Cathach, kan i dag ses i The Royal Irish Academy i Dublin sammen med innbindingen som omga den.

De fleste irske biografiene holder Kolumba ansvarlig for det fryktelige blodbadet i slaget ved Cooldrevne. En synode i Telltown (Tailtiu, Tailltiu, Taillten) mellom Kells og Navan i grevskapet Meath vedtok å refse ham for dette, og refsen ville ha blitt fulgt opp med en ekskommunikasjon hvis ikke den hellige Brendan Sjøfareren (av Clonfert) hadde grepet inn. Men Kolumbas egen samvittighet plaget ham, og han snakket med sin skriftefar, den hellige Molaise av Devenish (d. 563). Han ga Kolumba en streng bot for å sone for denne udåden, nemlig å dra i eksil fra sitt eget land og prøve å omvende like mange menn for Kristus som dem som ble drept i slaget ved Cuil Dremne, og aldri mer å se sitt fødeland. Etter å ha vandret rundt i Irland i to år, forlot Kolumba sitt fedreland i det andre året etter slaget, trolig i 563 (565?). Han elsket Irland av hele sitt hjerte og hatet å skulle forlate det, men gjennom sitt eksil la han grunnlaget for omvendelsen av Britannia.

Finnian døde rundt 579 etter langvarig sykdom. The Annals of Ulster og The Chronicon Scotorum sier 579, mens The Annals of Innisfallen sier 580. Noen kilder opererer med 589 som dødsår. Den skotske tradisjonen sier at Finnian døde i Cunningham, på et sted som ble kalt Kilwinning, ettersom Finnian i Skottland er kjent som Winnin. Capgraves Nova Legenda sier at Finnians legeme ble brakt til Skottland og gravlagt i Kilwinning i Ayrshire, men Moville hevdet også å ha hans grav. Hans minnedag er 10. september, men han ble også minnet den 11. februar. Klosteret i Moville ble plyndret av vikinger i 824 og ble reetablert på 1100-tallet av augustinerkanniker.

Finnian av Moville står på noen varianter av listen som kalles «De Tolv apostler av Irland» (Erin), som er en liste over irske helgener som angivelig skal ha fått sin opplæring av Finnian av Clonard. Imidlertid er det ikke bevist at alle i virkeligheten var Finnians elever. Noen av dem levde før Finnians tid, noen fikk sin opplæring andre steder og Clonard hadde heller ikke noe slikt monopol på å produsere viktige munker og apostler som denne lokale tradisjonen hevdet. På denne tiden var det ikke uvanlig at munker dro videre til andre klostre og dermed hadde flere enn én lærer. Utdannelsen av helgener som levde mye senere, ble også senere kreditert Finnian. Det er også snakk om mer enn tolv personer, for listene har flere varianter. Finnian av Moville nevnes som sagt i noen av disse variantene, men han står ikke på de vanlige listene over de tolv.