Den hellige Jakob (ru: Jakov; Яков) ble født tidlig på 1300-tallet et sted i Russland. Ifølge lokal tradisjon mottok han den monastiske tonsuren som munk i klosteret Kopyrsk ved elven Ukhtoma, en sideelv til elven Nerl. Dette stedet lå åtte mil fra Rostov Velikij («store Rostov»), en gammel by i Jaroslavl oblast nord for Moskva, som ikke må blandes sammen med byen Rostov ved Don, som ble grunnlagt på 1700-tallet. I en lang periode var Jakob hegumen (abbed) i dette klosteret.
På grunn av Jakobs dydige liv og kjærlighet til utdannelse ble han i 1385 utnevnt til biskop av Rostov mens Pimen var metropolitt av Moskva (1382-84) og den hellige Demetrius Ivanovitsj Donskoj (ru: Dmitrij) (1350-89) var storfyrste av Moskva (1359-89). Men i forsvaret av en kvinne som var dømt til å henrettes, fulgte Jakob Herrens eksempel og ba den som var uten synd å kaste den første stein på henne (Joh 8,7), og deretter sendte han henne bort for å gjøre bot. Dette gjorde fyrsten og adelen i Rostov rasende, så de kastet Jakob ut av Rostov.
Jakob forlot byen og dro til Nerosjøen, hvor han bredte sin bispekappe (mantija) ut på vannet, og etter å ha gjort korsets tegn, seilte han av gårde på den som med en båt, ledet av Guds nåde. Jakob reiste halvannen kilometer fra byen og drev i land på stranden på stedet for sitt fremtidige kloster. Fyrsten og folket angret det de hadde gjort og ba biskopen om tilgivelse. Han tilga dem villig, men han vendte aldri tilbake.
På bredden av Nerosjøen, på det stedet hvor den hellige Leontius av Rostov hadde levd som munk, bygde Jakob seg i 1389 en celle og en liten kirke til ære for «Jomfruens Unnfangelse ved den hellige Anna», noe som var begynnelsen på Unnfangelsesklosteret-St. Jakob. Der døde Jakob den 27. november 1392. Klosteret fikk senere navnet Frelseren-St. Jakob (Spaso-Jakovlevskij), ofte med tillegget St. Demetrius, etter relikviene til den hellige Demetrius av Rostov, som hviler der. I klosteret var det tre kirker: katedralen Jomfruens Unnfangelse ved St. Anna, kirken St. Jakob av Rostov og kirken til ære for Demetrius av Rostov. Jakobs relikvier hvilte under en gravstein i katedralen.
Det finnes en historie om at Jakob kjempet mot det ikonoklastiske kjetteriet til en viss Markian, som opptrådte i Rostov på slutten av 1300-tallet. Men Jakobs eldste biografier nevner ingenting om dette, og selv ikke den store og hellige hagiografen Demetrius av Rostov var klar over dette. Nyere biografer har hentet materiale fra liturgien for Jakob, men liturgien, som er bevart i manuskripter fra 1500-tallet, ble samlet ved å låne fra liturgien for den hellige Bukolos av Smyrna, som kjempet mot kjetteren Markian i det første århundret, og fra liturgien for den hellige Stefan av Sudak (Surozj), som kjempet mot den ikonoklastiske keiser Konstantin Kopronymos (741-75).
Jakobs minnedag er dødsdagen 27. november. Feiringen av en synaxis (fellesfest) for de hellige fra Rostov og Jaroslavl i Russland den 23. mai ble etablert den 10. mars 1964 etter resolusjon fra patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i Den russisk-ortodokse kirke.