Den salige Peter (fr: Pierre) ble født en gang i andre halvdel av 1000-tallet i Frankrike. Han trådte inn i cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) som en av de første munkene i Cîteaux, og han var en venn av de hellige Stefan Harding, Robert av Molesme og Bernhard av Clairvaux. I 1113 var Peter med blant grunnleggerne av klosteret La Ferté i søndre Burgund, det første av Cîteaux' første fire store datterhus (La Ferté, Pontigny, Clairvaux og Morimond). La Ferté ble stengt i 1791. Peter ble først prior og senere ble han klosterets tredje abbed.
Fra La Ferté grunnla Peter to datterklostre i Piemonte, i 1120 klosteret Tiglieto (lat: Teletum) i bispedømmet Acqui, og fire år senere Lucedio i bispedømmet Vercelli. Tiglieto ble det første cistercienserklosteret utenfor Frankrike og det første i Italia.
Peter ble i 1124 valgt til erkebiskop av Tarentaise, en avsidesliggende fjellregion rundt Moûtiers i det som nå er departementet Savoie i regionen Rhône-Alpes i det sørøstre Frankrike. Erkebispedømmet ble oppløst i 1801, men reetablert i 1825 som bispedømmet Tarentaise. I 1966 ble det slått sammen med bispedømmene Chambéry og Saint-Jean-de-Maurienne til erkebispedømmet Chambéry, Maurienne et Tarentaise.
Peter var den første cistercienser som ble biskop. Hans suffraganbispedømmer var Aosta og Sion (Sitten), selv om de var atskilt med fjellene i Alpene. I sin nye rolle fornektet ikke Peter sin iboende enkelhet i livet, og han fortsatte å bære ordensdrakt og observere den strenge regelen fra Cîteaux, preget av faste og våkenetter i bønn. Han deltok i 1130 på i konsilet i Étampes, hvor han undertegnet aktene som erklærte troskap til pave Innocent II (1130-43) og dermed avviste motpave Kletus II (1130-38).
Blant erkebiskopens mange initiativer var at han bidro til å grunnlegge det berømte cistercienserklosteret Tamié (mons qui stat medius). De første dokumentene ble undertegnet i 1132, da stedets herskere, brødrene Chevron, ga ham dalen Tamié som forbandt Isère-dalen med dalen rundt Lac d'Annecy. Tamié lå i grevskapet Savoia og erkebispedømmet Tarentaise, men rett på grensen til grevskapet og bispedømmet Genève. Klosteret ble bygd i et trangt pass for å tjene som husly for pilegrimer og reisende. Til den første abbeden der utnevnte han en munk som også het Peter, og han skulle bli erkebiskop Peters andre etterfølger som den hellige Peter av Tarentaise (1142-74). Peter den eldre innførte også kongregasjonen regelbundne kanniker (CanReg) i sitt bispedømme.
Erkebiskop Peter døde i 1140 og fikk en verdig grav i katedralen i Moûtiers. Biskop Benedikt Theofilus gjennomført en undersøkelse av hans relikvier i 1636, men dessverre ble de spredt i den franske revolusjonens raseri. Han minnes som salig av cistercienserne med minnedag 29. juni (Menologium Cisterciense). Kilden santiebeati.it har 6. mai som minnedag. For å skjelne ham fra hans etterfølger, kalles han gjerne Peter I eller Peter den eldre. For å øke forvirringen ytterligere har vi også den salige dominikaneren Peter av Tarentaise (Pierre), som i fem måneder og én dag satt på Peters stol som den salige pave Innocent V (januar-juni 1276) – den første dominikanerpaven.