Den hellige Gregor (ru: Grigorij; Григорий) levde på 1100-tallet i Russland. Han ble munk i De nære hulene i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Gregor var ikonograf (ikonmaler) og en kollega av den hellige Alypius. I «Beretninger om de hellige ikonografene» fortelles det at han malte mange undergjørende ikoner over hele Russland. I niende ode av kanon i liturgien for fedrene fra De nære hulene kalles han «en bysantiner». Dette betyr trolig at han var blant de ikonografene som var kommet fra Konstantinopel til Kiev for å utsmykke den store kirken i klosteret, viet til Guds mors innsovning. Hans relikvier hviler i De nære hulene, men noen av dem befinner seg i katedralen hagia Sofia i Kiev.
Hans minnedag er 8. august. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».