Den salige Hugo (fr: Hugues) ble født en gang på 1000-tallet i Frankrike. Han var en slektning og nær venn av den hellige Bernhard av Clairvaux (ca 1090-1153), og sammen trådte de i 1112 inn i cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) i moderhuset i Cîteaux under den tredje abbeden, den hellige Stefan Harding (1059-1134). Bernhard trådte inn sammen med 31 ledsagere, og det ble straks behov for å grunnlegge ny klostre. De fire eldste klostrene i cistercienserordenen etter moderhuset Cîteaux kalles de fire primærklostrene La Ferté (1113), Pontigny (1114), Clairvaux (1115) og Morimond (1115).
Både Hugo og Bernhard skulle bli primærabbeder. Stefan sendte Hugo i 1114, kort etter hans løfteavleggelse, for å grunnlegge og bli abbed for cistercienserklosteret i Pontigny, og Bernhard ble sendt for å grunnlegge Clairvaux i 1115. Klosteret Pontigny lå ved bredden av elven Serain, i dagens bispedømme Sens i departementet Yonne. Hildebert (eller Ansius), en kannik fra Auxerre, anmodet Stefan Harding om å grunnlegge et kloster på dette stedet han hadde plukket ut. Stefan sendte i 1114 tolv munker under Hugos ledelse. Helligheten i deres liv tiltrakk seg snart et stort antall menn, slik at det under de første abbedene, Hugo og Guichard av Beajeu (1136-66), ble det grunnlagt 22 datterklostre. Hugo var abbed i Pontigny i 22 år. Han ble ofte utnevnt til dommer eller delegat i kirkelige affærer.
I 1137 ble han valgt til biskop av Auxerre – den andre cistercienserabbed som ble opphøyet til den biskoppelige verdighet, etter Peter av Tarentaise den eldre i 1124. Året etter (1138) skulle enda to cistercienserabbeder bli biskoper, den hellige Guarinus av Sion og erkebiskop Baldvin av Pisa. Som biskop nøt Hugo ry for tålmodighet og klokskap. Han hadde en spesiell gave for gjestfrihet. Bernhard, som han korresponderte med, ga ham fire ganger tittelen hellig i sine verker.
Hugo døde i 1151 og hans minnedag som salig er 10. oktober.