Den hellige Herebald av Tynemouth (d. ~731)

Den hellige Herebald ble født på 600-tallet i Nord-England. Han var en av elevene til den hellige John av Beverley, biskop av Hexham (687-705) og senere av York (705-17). John var spesielt opptatt av utdanningen av studenter, som han selv personlig tok ansvaret for. Ved siden av Herebald skal hans lille flokk av studenter ha inkludert den hellige Beda den Ærverdige, som han presteviet, den hellige Bercthun, senere abbed av Beverley, og den hellige Wilfrid den Yngre eller «den Andre» (for å skjelne ham fra den første Wilfrid av York), Johns etterfølger som biskop av York i 717.

Klosteret Tynemouth sies å ha blitt grunnlagt av den hellige kong Osvald av Northumbria (634-42), selv om noen autoriteter nevner grunnleggelsen i forbindelse med kong Egfrid av Northumbria (670-85). Det er imidlertid kjent at Herebald var abbed der på begynnelsen av 700-tallet. Klosteret ble plyndret av danskene tre ganger før og under regjeringstiden til kong Athelstan av England (924-39). Mens Herebald var abbed av Tynemouth, ble den tidlige delen av Symeon av Durhams historie om kongeriket skrevet. Han døde en gang etter 731.

Beda ble fortalt av abbed Herebald av Tynemouth at da han var ung, ble han helbredet av den hellige Wilfrid av York, som da var biskop av Hexham, etter at han ble skadet mens han kappløp sin hest på en «jevn og tørr vei» de hadde kommet over på en reise. Denne ene hendelsen gir en rekke detaljer: munker og legmenn som reiste sammen, en biskop som gir en ung mann den kostbare gaven en ridehest er, prester som blir fjernet fra embetet for å være «tungnemme» og «ute av stand til å utføre embetshandlingene katekisme og dåp», tilgjengelige leger som kan lege og forbinde brudd på hodeskallen, og til og med nærværet av en viam planam et amplam, «en jevn og tørr vei», som viser at de romerske veiene hadde overlevd og fortsatt var pålitelige.

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: Apud Tinemutham, S. Oswinus rex et martyr, et S. Herebaldus abbas eiusdem loci («I Tynemouth, St. Oswin, konge og martyr, og St. Herebald, abbed av samme sted»).1

Herebalds gravsted bevitnes ikke av noen andre kilder, og dette er også det eneste stedet han kalles helgen. Vi kjenner ingen minnedag.